Vincent Thomas Lombardi (1913–1970) var en trener i amerikansk fotball og en general manager i National Football League (NFL). Han er best kjent for å ha vært Green Bay Packers' hovedtrener på 1960-tallet, da han ledet laget til ligaseier i NFL tre ganger på rad og fem ganger totalt i løpet av syv år, inkludert seier i de to første Super Bowls etter - og -sesongene.
Lombardi begynte trenerkarrieren sin som assistent og senere hovedtrener ved St. Cecilia High School i Englewood i New Jersey. Han var assistenttrener ved Fordham, United States Military Academy, og med New York Giants før han ble hovedtrener for Green Bay Packers fra 1959 til 1967 og deretter Washington Redskins i 1969.
Han hadde aldri en tapende sesong som hovedtrener i NFL og hadde en seierprosent på 73,8 % i seriespillet (96–34–6) og 90 % (9–1) i sluttspillet for en total på 105 seiere, 35 tap og 6 uavgjort i NFL.
Selv om Lombardi var kjent for å være gretten og ha en «iron discipline» var han forut sin tid i å skape et positivt miljø for homofile spillere, og han utfordret konstant de eksisterende Jim Crow-lovene og ledet kampen mot rasisme i amerikansk fotball. Han sa en gang at han «... viewed his players as neither black nor white, but Packer green.»
Lombardi blir av mange sett på som den beste treneren i idrettens historie, og er anerkjent som en av de beste trenerne og lederne i amerikansk idrett noensinne. Året etter at han døde plutselig av kreft i 1970 ble han innlemmet i Pro Football Hall of Fame, og NFLs Super Bowl-trofé ble omdøpt Vince Lombardi-troféet i hans ære.
Tidlig liv Lombardi ble født 11. juni 1913 i Sheepshead Bay-nabolaget i Brooklyn til Enrico «Harry» Lombardi (1889–1971) og Matilda «Mattie» Izzo (1891–1972). Harrys foreldre, Vincenzo og Michelina, emigrerte fra Salerno i Italia. Matties foreldre, Anthony og Loretta, emigrerte fra Vietri di Potenza i Basilicata. Harry hadde tre søsken og Matilda hadde 12. Vince var den eldste av fem barn, Madeleine, Harold, Claire og Joe. Hele Lombardi- og Izzo-familien bosatte seg i Sheepshead Bay.
Matildas far, Anthony, åpnet opp en frisørsalong i Sheepshead Bay før århundreskiftet. Rundt da Lombardi ble født åpnet Harry og broren Eddie en slakterforretning i Meatpacking District i Manhattan. Gjennom den store depresjonen klarte Harrys butikk seg bra, og familien ble velstående. Lombardi vokste opp i et etnisk variert middelklassenabolag. thumb|left|St Mark's
Det var obligatorisk for Lombardiene å gå i kirken på søndager. Kirketjenesten ble fulgt opp av en like obligatorisk middag med venner, den utvidede familien og de lokale prestene. Lombardi var selv en altergutt i St. Mark's Catholic Church. Utenfor sitt lokale nabolag ble ungene i Lombardifamilien plaget av etnisk diskriminering som på den tiden var vanlig mot italienske immigranter og deres etterkommere. Som barn hjalp Lombardi faren i slakterforretningen, men endte opp med å hate arbeidet. Da han var 12 år gammel begynte han å spille i en organisert amerikansk fotballiga uten trenere i Sheepshead Bay.
High school Lombardi ble uteksaminert fra åttende klasse da han var 15 år gammel i 1928. Han begynte deretter på Cathedral Preparatory Seminary, en del av Cathedral College of the Immaculate Conception, i Brooklyn, et 6-årig sekundærprogram for å bli katolsk prest. Ved Cathedral spilte han på skolens baseball- og basketballag, men prestasjonsnivået hans ble hindret av dårlig syn og svake atletiske evner. Til tross for at det brøt skolens regler fortsatte han å spille amerikansk fotball utenfor campus gjennom sin studietid på Cathedral. Etter å ha fullført fire år bestemte han seg for at han ikke ville bli prest. Han begynte på St. Francis Preparatory high school høsten 1932. Her ble han et av oppstartsmedlemmene av fraternitiet Omega Gamma Delta. Han tid som fullback på Terriers' amerikansk fotballag vant ham en plass på All-City-laget.
Fordham University I 1933 fikk Lombardi et idrettsstipend til Fordham University i Bronx for å spille for Fordham Rams og trener Jim Crowley, som var en av Four Horsemen for Notre Dame på 1920-tallet. Som freshman viste Lombardi seg å være en aggressiv spiller på banen. Før starten av sophomoreåret sitt lå Lombardi an til å være startende tackle. Han var kun 1,73 og rundt 82 kg og var dermed under snittet i størrelse for posisjonen
Som senior i 1936 var han right guard i Seven Blocks of Granite, et kallenavn en skribent ved Fordham University hadde tilegnet lagets angrepsrekke. I en kamp mot Pitt fikk han et stort kutt inni munnen og fikk flere tenner slått ut. Han gikk glipp av mesteparten av det som var igjen av kampen, men kom på banen på forsvarssiden for å sikre et uavgjort resultat. Rams var 5–0–2 før de tapte 7–6 mot NYU i sesongfinalen. Nederlaget tapte Fordhams håp om å spille i Rose Bowl Game og lærte Lombardi en lekse han aldri skulle glemme — aldri undervurder motstanderen din.
Tidlig karriere Lombardi ble uteksaminert fra Fordham University 16. juni 1937. På grunn av den store depresjonen hadde han få karrieremuligheter foran seg. De neste to årene viste han ikke noe ambisjoner. Han prøvde seg på semi-profesjonell amerikansk fotball med Wilmington Clippers i American Association og i inkasso, men falt snart av. Med farens støtte registrerte han seg ved Fordham Law School i september 1938. Selv om han ikke strøk i noen fag mente han selv at karakterene hans var så dårlige at han droppet ut etter kun ett semester. Senere i livet fortalte han andre at han var nær å uteksamineres, men ønsket om å starte og støtte en familie førte til at han måtte forlate jusstudiet og finne seg en jobb. han spilte også med Brooklyn Eagles.
Trenerkarriere St. Cecilia High School I 1939 hadde Lombardi lyst til å gifte seg med kjæresten Marie Planitz, men valgte å utsette det etter at faren insisterte på at han trengte en trygg inntekt for å støtte seg selv og en familie; han endte opp med å gifte seg med Marie året året etter. I 1939 tok han en stilling som assistenttrener på St. Cecilia, en katolsk high school i Englewood i New Jersey. Han ble tilbudt stillingen av skolens nye hovedtrener og Lombardis tidligere lagkamerat ved Fordham, quarterback Andy Palau. Palau hadde nylig tatt over stillingen som hovedtrener fra en annen lagkamerat fra Fordham, left guard Nat Pierce, som hadde tatt en jobb som assistenttrener ved Fordham. I tillegg til trenerjobben var Lombardi, da 26 år gammel, lærer i latin, kjemi og fysikk for en årslønn på under $1 000.
Andy Palau gikk til Fordham i 1942 og Lombardi ble hovedtrener på St. Cecilia. Han jobbet ved skolen i åtte år, hvorav fem var som hovedtrener. I 1943 ble St. Cecilia's anerkjent som det beste amerikansk fotballaget i landet, i stor grad takket være en seier over Brooklyn Prep, en Jesuittskole som ble sett på som ett av de beste lagene på Amerikas østkyst. Brooklyn Prep var den sesongen ledet av senior Joe Paterno som i likhet med Lombardi kom til å oppnå legendestatus i amerikansk fotball. Lombardi vant seks mesterskap, og ble president for Bergen County Coaches' Association.
Fordham I 1947 ble Lombardi trener for freshmanlaget i amerikansk fotball og basketball på hans alma mater, Fordham University. Året etter var han assistenttrener for universitetslaget under hovedtrener Ed Danowski, men det kan argumenteres for at han var de facto hovedtrener.
West Point Etter 1948-sesongen tok Lombardi en assistentjobb ved U.S. Military Academy i West Point, en stilling som skulle ha stor innflytelse på hans trenerstil. Han var offensive line coach under den legendariske hovedtreneren Earl «Colonel Red» Blaik. «As integral as religion was to [Lombardi's] sense of self, it was not until he reached West Point and combined his spiritual discipline with Blaik's military discipline that his coaching persona began to take its mature form.» Blaiks fokus på utførelse skulle ende opp med å være et av de store kjennetegnene ved Lombardis trenerstil. Lombardi var trener på West Point i fem sesonger med varierte resultater. 1949- og 1950-sesongene var suksesser, men 1951- og 1952-sesongene var ikke det, da det kom etter avsløringer om at kadetter hadde jukset (som var et brudd på Cadet Honor Code) om våren 1951. Dette resulterte i at 43 av de 45 spillerne på laget ble utvist. «Decades later, looking back on his rise, Lombardi came to regard ...» Blaiks avgjørelse om å ikke si opp «... as a pivotal moment in his [own] career» — det lærte ham utholdenhet. Etter 1951- og 1952-sesongene var forventningene lave for laget i 1953 da de også hadde mistet seks spillere som underpresterte akademisk. Laget avsluttet derimot 1953-sesongen 7–1–1, og Lombardi spilte en større rolle enn han noensinne hadde gjort for laget. Etter disse fem sesongene tok Lombardi en stilling som assistenttrener for New York Giants.
New York Giants Da Lombardi var 41 år gammel i begynte han sin NFL-karriere med New York Giants. Han tok en jobb som senere skulle bli kjent som offensive coordinator under den nye hovedtreneren Jim Lee Howell. Giants hadde avsluttet den forrige sesongen under hovedtrener Steve Owen 3–9. Innen sin tredje sesong, i 1956 hadde Lombardi sammen med sin defensive coordinator, tidligere All-Pro cornerback Tom Landry, gjort laget om til et mesterskapslag, da de slo Chicago Bears 47–7 i NFL Championship Game 1956. «Howell readily acknowledged the talents of Lombardi and Landry, and joked self-deprecatingly, that his main function was to make sure the footballs had air in them.» På noen punkt tidligere i sin karriere, som assistenttrener på West Point og assistenttrener med Giants, hadde Lombardi vært usikker på om han noensinne kom til å få jobbet som hovedtrener på grunn av fordommene mot hans italienske arv, især med tanke på colleger i sørstatene. Howell skrev flere anbefalinger for Lombardi for å hjelpe ham i få en hovedtrenerjobb. Lombardi søkte på stillingen på Wake Forest, Notre Dame og andre universiteter, og i noen tilfeller fikk han ikke engang et svar. In New York introduserte Lombardi strategien regelblokkering til NFL. Med denne strategien kom offensive linemanen til å blokkere et område istedenfor en spesifikk forsvarsspiller, som på den tiden var normen i ligaen. Lagets running back skulle så løp mot hvilken som helst åpning. Lombardi refererte til dette som å løpe mot dagslyset.
Green Bay Packers 1959
Green Bay Packers, med seks fremtidige Hall of Famere i spillerstallen i 1958, avsluttet sesongen 1–10–1 under hovedtrener Ray McLean, det verste resultatet i lagets historie. Spillerne hadde mistet motet, andelseierne hadde mistet tilliten, og Green Bay-samfunnet var opprørt. Angsten i Green Bay spredte seg til hele NFL da den økonomiske levedyktigheten og lagets eksistens stod i fare. Den 2. februar 1959 takket Lombardi ja til stillingen som hovedtrener og general manager for Packers. Lombardi krevde og fikk full kontroll over fotballsiden av laget. Han lot det ikke være noe tvil om dette da han fortalte styret, «I want it understood that I am in complete command here.»
Kravet om total kontroll var også myntet mot spillerne. Under hans første treningsleir etablerte han strenge regimer og krevde total dedikasjon og innsats fra spillerne. Packers så umiddelbart en forbedring da de avsluttet 1959-sesongen 7–5, og hovedtrener Lombardi ble utpekt til Coach of the Year. Tilhengerne satte pris på hva Lombardi prøvde å få til, og svarte med å sørge for at alle kampene i 1960-sesongen var utsolgt. Alle Packers' hjemmekamper i sesongoppkjøring, seriespill og sluttspill har vært utsolgt siden.
1960–66