EUs forordning om digitale markeder (engelsk: Digital Markets Act, DMA), er en EU-forordning som er ment å bidra til mer åpen og rettferdig konkurranse blant digitale plattformer. Den er en del av en lovpakke om digitale tjenester, sammen med Forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act, DSA). Formålet er å legge plikter på de største digitale plattformene, for å forhindre konkurranseskadelig atferd.
Forordningen er rettet mot såkalte «portvoktere», det vil si store plattformtjenester som har en betydelig innvirkning på Det indre marked, er en viktig portal for at næringsdrivende skal nå ut til kunder og har en sterk og varig posisjon. Konkret betyr dette at selskapet de siste tre årene skal ha hatt en årsomsetning i EU på mer enn 7.5 milliarder euro, eller en markedsverdi på mer enn 75 milliarder euro, og i den samme perioden har hatt 45 millioner aktive brukere og 10 tusen forretningskunder i EU.
Syv selskaper er i dag utpekt som portvoktere: Apple, Microsoft, Amazon, Meta, Alphabet, ByteDance og Booking. Til sammen 23 av deres tjenester omfattes av forordningen, blant annet Google Søk, YouTube, Android, iOS, TikTok, Facebook, Instagram, WhatsApp, LinkedIn og Windows.
Forordningen trådte i kraft i november 2022, men var først fullt implementert fra 6. mars 2024.
Norge Forordningen er (per mai 2026) ikke innført i Norge. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kunngjorde i mai 2025 at de hadde startet arbeidet med en lov som vil gjennomføre forordningen i norsk rett, med mål om å sende et utkast på høring i løpet av året.
Regler Portvokterne skal ikke bruke markedsmakten sin til å favorisere egne løsninger. For eksempel skal ikke Microsoft presse Windows-brukere til å ta i bruk Microsoft Edge som nettleser og Apple skal åpne opp for flere app-butikker på iPhone og iPad. Ved søk skal portvokteren ikke fremheve egne tjenester og produkter på bekostning av andres. Brukere skal også kunne slette innebyggede programmer på datamaskinen eller mobiltelefonen.
Portvokterne skal til en viss grad åpne opp tjenestene sine for interoperabilitet med tredjepartsløsninger. For eksempel skal brukere av WhatsApp kunne utveksle meldinger med brukere av andre meldingstjenester.
Næringslivskunder skal ikke forhindres fra å inngå avtaler med kundene sine utenfor plattformen, og skal ha tilgang til egne data, blant annet om hvordan plattformen håndterer annonsene de legger ut der.
Også sluttbrukerne skal ha tilgang til sine data og kunne flytte disse til konkurrerende tjenester. De skal lett både kunne gi og trekke tilbake samtykke til at tjenesten behandler dataene deres. Brukere skal ikke straffes hvis de nekter samtykke, ut over det som er strengt nødvendig.
Hvis reglene ikke overholdes, vil selskapet kunne bli idømt bøter på 10 % av virksomhetens globale omsetning på et år, eller opp til 20 % i gjentagelsestilfelle.
Se også Forordningen om digitale tjenester
Referanser
Kategori:EU-forordninger