Elvis Aaron Presley (1935–1977) var en amerikansk sanger og skuespiller.
Han regnes som den første underholdningsartisten som i kommersiell skala kombinerte vestlig ungdomsopprør med populærkultur. Med tilnavnet «The King of Rock and Roll», eller kun «The King», anses han som arketypen på en popstjerne. Det er beregnet at Elvis Presley har solgt nærmere to milliarder plater verden over, og han er følgelig i særklasse tidenes mest solgte plateartist selv om beregningene spriker noe. Presley har blitt innvotert i fire æresgallerier; rockens (1986), countrymusikkens (1998), gospelmusikkens (2001) og rockabillyens (2007). Dokumentar-filmen Elvis – On tour (1972) fikk Golden Globe-prisen.
I perioden 1956–1965 var plate- og filminnspillingene betydelige kassasuksesser. Dalende publikumsinteresse for filmene ble i slutten av 1960-årene avløst av omfattende turnévirksomhet som viste Presley som en karismatisk sceneartist. Presley gjenerobret i tillegg country-markedet i USA med en rekke plater innen sjangeren. Stort arbeidspress og høyt forbruk av sterke legemidler, resulterte etter hvert i skrantende helse. Om ettermiddagen 16. august 1977, bare timer før han skulle i gang med en ny turné, ble han funnet bevisstløs i sitt hjem Graceland. Etter iherdige gjenopplivningsforsøk ble han erklært død som følge av hjertestans.
I tillegg til hans enorme suksess i sine leveår, har ettertiden vist en vedvarende interesse for Elvis Presleys liv og musikk. Hans hjem i Memphis er i dag museum og besøkes årlig av over . I en stor avstemning i Time Magazine i året 1999 ble Elvis utpekt som det 20. århundrets mest betydelige navn. På plassene etter kom Adolf Hitler, Yitzhak Rabin, pave Johannes Paul II og Martin Luther King. Magasinet Q har utpekt hans «That's All Right (Mama)» som populærmusikkens mest betydningsfulle innspilling.
Familie Presley ble født den 8. januar 1935 i Tupelo i Mississippi inn i en fattig sørstatsfamilie som sønn av den 18 år gamle Vernon Presley og 22 år gamle Gladys Presley. Elvis var den ene av et enegget tvillingpar, men broren Jessie Garon Presley som ble født 35 minutter før Elvis, var dødfødt; Elvis vokste derfor opp som enebarn. Han fikk mellomnavnet Aaron, til ære for tvillingbroren. Elvis var glad i sine foreldre og kom aldri helt over sorgen da Gladys døde.
Familien Presley bodde i Old Saltillo Road i småbyen Tupelo, Mississippi, frem til 1948 da dårlig økonomi fikk dem til å flytte til Memphis. Familien var pinsevenner, og Elvis gikk ofte på møter i ulike menigheter. Han uttalte flere ganger at han lærte mye om sceneopptreden av predikantene i pinsebevegelsen. Den 1. mai 1967 giftet Elvis seg med Priscilla Ann Beaulieu, som han hadde møtt i Gothestrasse 14 i Vest-Tyskland på en fest mens han var i militæret i slutten av 1950-årene. Nøyaktig ni måneder senere fikk de sitt eneste barn, datteren Lisa Marie Presley. I oktober 1973 ble Elvis og Priscilla skilt. Lisa Marie ble boende hos sin mor, mens Elvis fikk besøksrett.
Karriere De første årene Elvis Presley var svært sky som barn og sterkt knyttet til sin mor. Tenårene var vanskelige, han hadde få venner på skolen og ble mobbet for sin spesielle klesstil. Han ble av mange jevnaldrende ansett som litt sær. Bare på ett område utmerket han seg: han viste tidlig talent for sang og musikk. Foreldrene sparte sammen penger og gav ham en gitar, og han lærte å spille piano i menigheten der Presley-familien vanket. Da han var 10 år, kom han på andreplass i talentkonkurransen Mississippi-Alabama Fair and Dairy Show. Han sang «Old Shep» – en sørgmodig ballade om en gutt og hunden hans.
Presley var en ivrig radiolytter og ble påvirket av rhythm and blues, men også av country og gospelmusikk. I 18-årsalderen livnærte han seg ved å kjøre lastebil for Crown Electrics mens han studerte til å bli elektriker. Han kjørte ved flere anledninger i 1953 forbi et skilt utenfor Sun Records hvor det sto «Innspilling av plate: $4». Han besluttet å gjøre et forsøk. Platen hadde to sanger: «My Happiness» og «That's When Your Heartaches Begin». Denne prøveplata av acetat ble tatt med til bestemora til en venn av Elvis, Ed Leek. Selv hadde Elvis og familien ikke platespiller, så han måtte til andre for å høre plata si. Dermed kan en slå hull på myten om at plata skulle være en bursdagsgave til mora. Ut fra det en nå vet, hørte aldri Gladys disse innspillingene. Elvis og Ed hørte sikkert noen ganger på plata, før Elvis dro hjem, og så vidt en vet, hørte Elvis aldri disse innspillingene igjen.
Da Eds bestemor døde i 1980-årene, ble plata funnet igjen i dødsboet hennes. 10. oktober 1988 bekreftet Marion Keisker, som jobbet i Sun studio og lot Presley spille inn denne plata, at dette var den autentiske plata, innspilt sommeren 1953. I april 1989 signerte Ed Leek og Sun Entertainment Corperation en avtale om å utgi innspillingene, mens Ed Leek fremdeles satt på eierrettighetene til plata. Tekniker Allen Stoker mastret plata ned på bånd på Country Music Foundation i 14. og 15. september samme år. Lyden ble renset, men ikke noe annet ble gjort, som pålegging av mer musikk eller annet. Første gang «My Happiness» ble gitt ut, var på The Great Performances i 1990.
Sun Studios, 1954–1955 Den 4. januar 1954 kom Presley tilbake til Sun Studios for å spille inn enda en plate. På den la han «I'll Never Stand In Your Way» og «It Wouldn't Be The Same Without You». Også denne privatinnspillingen er senere kommet til rette og utgitt offisielt. En ansatt i Sun Records, Marion Keisker, hørte ham synge igjen, og forsto at gutten hadde en stemme utenom det vanlige. Han ble senere karakterisert som «den hvite mannen med den svarte stemmen». Hun mente at platedirektøren Sam Phillips burde høre ham; Phillips likte det han hørte, og sommeren 1954 satte han Presley sammen med et par musikere han hadde i stallen – Scotty Moore (gitar) og Bill Black (bass). I månedsskiftet juni/juli møttes de første gang, og 5. juli gikk de i studio. Etter en lang stund med mer eller mindre mislykkede forsøk på ballader, tok de pause. I løpet av pausen startet Elvis på Arthur Crudups «That's All Right (Mama)» med både sang og hardtslående gitarspill. Bill Black slengte seg etter hvert på sin kontrabass og Scotty Moore måtte bare bli med han også. Sam Phillips kom løpende inn i studio og lurte på hva de holdt på med; «Vet ikke» svarte Scotty Moore. «Fortsett med det!» lød beskjeden fra Phillips som løp tilbake til kontrollrommet og satte i gang båndopptakeren. Noen minutter senere var låta i boks. En dag eller to etterpå spilte de også inn «Blue Moon of Kentucky». Ergo hadde Presley countryfisert en blues-låt og bluesifisert en bluesgrass/country-låt – en nøkkel til suksessen var klar. Den 19. juli 1954 ble singelen «That's All Right (Mama)»/«Blue Moon of Kentucky» sendt ut på markedet. Dette var ikke den første innspillingen av det som senere ble kalt rockabilly, men det har i etterkant (senest i 2005) blitt karakterisert som den viktigste rockeplata som er innspilt. Elvis Presley & The Blue Moon Boys ble etter hvert svært populære, og fikk i oktober 1954 være med i radioshowet Louisiana Hayride. Det var i forbindelse med dette programmet at Presley traff «oberst» Tom Parker som senere ble hans manager. Samarbeidet med Parker skulle vare livet ut. Mange ser på dette som en artistisk ulykke for Elvis fordi denne manageren – etter manges mening – viste liten evne til fornuftig langtidsplanlegging og tilhørende karrierebygging over tid.
Tom Parker het egentlig Andreas Cornelis van Kuijk og var nederlender, født i Breda. Han tok seg ulovlig inn i USA og endret navn. I hjemlandet var han mistenkt for drapet på Anna van den Enden.Dennis Fossen: «Presleys mangager; slapp han unna med mord?», 26. juni 2022 Fra 1956 til Presleys død i 1977 var Parker manageren hans, men nektet å reise utenfor USA.[https://www.pressreader.com/uk/daily-mail/20220623/282011856035992 Did manager get away with murder?] Daily Mail, 23. juni 2022
Presleys plateinnspillinger er på Sun Records har fått legendestatus for den kreativiteten og nyskapningen som preger musikken. Kjente innspillinger fra Sun-tiden er blant andre «Good Rockin' Tonight», «Milcow Blues Boogie», «Baby Let's Play House» og «Mystery Train». Hans femte og siste singel hentet fra Sun-innspillingene var «I Forgot to Remember to Forget». Vinteren 1956 krøp den helt opp til topp-plassering på country-listen i USA.
Samtidig og i etterkant med Elvis Presley hadde Sun artister som Johnny Cash, Jerry Lee Lewis og Carl Perkins i studioet. Denne gjengen ble for øvrig kalt The Million Dollar Quartet da de fire var samlet i Sun studio. Den 4. desember 1956, gjorde de en del uformelle innspillinger som er utgitt på plate.
Gjennombrudd, 1956–1958 I november 1955 var Presley blitt for stor for lille Sun, og Sam Phillips gikk med på å selge Presley og alle sangene hans til RCA Victor for amerikanske dollar. Selv mottok han amerikanske dollar for å skifte selskap. Men samtidig inneholdt avtalen en klausul om redusert royalties for Presley i en periode, slik at det på mange måter kan sies at Elvis selv kjøpte seg fri fra sitt gamle plateselskap. Likevel var avtalen såvidt god at Elvis raskt ble den mest betalte artisten noensinne. Presleys studioband i RCA besto hovedsakelig av de opprinnelige musikerne: Scotty Moore, Bill Black og D. J. Fontana på trommer. D.J. Fontana hadde begynt å spille for Presley på live-opptredener i Sun-tiden, men ble først fast fra RCA-tiden. Etter hvert ble The Jordanaires fast backinggruppe på vokalsiden. I studio var det blant annet Steve Sholes og Chet Atkins som styrte spakene ved innspillingen. Flere kjente musikere var innom studio og bidro til å skape den såkalte «Elvis-sound'''en». Eksempelvis kan nevnes Floyd Cramer (piano) og Boots Randolph (saksofon). Overgangen til RCA sammenfalt med Presleys virkelige internasjonale gjennombrudd. Med lanseringen av kjempehiten «Heartbreak Hotel» ble Elvis Presley en verdenssensasjon nærmest over natten. Men suksessen var delt. I en del konservative kretser ble han ansett som en trussel mot god moral og musikksmak. Hans utfordrende TV-opptredener var kontroversielle i samtiden. Han ble betegnet som en opprører; idolisert av ungdommen, uglesett av foreldregenerasjonen.
I perioden 1956–1959, selve gullalderen for rock'n'roll, dominerte Presley hit-listene med den ene suksessen etter den andre: «Heartbreak Hotel», «Blue Suede Shoes», «I Want You I Need you I Love You», «Hound Dog», «Don't Be Cruel», «Love Me Tender», «Love Me», «Too Much», «(Let Me Be Your) Teddy Bear», «All Shook Up», «Jailhouse Rock», «Wear My Ring Around Your Neck», «Hard Headed Woman», «King Creole», «One Night», «I Got Stung», «A Fool Such As I», «I Need Your Love Tonight» og «A Big Hunk o'Love». I en rekke tilfeller var begge sider av singelplatene inne på topp 10-listen samtidig, noe som gjorde at han er registrert med færre førsteplasser enn det som salgstallene egentlig skulle tilsi. Denne tendensen avtok etter hvert, men også i 1960-årene var der eksempler på at delt oppmerksomhet mellom A- og B-side fratok ham en opplagt førsteplass, som i tilfellene «Little Sister»/«His Latest Flame» og «Can't Help Falling in Love»/«Rock-A-Hula Baby» i 1961 og 1962.
Elvis selv spilte akustisk rytmegitar på mange av platene sine i disse første fire årene. På «One Night» spilte Elvis på Scotty Moores elektriske gitar, og platen er således nærmest et solo-produkt fra Elvis sin side. Han spilte piano på blant andre «Love Me», «Playing for Keeps» og «Wear My Ring Around Your Neck», og bassgitar på «Baby I Don't Care».
Millitærtjeneste, mars 1958–mars 1960