thumb|Håndbevegelse for velsignelse avbildet på gravsteinen til rabbiner Meschullam Kohn (1739–1819), som var en kohen. Kohen (eller kohein; hebraisk: , kohén, «prest», flertall , kohaním, «prester») er det hebraiske ordet for «prest», benyttet i referanse til det aronske presteskap. Levittiske prester, eller kohaním, er tradisjonelt forstått og ved Halakhá (den religiøse forpliktelse) påkrevd å være direkte etterkommer på farssiden fra den bibelske Aron, bror til Moses. Kohen, Kohn eller Cohen (eller i andre former) var blant de mest vanlige etternavnene på europeiske jøder; blant engelske jøder utgjorde det rundt 3 prosent.Jacobs, Joseph (1906): «Cohen, the name», Jewish Encyclopedia
I løpet av tiden da tempelet i Jerusalem eksisterte utførte kohanim pliktene med ofringer daglig og på helligdagene (jamim tovim, «gode dager»).jamim tovim, flertall av jom tov, jf. «yom tov», Random House Webster's Unabridged Dictionary. En kohen gadol var en yppersteprest og var den eneste som hadde tillatelse til å gå inn i «det helligste av det hellige» i tempelet en gang i året, det vil si på jom kippúr («forsoningsdagen»).Bridger, David; Wolk, Samuel (1976): The New Jewish Encyclopedia, Behrman House, Inc, s. 271-272
I dag har kohanim mindre særskilt status innen rabbanittisk og karaittisk jødedom, og er bundet av restriksjoner i henhold til ortodoks jødedom, men de uttaler velsignelser når det holdes festivaler og de spiller en rolle i forbindelse med seremonier for små barn. Mannlige medlemmer av disse slektene har en særskilt status og er underlagt visse restriksjoner. De har retten til først å bli kalt opp til å lese fra Tora-rullene. De vil også ved visse anledninger delta i resitasjonene av den kohanistiske velsignelse Nettbibelen: Fjerde Mosebok 6:22–27 i synagogen.
Jødiske menn som er kohanim tilhører flere forskjellige Y-kromosom (Y-DNA)-haplogrupper.
Referanser
Eksterne lenker Kehuna.org, kohanims nettsted The Laws of Birchat Kohanim – the Priestly Blessing, Chabad.org
Kategori:Jødedom Kategori:Geistlige titler