Oppmerksomhetsøkonomi er en tilnærming til styring av informasjon som behandler menneskers oppmerksomhet som en knappe ressurs og anvender samfunnsøkonomisk teori for å løse ulike informasjonshåndteringsproblemer. I henhold til Matthew Crawford er oppmerksomhet en ressurs som mennesker har en begrensetmengde av.
I denne konteksten definerer Thomas H. Davenport og John C. Beck oppmerksomhet som fokusert mentalt engasjement på et bestemt element av informasjon; elementene kommer inn i vår bevissthet, vi å blir oppmerksomme på et spesielt element, og så bestemmer vi om vi skal handle.
Etterhvert som innhold har blitt stadig mer i overflod og umiddelbart tilgjengelig har oppmerksomheten blitt den begrensende faktor i forbruk av informasjon. Dette begrenser menneskers mentale kapabilitet, og mottakeligheten av informasjon blir også begrenset. Oppmerksomhet brukes for å filtrere informasjon slik at den viktigste informasjonen kan hentes ut fra miljøet mens irrelevante detaljer kan utelates.
Applikasjoner tar enten eksplisitt eller implisitt hensyn til oppmerksomhetsøkonomi i deres brukergrensesnitt, siden hvis brukerne synes det tar for lang tid å finne informasjonen så vil de i stedet finne den gjennom et annet program.
For eksempel kan dette løses ved å lage filtre som sikrer at brukeren blir presentert informasjon som er mest mulig relevant, av interesse og tilpasset basert på tidligere søkehistorikk.
Bruk
Reklame miniatyr| Lydbiler, som denne i Japan, opptar ufrivillig oppmerksomheten til de som hører dem, og er et eksempel på oppmerksomhetstyveri
Oppmerksomhetsøkonomi ser på en potensiell forbrukers oppmerksomhet som en ressurs. Tradisjonelt har annonsører brukt en modell antar at forbrukeren går gjennom en lineær prosess kalt AIDA – Attention, Interest, Desire, Action, eller oppmerksomhet, interesse, ønske, handling. Oppmerksomhet er derfor det første og et veldig viktig sted i prosessen med å konvertere ikke-forbrukere til forbrukere. Siden kostnaden med å få vist reklame til forbrukere har blitt veldig lave ettersom flere annonser kan overføres til en forbruker (for eksempel via nettannonsering) enn forbrukeren kan prosessere, blir forbrukerens oppmerksomhet den knappe ressursen som skal fordeles. Som sådan kan en overflod av informasjon hindre en persons beslutningstaking som fortsetter å søke og sammenligne produkter så lenge det lover å gi mer enn det bruker opp.
Annonsører som produserer oppmerksomhetsfengende innhold som presenteres for forbrukere som ikke samtykker uten kompensasjon har blitt kritisert for å være oppmerksomhetstyveri.
Informasjonsforurensning En applikasjon behandler ulike former for informasjon (for eksempel spam, reklame) som en form for forurensning eller "skadelig eksternalitet". Innen økonomi er en eksternalitet et biprodukt av en produksjonsprosess som påfører byrder (eller gir fordeler), til andre parter enn den tiltenkte forbrukeren av en vare. For eksempel er luft- og vannforurensning "negative" eksternaliteter som legger byrder på samfunnet og miljøet.
En markedsbasert tilnærming til å kontrollere eksternaliteter ble skissert av Ronald Coase i The Problem of Social Cost (1960). Dette utviklet seg fra en artikkel i Federal Communications Commission (1959) der Coase hevdet at radiofrekvensinterferens er en negativ eksternalitet som kan kontrolleres ved opprettelse av eiendomsrettigheter.
Se også Klikkagn Informasjonssamfunn AIDAS - attention, interest, desire, action, satisfaction
Referanser
Kategori:Kybernetikk Kategori:Reklame Kategori:Markedsføring