Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra antikkens Hellas som sammen med Evripides og Sofokles var en av de tre store greske tragedieforfatterne. Han er ofte beskrevet som «tragediens far».Freeman, Charles (1999): The Greek Achievement: The Foundation of the Western World. New York: Viking Press. ISBN 0-670-88515-0, s. 243Schlegel, August Wilhelm von: Lectures on Dramatic Art and Literature, Gutenberg.ord. s. 121. Vår kunnskap om sjangeren begynner med hans verker Lattimore, R.: Aeschylus I: Oresteia, 4 og vår forståelse av tidligere tragedier er hovedsakelig basert på det som kan sluttes fra hans bevarte skuespill.Cropp, Martin (2005): «Lost Tragedies: A Survey»; kapittel sytten i: Gregory, Justina (red.): A Companion to Greek Tragedy, s. 273 I henhold til Aristoteles utvidet han antallet skuespillere i sine dramaer fra en til to for å gjøre det mulig å vise konflikter blant dem og gi dialogen større plass. Tidligere hadde drama bestått av en skuespiller og et kor.Cropp, Martin: «Lost Tragedies: A Survey», s. 272-274: «The remnant of a commemmorative inscription, dated to the 3rd century BC, lists four, possibly eight dramatic poets who won tragic victories at the Dionysia before Aeschylus, probably including Choerilus, Phrynichus and Pratinas. Traditionally Thespis was regarded as the inventor of tragedy. According to another tradition, tragedy was established in Athens in the late 530s BC, but that might simply reflect an absence of records. Major innovations in dramatic form, credited to Aeschylus by Aristotle and the anonymous source The Life of Aeschylus, may be exaggerations and should be viewed with caution.»
Kun syv av hans beregnet nitti skuespill har blitt bevart fram til moderne tid, og det er en vedvarende akademisk diskusjon om et av disse syv faktisk kan tilskrives ham, flere filologer mener Promethevs i lenker kan være skrevet av Aiskhylos' sønn Evforion. Fragmenter fra en del andre spill har overlevd i sitater og ytterligere flere fortsettes å bli oppdaget på egyptisk papyrus, ofte har det gitt forbausende innsikt i hans verker.Levi, Peter (1986): Greek Drama, s. 159 Han var antagelig den første dramatiker til å presentere skuespill som en trilogi, og hans Orestien, som besto av tragediene Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene, er det eneste eksempelet fra antikken av formen som har overlevd.Saïd, Suzanne (2006): Aeschylean Tragedy, s. 215
Minst et av hans verker var påvirket av den persiske invasjonen av Hellas, som skjedde i hans egen tid. Dette dramaet, Perserne, er den eneste klassiske greske tragedie bevart som tok sin handling fra historien og ikke gresk mytologi.Haarberg, Jon; Selboe, Tone og Aarset, Hans Erik (2007): Verdenslitteraturen. Den vestlige tradisjonen. Oslo, s. 46: «Men unikt kan det ikke ha vært. I forordet til en aleksandrinsk utgave opplyses det nemlig at Aiskhyoles i denne tragedien skrev etter forbilde av sin eldre kollega Frynikhos. Hans tapte tragedie Foinissai (Fønikerinnene) skal ha behandlet det samme stoffet.» Så viktig var denne krigen for Aiskhylos og grekerne at ved hans død en gang rundt 456 f.Kr. feiret hans minneord hans deltagelse i den gresk seieren ved Marathon framfor hans suksess som dramatiker.
Aiskhyoles var en dyp, religiøs grubler. Ingen poet har noen gang presentert ondskap i slike sterke og tragiske begreper,Winnington-Ingram, R. P. (1985): Aeschylus, ss. 290, 295 dog hadde han et oppstemt syn på Zevs som han feiret med storstilt enkelhet som minner om David' salmer,Levi, Greek Drama, s. 161 og en tro på framgang eller tidens legende krefter.Saïd, Aeschylean Tragedy, s. 227 Stilen var høystemt, ordforrådet var til dels gammelmodig og sært, noe Aristoteles ironiserte over, og handlingsgangen er begrenset. Det er den språklige uttrykkskraften som bærer dramaene og den sceniske lidelsen.
Han skal ha skrevet over 90 verk, hvorav bare syv har overlevd til våre dager. Disse er Perserne (472 f.Kr.), De syv mot Theben (467 f.Kr.), De bønnfallende, Promethevs i lenker og Orestien (458 f.Kr.). Orestien er en trilogi bestående av Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene.
Liv og virke thumb|Bronsebyste av Aiskhylos, Firenze Det er ingen pålitelige kilder om livet til Aiskhylos. Han ble etter sigende født en gang rundt 525 f.Kr. i Eleusis, en liten by som ligger lunt til i de fruktbare dalene i vestlige Attika, omtrent 27 km nordvest for Athen.Sommerstein (1996), s. 33 Fødselsdatoen er antagelig basert på å telle førti år tilbake fra hans første seier i festivalen Dionysia. Familien hans var rike og godt etablert. Hans far Euforion skal ha vært et medlem av Eupatridai, den gamle adelen i Attika,Bates (1906), s. 53–59 men dette kan være en fiksjon som antikkens skribenter fant på for å pynte på Aiskhylos’ biografi.Saïd, S.: Eschylean tragedy, s. 217
Ifølge geografen Pausanias arbeidet den unge Aiskhylos på en vingård inntil han fikk besøk av vinguden Dionysos mens han sov. Dionysos ba ham om å vende sin oppmerksomhet til tragediens vordende kunstart. Så snart Aiskhylos våknet fra drømmen, begynte han etter sigende å skrive en tragedie. Hans første framførelse skjedde i 499 f.Kr. da han var 26 år gammel. Han vant sin første dramatevling i urbane Dionysia i 484 f.Kr.Freeman (1999), s. 241
I 510 f.Kr. (da Aiskhylos antas å ha vært 15 år gammel) utviste Spartas konge, Kleomenes I, sønnene til Peisistratos fra Athen. Statsmannen Kleisthenes kom til makten. Hans reformer omfattet et system av registrering som framhevet viktigheten av deme (en form for kommuneinndeling) i Attika framfor familietradisjonen. Aiskhylos og hans familie levde i demen Eleusina.Kopff (1997), ss.1-472
Krigene mellom Persia og Hellas kom til en spille en betydelig rolle i hans liv og karriere. I 490 f.Kr. slåss Aiskhylos og hans bror Kynegeiros for å forsvare Athen mot Dareios I av Persias invaderende asiatiske hær i slaget ved Marathon. Slaget ble avgjort ved at athenerne presset perserne tilbake til deres skip. Kynegeiros skal ifølge én versjon av fortellingen ha dødd av å få hånden kappet av mens han forsøkte å dytte unna et persisk skip kun med hendene.van Dijkhuizen, Jan Frans (2004): Living in posterity: essays in honour of Bart Westerweel. Uitgeverij Verloren. ISBN 978-90-6550-839-3. s. 242. Athenernes seier ble feiret i alle de greske bystatene, og avdøde Kynegeiros ble opphøyd til en gresk helt.
Aiskhylos ble i 480 f.Kr. innkalt til militærtjeneste igjen, denne gangen mot Xerxes I av Persias asiatiske invasjon i slaget ved Salamis og kanskje også til tjeneste ved slaget ved Plataiai i 479 f.Kr. Ion av Khíos var vitne til Aiskhylos’ krigsinnsats og hans bidrag ved Salamis. Hendelsene ved Salamis har en framtredende plass i Perserne, hans eldste bevarte drama, som ble satt opp i 472 f.Kr. Også dette vant førsteprisen i Dionysia.Sommerstein (1996), s. 34
Aiskhylos var en av mange grekere som var blitt innviet i de eleusinske mysterier, en kult for fruktbarhetsgudinnen Demeter som hadde sin opprinnelse i hans hjemby Eleusis.Martin (2000), §10.1 Som navnet indikerer, var kultens medlemmer antatt å bli innviet i en del hemmelig kunnskap. Sikker kunnskap om de særskilte ritualene er sparsommelige, da de som ble innviet måtte sverge en ed beskyttet av dødsstraff om de avslørte noe av innholdet av mysteriene til andre. Ifølge Aristoteles fantes det noen som mente at Aiskhylos avslørte en del av kultens hemmeligheter på teaterscenen.Aristoteles: Den nikomakiske etikk 1111a8-10. Andre kilder hevder at en rasende folkemengde forsøkte å drepe Aiskhylos på stedet, men at han flyktet fra scenen. Den greske filosofen Herakleides fra Pontos (død 315 f.Kr.) har forsikret at publikum forsøkte å steine dikteren. Han tok da tilflukt ved alteret i orkestra i Dionysos’ teater. Da han møtte i retten for sin krenkelse, forfektet han uvitenhet. Han ble frikjent av en jury som var vennlig innstilt grunnet de sår som han og hans avdøde bror Kynegeiros hadde fått ved Marathon. I henhold til den gresktalende romerske forfatteren Claudius Aelianus (død ca. 235 e.Kr.) bidro Aiskhylos' yngre bror Ameinias til frifinnelsen ved å vise juryen stumpen av den avdøde brorens hånd som hadde gått tapt ved Salamis og ved å hevde at broren var blitt valgt som den tapreste krigeren i slaget. I virkeligheten hadde prisen for tapperhet ved Salamis hadde gått til Ameinias fra Pallene, ikke Kynegeiros.
Aiskhylos reiste til Sicilia en eller to ganger i 470 f.Kr. etter å ha blitt invitert av Hieron av Syrakusa, en betydelig gresk by på den østlige siden av øya. Under en av disse reisene skrev han dramaet Kvinnene fra Aetna (til ære for byen som var grunnlagt av Hieron) og satte opp sitt stykke Perserne der. Etter at tragikeren Frynichos, en av hans fremste rivaler, var død i 473 f.Kr., ble Aiskhylos den årlige favoritten i Dionysia, og han vant førsteprisen i bortimot hver eneste dramatevling. I 472 f.Kr. satte han opp produksjonen som omfattet Perserne med ingen ringere enn Perikles som fungerende som choregos.
I 458 f.Kr. reiste han tilbake til Sicilia for siste gang og besøkte byen Gela, der han døde i 456 eller 455 f.Kr. Det er blitt hevdet at han ble drept av en skilpadde som falt ned fra himmelen etter å ha blitt sluppet av en ørn, men det er nok en apokryf fortelling.Se eksempelvis Lefkowitz (1981), s. 67ff. Cf. Sommerstein (2002), s. 33, overser denne fortellingen i den biografiske skissen av poeten. Aiskhylos’ var så respektert av athenerne at etter sin død var hans tragedier de eneste som det var tillatt å sette opp på nytt i de påfølgende dramatevlingene. Hans sønner Euforion og Euæon og hans nevø Filokles ble også dramatikere.
Inskripsjonen på Aiskhylos' gravstein minnes kun hans militære prestasjoner og nevner ingenting av hans berømmelse som dramatiker:
GreskNorskAnthologiae Graecae Appendix, vol. 3, Epigramma sepulcrale, s. 17.Under denne steinen hviler Aiskhylos, sønn av Euforion, atheneren, som døde i det hvetebærende landet Gela; av hans edle djervhet taler lunden i Marathon om, og langhårete persere kjenner så vel.
Personlig liv Aiskhylos giftet seg og fikk to sønner, Euforion og Euaeon, som begge ble tragiske poeter. Euforion varnt førsteprisen i 431 f.Kr. i tevling mot både Sofokles og Evripides.Osborn, K. & Burges, D. (1998): The complete idiot's guide to classical mythology. Penguin. ISBN 978-0-02-862385-6. Hans nevø Filokles, sønn av hans søster, var også en tragisk poet og vant førsteprisen i konkurranse mot Sofokles' Kong Oidipus.Smith (2005), s. 1
En skoliast har notert at Filokles' Tereus var en del av Aiskhylos' tetralogi Pandionis.March, J. (2000): «Vases and Tragic Drama» i: Rutter, N.K. & Sparkes, B.A.: Word and Image in Ancient Greece. University of Edinburgh. ISBN 978-0-7486-1405-9. s. 121–123. Aiskhylos hadde minst to brødre, Kynegeiros og Ameinias.
Verker thumb|Dionysosteateret i Athen, hvor mange av Aiskhylos' spill ble framført.
Røttene til det greske drama lå i de religiøse festivalene for gudene, hovedsakelig Dionysos, vinen og ekstasens gud. I løpet av Aiskhylos' levetid, dramatiske konkurranser ble en del av urbane Dionysia som ble framført om våren. Festivalen åpnet med en prosesjon, fulgt av en tevling hvor gutter sang dityramber (jumbelhymner) og kulminerte i dramatiske tevlinger.Freeman (1999), s. 242 Den første konkurranse som Aiskhylos skal ha deltatt i besto av tre dramatikere som hver for seg presenterte tre tragiske skuespill fulgt av et kortere komisk satyrspill. En andre konkurranse bestående av fem komiske skuespillforfattere fulgte, og vinnerne av begge tevlingene ble valgt av et dommerpanel.