thumb|Uttrykket den mørke tid stammer fra Francesco Petrarca De mørke århundrer, eller den mørke middelalder, har i historiografien siktet til europeisk middelalder. Uttrykket bygger opp under en oppfatning om en tusenårig periode preget av fattigdom og stillstand. De fleste moderne historikere avviser tanken om en mørk middelalder og argumenterer med at denne idéen er basert på uvitenhet og stereotyper.
I engelsk språk brukes uttrykket («the Dark Ages») først og fremst om tidlig middelalder (sen folkevandringstid og vikingtid). På norsk er ikke uttrykket like innarbeidet, men brukes gjerne om de senere, pestherjede delene av middelalderen, som i Norge var en økonomisk og politisk nedgangstid.
Begrepet middelalder skriver seg fra 1400-tallet, da det i europeisk tradisjon dukket opp som betegnelsen på perioden mellom antikken og renessansen, og med det ment at Europa lå i et intellektuelt mørke fra Romas lys ble blåst ut år 476 og til renessansens lys igjen ble tent på 1400-tallet. Tidlig på 1900-tallet begynte historikere å forstå at denne oppfatningen ikke er riktig. Det finnes også mange myter om middelalderen som ikke har støtte i kildene.
Forestillingen om den mørke tid oppstod blant de italienske renessansehumanistene på 1300-tallet. De kritiserte blant annet det latinske språks forfall til vulgærlatin og var fascinert av klassisk antikk og dens litteratur. Senere historikere utvidet uttrykket til også å gjelde den kulturelle og vitenskapelige nedgangen de mente preget middelalderen som helhet. Siden tidlig på 1900-tallet har funn særlig fra etter år 1000 vist at middelalderen slett ikke bare var en periode preget av kulturell tilbakegang. Dermed begynte man gjerne å betegne de første århundrene av middelalderen som De mørke århundrer.
I dagens historieforskning har uttrykket fått en annen mening, historikere kan omtale de første århundrene av middelalderen som relativt sett mørke, fordi det er forholdsvis få historiske kilder fra denne tiden. Andre periodiseringer har erstattet de gamle; senantikken, tidlig middelalder og folkevandringstiden er uttrykk som bedre beskriver denne tidsepoken.
Historisk bakgrunn Idéen om den mørke middelalder tilbakeføres til den italienske forfatteren og presten Francesco Petrarca (1304–1374). Fascinert av klassisk romersk antikk og dens litteratur besøkte han flere klosterbibliotek i Italia og det vestlige Europa for å lete opp klassiske latinske tekster og gjøre de mer kjent. Petrarcas fascinasjon for antikken gjorde at han så på tiden og litteraturen etter Augustin (354-430) som en mørk tid, der skolastikken med sin vulgærlatin hadde erstattet den mer frodige romersk-antikke litteraturen. I tillegg hadde han behov for å fremheve sitt eget virke. Petrarca og andre renessansehumanister delte dermed historien i tre: Antikken, den mørke tid og den moderne tid.Greaves et al. (1993): Civilizations of the World, HarperCollins College Publishers, 2. utg., s. 438.
Etter reformasjonen på 1500-tallet videreførte enkelte forfattere, særlig i områder som ble omfattet av den reformerte kirke, forestillingen om at ingenting av verdi hadde blitt undervist på universiteter før reformasjonen, eksempler er Francis Bacon, Thomas Hobbes og John Locke.
I Frankrike på 1700-tallet ble det blant opplysningsfilosofene lansert en ide om at vitenskapelig fremskritt hadde blitt holdt tilbake i middelalderen. Middelalderhistorikeren James Hannam tilbakefører dette til fysikeren, matematikeren og filosofen Jean Le Rond d' Alembert (1717-83).
Forestillingen om hele middelalderen som en mørk periode var i forskningen utbredt frem til begynnelsen av 1900-tallet, da historikeren Pierre Duhem kom over en mengde manuskripter fra høymiddelalderen og forstod at den hadde vært viktig for senere utvikling av teknologi og av vitenskap. Fortsatt ble tidlig middelalder omtalt som den mørke tid eller de mørke århundrer.
I dagens historieforskning har uttrykket fått en annen mening, historikere kan omtale de første århundrene av middelalderen som relativt sett mørke, fordi det er forholdsvis få historiske kilder fra denne tiden.Artikkel hos NRK: «Middelalderen omtales urettferdig» 21.04.2005.
Populærfremstillinger i nyere tid har likevel ofte vært basert på forestillinger om at middelalderen, og gjerne hele middelalderen, var en avbrytelse i menneskehetens fremskritt. Dermed har det som var av fremskritt i middelalderen gjerne også blitt kalt «tidlig-renessanse», i motsetning til «middelaldersk».
Nyere oppfatninger av middelalderen som mørk I boken og tv-serien Kosmos (1980) presenteres middelalderen som en tusenårig og ganske skarpt avgrenset periode i vitenskapelig mørke.F.eks. i episode 8 av tv-serien Kosmos, gjengitt hos Wikiquote: « … why instead did the Western world slumber through a 1000 years of darkness until Columbus and Copernicus…». Og i Sagan, Carl (1983): Kosmos, s. 335: «Det årtusenlange tomrommet midt i diagrammet representerer en skarpt avgrenset epoke da menneskene forsømte store muligheter.»
I filmen Agora (2009) fremstilles matematikeren og astronomen Hypatia av Alexandria (ca. 355-415) som martyr for vitenskapen. Ifølge filmen holdt hun på å gjøre oppdagelser som til vanlig forbindes med 1500-tallet, men så ble hun ifølge filmen myrdet fordi hennes vitenskap og tenkning truet fundamentalistiske fanatiske kristne.Se bloggen Armarium Magnum med vekt på anmeldelser av bøker om antikken og middelalderen: «Hypatia and Agora Redux» 30.05.2010. Forhåndsomtale av filmen: «Agora and Hypatia – Hollywood Strikes Again» 20.05.2009.
Noen norske eksempler på oppfatninger om en mørk middelalder: En leseranmeldelse hos Bokklubben om at en leser fikk fikk gjenvakt historienysgjerrigheten, på tross av at fortellingen «foregår i den mørke middelalder …».leseranmeldelse av Estanyol, Bernat (2008): Havets katedral. Debattinnlegg hos Dagbladet om at middelalder betyr knebling av ytringsfrihet.Erling Fossen: «Det totalitære økosamfunnet» 22.10.2007: «Vi hadde fremdeles levd i middelalderens mørke hadde Prestrud klart å kneble ytringsfriheten. Hele Europas ærerike fortid helt fra Sokrates tid er drevet fram av dissidenter.» Utsagn fra en statsminister om at æresvoldtekt er middelaldersk.Jens Stoltenberg, se artikkel hos NRK: «Middelalderen omtales urettferdig» 21.04.2005. Et svar fra svartjenesten enova om at man i middelalderen ikke hadde andre energikilder enn solen og ilden.«Spør en energirådgiver» Spm.: «Hvilke energikilder ble brukt i vikingtiden? og i bronsealderen og i middelalderen?» Svar: «Når vi går så langt tilbake i tiden som det du gjør her så hadde man kun solen og ilden å stole på.» Spm.: «Jeg lurer på hvordan vindkraften ble utnyttet i middelalderen.» Svar: «Middelalderen startet for ca. 1.500 år fra nå. Det er derfor vanskelig å tenke seg utnyttelse av vindkraft på den tiden.» Og fra et debattforum om Den mørke middelalder som historisk begrep.Skepsisforumet: «Den mørke middelalder som historisk begrep» .
Myter om middelalderen I Davidsen (2010) er det samlet rundt 25 myter om middelalderen, her er noen eksempler:
Starten på middelalderens mørke: Kirken lot matematikeren og filosofen Hypatia drepe i 415 fordi hun var hedning, kvinne og filosof. Dette var inngangen til middelalderens mørke. Nei, mordet var mest trolig et resultat av en lokal maktkamp mellom den kirkelige patriarken Kyrill og den keiserlige prefekten Orestes, som for øvrig begge var kristne. Og antikkens naturfilosofi fortsatte i Alexandria og andre byer etterpå. Starten på middelalderens mørke II: Det var et avgjørende brudd med antikkens vitenskap at det nyplatonske akademiet i Aten ble stengt på keiser Justinians befaling i 529. Nei, Aten og skolen der var langt unna storhetstiden under Platon. Forbudet handlet om å spå om fremtiden, drive åndemaning og undervise i en bestemt type kompromissløs nyplatonsk filosofi. Medisin: Kirken forbød disseksjoner av mennesker, noe som forhindret fremskritt i medisin. Nei, vi finner offentlige disseksjoner fra i hvert fall 1235, i Salerno. Derimot var det forbud mot disseksjoner av døde mennesker i den gresk-romerske verden, og senere i den arabiske. I 1316 skrev Mondino av Luzzu lærbok i anatomi der han viste hvordan Galenos, fordi han hadde brukt dyr, hadde tatt grunnleggende feil, og boken ble standardverk i mer enn to hundre år. Folketro: Katter var djevelens dyr, derfor tok man livet av dem, slik at det ble flere rotter, noe som bidro til spredning av svartedauden. Svartedauden var omtrent like ille i Asia og Midtøsten som i Europa. Dessuten er det bevart en rekke tegninger og manuskripter fra middelalderen der katter går uforstyrret rundt i hus og eiendommer. Kjemi: Pave Johan XXII bidro til at alle slags studier i kjemi ble forbudt i Frankrike i 1380. Nei, denne paven døde i 1334, og kjemi fantes ikke som fag på den tiden. Dette var i stedet et oppgjør med alkymister som påstod at de kunne lage gull, og pavens begrunnelse var at alkymistene bedro og lovte ting de ikke kunne holde. Hekseprosessene: I middelalderen ble millioner av hekser brent, alle var kvinner og alt ble styrt av kirken. Nei, 40-45.000 ble henrettet, og nærmere 20 % var menn. Det skjedde heller ikke i middelalderen, men fra ca. 1480 til 1700. Områder med sterk sentral kirkemakt som Italia, Spania og Portugal hadde få saker; mens de tyske småstatene hadde rundt halvparten av alle sakene, og der ble de fleste saker ført for verdslige domstoler. Geografi: I middelalderen trodde man at jorda var flat. Nei, de aller fleste lærde, i og utenfor kirken, var enige om at jorden var en kule. For eksempel testet Oresme (1320-1382), rektor ved universitetet i Paris, sine studenter bl.a. med dette spørsmålet: «Hva er korteste veien mellom Paris og Roma?» Og svaret var altså gjennom en tunnel. Renslighet: I middelalderen så kirken bading som synd og forbød dette. Kilder og illustrasjoner fra 1100-tallet viser bading som en del av dagliglivet. Det ble sett på som et godt helseråd og anbefalt i legebøker. Kritikken fra kirken rettet seg mot rikfolks utsvevelser.
thumb|right|Romerriket ved delingen i Vestromerriket og Østromerriket i 395.
Geografisk område som hadde middelalder Ikke hele Europa hadde middelalder, dersom vi med uttrykket mener et brudd med antikken. Blant områdene som ikke hadde middelalder var den østlige kristenhet, eller det bysantinske rike, som på flere områder representerte Romerrikets kontinuitet både når det gjaldt utdanningsvesen, kunst og rettsvesen.
Det geografiske området som et stykke på vei fikk et brudd med antikken var dermed i hovedsak områdene i Europa som tidligere lå under Vestromerriket, se kart.
Middelalderens mørke og lys thumb|350px|Kart som viser de ulike invasjonene Romerriket ble utsatt for under de germanske folkevandringene. Selv om uttrykket den mørke middelalder er utdatert, finner vi at middelalderen som alle andre tidsepoker både hadde sine lyse sider og sine skyggesider.
I middelalderens tidlige fase var det på flere områder forfall og tilbakegang. Gamle og bærende samfunnsformer hadde brutt sammen i tidlig folkevandringstid, og det vestromerske keiserriket hadde gått under i 476. Handel, samferdsel og økonomi hadde blitt svekket i senantikken, dette fortsatte inn i middelalderen. Folketallet hadde en klar nedgang frem til 650, og for denne tidlige perioden er det vanlig å fremheve alminnelig fattigdom, stadige hungerkatatrofer, og lav levealder, selv om dette er basert på et ytterst spinkelt kildemateriale. Det økonomiske grunnlaget for et allment skolevesen var borte.