Michael Francis Moore (født 1954) er en amerikansk filmskaper, forfatter, sosialkritiker og politisk aktivist.
Han er regissør og produsent av Fahrenheit 9/11, dokumentaren som har hatt størst inntjening gjennom alle tider, og som vant Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes.«Documentary Movies». Box Office Mojo. 2007. Hans filmer Bowling for Columbine (2002) og Sicko (2007) var også blant de ti mest innbringende dokumentarfilmer, og den første av disse vant en Oscar for beste dokumentar. I september 2008 utga han sin første frie film på Internett, Slacker Uprising, som dokumenterte forsøket på å oppmuntre flere amerikanere til å stemme i presidentvalgene.«Michael Moore releases Slacker Uprising for free on Net» . www.meeja.com.au. 24. september 2008. Han har også skrevet og spilt i de satiriske nyhetsshowene TV Nation og The Awful Truth (som også kalles for Michael Moores USA).
Moores arbeid, både bøker og filmer, har kritisert globalisering, store selskap, manglende våpenkontroll og eierskap til angrepsvåpen, de amerikanske presidentene Bill Clinton«And Now, for the OTHER Republican Convention» , 13. august 2000, Michael Moore.com og George W. Bush, Irak-krigen, det amerikanske helsevesenet og kapitalismen.
Privatliv Moore er født i Flint, Michigan og vokste opp i Davison, en forstad til Flint. Hans er sønn av Veronica (pikenavn Wall) som er sekretær, og Frank som arbeider på en bilfabrikk.«Michael Moore. Full biography». New York Times«Michael Moore Biography (1954–)». Film Reference. Da Moore var liten hadde bilprodusenten General Motors flere fabrikker i Flint hvor både foreldrene og bestefaren jobbet. Onkelen LaVerne var en av grunnleggerne av fagforeningen United Auto Workers og var aksjonist under streiken i Flint i 1936–1937 (Flint Sit-Down Strike).Hevdet i Moores filmer Roger & Me, 1989, og Capitalism: A Love Story, 2009.
Moore ble oppdratt som katolikk,Williamson, Marianne (18. september 2007): «Filmmaker Michael Moore's Spirituality». O: The Oprah Magazine. og er av irsk avstamming.Michael Moore talks 'Capitalism' and how Irish background shapes his views | Irish Entertainment in Ireland and Around the World, IrishCentral Han gikk på Davison High School, hvor han var aktiv både i teaterlaget og debattgruppene,Strauss, Gary (20. juni 2004): «The truth about Michael Moore». USA Today. og ble uteksaminert i 1972. Som medlem av den amerikanske speiderbevegelsen steg han til graden «ørn» (Eagle Scout). Da han var 18 år ble han valgt inn i skolestyret på Davison. Han var til da den yngste i en tilsvarende posisjon i USA.Garner, Dwight (13. september 2011): «A Contrarian Since Childhood». The New York Times thumb|Michael Moore Moore giftet seg produsenten Kathleen Glynn 19. oktober 1991, men søkte etter 21 års ekteskap om skilsmisse 17. juni 2013.«Michael Moore divorce: Flint native splits with wife of 21 years». mlive.com. Selv om han er katolikk, er han motstander av den katolske kirkens syn på abortMoore, Michael (12. september 2003): "«Michael Moore to Wesley Clark: Run!» . MichaelMoore.com. og ekteskap mellom samme kjønn.News Service, Canwest (11. juni 2007): «Moore may tackle gay rights» . Canada.com.
Som følge av Columbine-massakren har Moore søkt om medlemskap i National Rifle Association (NRA), en interesseorganisasjon for våpeneiere, og har uttalt at han i utgangspunktet ønsket å bli president i organisasjonen for så å oppløse den, men oppga planen fordi det ble for vanskelig.Lawrence, Ken (2004): The World According to Michael Moore: A Portrait in His Own Words. Andrews McMeel Publishing. s. 81. ISBN 1-4494-1332-3. Moore er sitert fra Entertainment Weekly, 25. oktober 2002. Uansett hvor alvorlig ment denne grunnen var, har skikkelser som Dave Kopel slått fast at oddsene for at dette vil skje, er ikkeeksisterende.Kopel, Dave (4. april 2003): «Bowling Truths». National Review Online.
Magasinet Time utnevnte Moore i 2005 som en av de hundre mest innflytelsesrike mennesker i verden.Stein, Joel (18. april 2005): «Michael Moore: The Angry Filmmaker» . Time. I 2005 opprettet Moore den årlige filmfestivalen i Traverse City i Michigan, og i 2009 var han med på å opprette en komediefestival i samme by. Han har også bidratt sterkt i oppussingen av det historiske delstatsteateret i byens sentrum.
Karriere thumb|Michael Moore ved den internasjonale filmfestivalen i Venezia 2009. Moore hoppet av undervisningen ved Universitetet i Michigan–Flint etter sitt første år (hvor han skrev for studentenes avis The Michigan Times). 22 år gammel grunnla han den alternative ukeavisen The Flint Voice, som snart skiftet navn til The Michigan Voice, da den nå også dekket hele delstaten. I 1986 ble han redaktør for Mother Jones, et liberalt politisk magasin, og flyttet til California. Og The Michigan Voice ble nedlagt.
Etter fire måneder ved Mother Jones, ble Moore oppsagt. Matt Labash ved The Weekly Standard sa at årsaken var at han nektet å trykke en artikkel av Paul Berman som var kritisk til Den sandinistiske frigjøringsfront og deres forhold til menneskerettigheter i Nicaragua. «Artikkelen var direkte feilaktig og den verste formen for nedlatende drittprat. Du kunne ikke engang lese ut av den at USA hadde vært i krig med Nicaragua i de siste fem årene.»Cockburn, Alexander (13. september 1986): «Beat The Devil: Michael meets Mr. Jones», The Nation Moore var overbevist om at Mother Jones ga ham sparken fordi utgiveren nektet ham å skrive en artikkel om at General Motors la ned fabrikker i hans hjemby Flint. Han svarte ved å plassere den permitterte arbeideren Ben Hamper (som også skrev for magasinet på denne tiden) på omslaget av Mother Jones, noe som førte til at han ble oppsagt. Moore saksøkte arbeidsgiveren sin for ulovlig oppsigelse, og saken ble løst ved et utenomrettslig forlik på 58 000 dollar. Dette ga ham startpenger til sin første film Roger og jeg.Labash, Matt (8. juni 1998): «Michael Moore, One-Trick Phony». The Weekly Standard.
Regissør og filmprodusent Roger og jeg Moore ble først kjent for sin film fra 1989, Roger og jeg, som vant Emmy-prisen. Filmen er en dokumentar om hva som skjedde i Flint etter at General Motors stengte sine fabrikker og åpnet en ny i Mexico hvor arbeiderne ble betalt langt mindre.Awards for Michael Moore Internet Movie Data Base Etter denne filmen har Moore blitt kjent som kritiker av det nyliberale synet på globalisering. Roger er Roger B. Smith, tidligere administrerende direktør og president i General Motors. Harlan Jacobson, redaktør i bladet Film Comment uttalte at Moore jukset med kronologien i filmen. Han mente at Moore fikk det til å se ut som om en rekke hendelser skjedde som konsekvens av at General Motors sa opp sine ansatte. Filmkritikeren Roger Ebert forsvarte Moore og sa at tidslinja var å regne som et kunstnerisk og stilistisk trekk. Det handlet ifølge Ebert om satire, og hadde derfor ingen påvirkning på Moores troverdighet som filmmaker.Ebert, Roger (11. februar 1990): «Attacks on Roger & Me completely miss the point of the film» . Sun Times.
Pets or Meat The Return to Flint: Den neste filmen kom i 1992 og er en 23 minutter lang dokumentar som ble vist på TV-kanalen PBS. Den er basert på Roger og jeg, og tittelen Pets og Meat: The Return to Flint viser til Rhonda Britton fra Flint, som er med i begge filmene. Hun solgte kaniner som kjæledyr og mat.Katz, Diane (20. september 1992): «Roger and Me Revisited». The Detroit News.
Canadian Bacon I 1995 utga Moore en satirisk spillefilm, Canadian Bacon, som handler om en fiktiv president spilt av Alan Alda. Presidenten starter en uekte krig med Canada for å få opp sin egen popularitet. Filmen er kjent for en rekke kanadiske og amerikanske stereotypier og for å være Moores eneste spillefilm. Det er også en av de siste filmene med kanadiskfødte skuespilleren John Candy, og har en rekke cameoer med andre kanadiske skuespillere. I filmen ble flere mulige motstandere i USAs neste store krig diskutert av presidenten og hans stab. Presidenten kommenterte at å erklære krig mot Canada var like tåpelig som å erklære krig mot internasjonal terrorisme. Hans militære rådgiver, spilt Rip Torn, avviste raskt ideen ved å si at ingen ville bry seg om «en gjeng fyrer som fyker rundt og sprenger leiebiler».
The Big One thumb|Moore ved den 66. internasjonale filmfestivalen i Venezia i 2008 I 1997 regisserte Moore filmen The Big One som dokumenterer en rundreise hvor han promoterer boka Downsize This! Random Threats from an Unarmed American. Her kritiserer han masseoppsigelser som skjer til tross for at de store selskapene går med overskudd. Blant annet angrep han Nike, Inc., et stort selskap som produserer sportsutstyr og som flagget ut skoproduksjonen til Indonesia.
Bowling for Columbine I 2002 kom Bowling for Columbine som tar opp vold og våpenkulturen i USA. Utgangspunktet er skolemassakren i Columbine i 1999. Filmen er en besk kritikk av hvordan amerikanere omfavner våpen og hvor lett tilgjengelig våpen er i landet. Filmen vant en jubileumspris ved Filmfestivalen i Cannes,«Festival de Cannes: Bowling for Columbine» . Festival-cannes.com. og Frankrikes César-prisen for beste utenlandske film. I USA vant den Oscar for beste dokumentarfilm samme år. Den fikk også mye omtale, omfattende visning og stort publikumsbesøk. Filmen satte også inntjeningsrekord for dokumentarfilmer, en rekord som senere ble slått av Moores egen film Fahrenheit 9/11. Filmen ble rost for å belyse et emne som ellers blir forbigått av annen media.
Fahrenheit 9/11 Den neste filmen gransker USA i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001, særlig hva Bush-administrasjonen gjorde eller ikke gjorde, samt de påståtte forbindelsene mellom familiene til George W. Bush og Osama bin Laden. Fahrenheit 9/11 ble belønnet med Gullpalmen,«Festival de Cannes: Fahrenheit 9/11» . Festival-cannes.com den fremste prisen ved filmfestivalen i Cannes, og var den første dokumentaren som vant prisen siden 1956. Moore annonserte senere at filmen ikke ville bli innstilt for Oscar som dokumentar, men som beste film. Han hevdet at han ønsket at filmen skulle bli sett av noen millioner flere seere i en TV-sending før presidentvalget. Som han sa: «Akademiet har forbud mot visning av en dokumentar på TV innenfor ni måneder etter visning på kino,» og siden valget den 2. november var mindre enn ni måneder etter filmens utgivelse, ville det ha diskvalifisert den fra å vinne Oscar som dokumentarfilm.Moore, Michael (6. september 2004): «Why I Will Not Seek a Best Documentary Oscar (I'm giving it up in the hopes more voters can see Fahrenheit 9/11)» . Imidlertid fikk filmen ingen nominasjon for Oscar som beste spillefilm.
Tittelen på filmen er en hentydning til den kjente romanen Fahrenheit 451 av Ray Bradbury fra 1953, som fortalte om et framtidig, totalitært samfunn hvor alle bøker er forbudt, og i henhold til romanen begynner papir å brenne ved 451 °F (233 °C). Arbeidstittelen «Temperaturen hvor friheten brenner» bekrefter dette.
Per august 2012 er Fahrenheit 9/11 den dokumentarfilmen som har høyest inntjening noensinne, og spilte inn mer enn 200 millioner verden over. I februar 2011 saksøkte Moore produsentene Bob og Harvey Weinstein for 2,7 millioner i ubetalt profitt fra filmen, og hevdet at de «benytter seg av Hollywood-triks i regnskapet» for å slippe å betale ham penger.«Film-maker Michael Moore sues Weinstein brothers». BBC. 9. februar 2011. De kom til enighet i februar 2012.Belloni, Matthew: «Michael Moore, Harvey Weinstein Settle 'Fahrenheit 9/11' Lawsuit». The Hollywood Reporter.
Sicko right|thumb|Michael Moore ved filmfestivalen i Cannes 2007 hvor han fikk stående ovasjon for Sicko