P. p. pygmaeus P. p. morio P. p. wurmbii
Borneoorangutang (Pongo pygmaeus) tilhører slekten orangutanger (Pongo), som er store eurasiske aper (Ponginae). Arten er endemisk for den store øya Borneo i Sørøst-Asia. Den nærmeste slektningen er sumatraorangutangen (P. abelii), som lever på Sumatra og skiller seg fra borneoorangutangen gjennom blant annet lengre pels. Tre underarter anerkjennes.
Biologi miniatyr|venstre|Hann med prominente kinnposer Borneoorangutanger er blant de største apene, etter gorillaene. De er dessuten de fysisk største apene som hovedsakelig er trelevende. Viltlevende hanner veier typisk (i snitt ) og kan bli omkring lange. I fangenskap kan imidlertid overvektige hanner veie opp mot eller mer. Viltlevende hunner veier typisk (i snitt ) og kan bli omkring lange.
Voksne hanner utvikler dessuten store poser på kinnene og strupen, noe som gir ansiktet et disklignende uttrykk. Posene kan fylles med luft og fungerer som et resonanskammer, når hannene kaller på andre individer i flokken. De har dessuten betydning for å tiltrekke hunner. Voksne hanner kan utstøte kraftige lyder, som kan minne om brøl eller et rop.
Borneoorangutangen lever i fuktig tropisk og subtropisk jungel, både i lavlandet og opp mot på Borneo. Arten er hovedsakelig trelevende og holder som regel til i trekronene, der de kan bevege seg fra tre til tre og over store avstander på leting etter frukt og annet etbart. Den er allikevel mer terrestrisk enn sin nærmeste slektning, sumatraorangutangen. Det skyldes trolig at det ikke finnes store rovpattedyr på Borneo.
Arten er utbredt i delstatene Sabah og Sarawak i den malaysiske delen av øya, samt i tre av de fire indoneske provinser i Kalimantan.
Borneoorangutanger lever mer solitært enn sumatraorangutanger. De er normalt ikke territoriale, men voksne hanner kan utvise truende atferd mot hverandre når de møtes. Hannene har bare kontakt med hunnene i paringstiden, men leveområdene kan være overlappende. I fangenskap kan arten bli opp mot 60 år gammel, men i vill tilstand sjelden mer enn .
Inndeling Inndelingen under følger Goodman et al. (1990) og Groves (2005). Slektskapsforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte og supplert med en evolusjonær tidsskala.
Hominoidea, menneskeaper (i vid forstand), 20,4 millioner år Hominidae, store aper, 15,7 millioner år Ponginae, store eurasiske aper Pongini, store sørøstasiatiske aper Pongo, orangutanger P. pygmaeus, borneoorangutang P. p. pygmaeus (nominatformen), nordvestpopulasjonen P. p. morio, østpopulasjonen P. p. wurmbii, sørvestpopulasjonen P. abelii, sumatraorangutang Pongo tapanuliensis Homininae, store afrikanske aper, 8,8 millioner år Gorillini, gorillaaper Gorilla, gorillaer G. gorilla, vestgorilla G. beringei, østgorilla Hominini, sjimpanser og mennesker, 6,3 millioner år Pan, sjimpanser P. paniscus, dvergsjimpanse P. troglodytes, sjimpanse Homo, mennesker H. sapiens, menneske Hylobatidae, gibboner
Referanser Ancrenaz, M., Gumal, M., Marshall, A.J., Meijaard, E., Wich , S.A. & Husson, S. 2016. Pongo pygmaeus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T17975A17966347. Ciszek, D.; Schommer, M.K. (2009-06-28). "ADW: Pongo pygmaeus: Information". Animal Diversity Web. M. Goodman; D. A. Tagle; D. H. Fitch; W. Bailey; J. Czelusniak; B. F. Koop; P. Benson; J. L. Slightom (1990). "Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids". Journal of Molecular Evolution. 30 (3): 260–266. doi:10.1007/BF02099995. PMID 2109087. Groves, C.P. (2005). Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 181–184. OCLC 62265494. ISBN 0-801-88221-4.
Litteratur Thomas Geissmann: Vergleichende Primatologie. Springer, Berlin 2003. ISBN 3540436456 Ronald M. Nowak: Walker's Mammals of the World. The Johns Hopkins University Press, Baltimore 1999, ISBN 0-8018-5789-9. D. E. Wilson & D. M. Reeder: Mammal Species of the World. Johns Hopkins University Press, 2005. ISBN 0801882214
Eksterne lenker
Kategori:Menneskeaper Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1760