Dike (gresk: Δίκη, Dikē; «rettferdighet») var i henhold til gresk mytologi en gudinne og ånden for moralsk orden og rettferdig dom basert på uminnelig skikk og bruk, i betydningen sosialt påtvungne normer og konvensjonelle regler. I henhold til Hesiods TheogoniHesiod: Theogonien, l. 901 var hennes foreldre Zevs og hans andre ledsager Themis, legemliggjørelsen av guddommelig orden, lov og skikk.«Themis», Theoi Project Dike ble identifisert med Dikaiosyne («rettferdighet») og Astraia (stjernebildet Jomfruen). Hun blir fremstilt som en ung, smekker kvinne som holder en skålvekt og bærer en laurbærkrans. Stjernebildet Vekten (Libra) viser det sentrale symbolet hennes. Dikes motsetning var den heslige Adikia («urettferdighet»).
Framstilling Skulpturene i Zevs' tempel i Olympia har som sin forente ikonografiske avbildning Zevs' dikē,Hurwit, Jeffrey M. (mars 1987): «Narrative Resonance in the East Pediment of the Temple of Zeus at Olympia» i: The Art Bulletin 69.1, s. 6-15 og i poesien er hun ofte Zevs' ledsager (paredros).Eksempelvis i Sofokles: Oidipus i Kolonos, 1377, eller hos Plutark: Livet til Aleksander 52, eller, i en annen tradisjon, i Orfiske hymne 61. 2. I det filosofiske klimaet i Athen på slutten av 400-tallet f.Kr., kunne dikē bli antropomorfisertBurkert, Walter (1985): «The special character of Greek anthropomorphism» i: Greek Religion III.4, Harvard University Press, s. 182-189. som gudinnen for moralsk rettferdighet.Dike hadde allerede blitt en genealogi som en datter av Themis i Hesiod: Theogonien 901, og henvendte seg Zevs' trone med klager på menneskelig urettferdigheter i Hesiod: Arbeid og dager, 239f, begge diktene fra slutten av 600-tallet f.Kr. Hun var en av tre andregenerasjons horaer sammen med Eunomia («orden», «god avling») og Eirene («fred», «vår»). Som sine søstre representerte hun antagelig forskjellige aspekter av veksten om våren:
«For der bor Orden og hennes søster Rettferdighet, byenes faste grunnvoll, og Fred, forvalteren av menneskenes rikdom, de tre prektige døtrene til den kloke Themis.»Pindaros: Trettende olympiske ode 6 ff.
Dike hersket over den menneskelige rettferdighet mens hennes mor Themis hersket over den guddommelige. Hennes motsetning var Adikia («urettferdighet»): i relieffer på det arkadiske Kypselos' brystmerke, bevart ved Olympia,Detaljert beskrevet av Pausanias på 100-tallet e.Kr. i Beskrivelser av Hellas, v.18.2. struper en komisk Dike en stygg Adikia og banker henne med en kjepp.
Dike Astraia En av hennes epiteter (tilnavn) var Astraia som viste til hennes framtoning som stjernebildet Jomfruen (Virgo). I henhold til Aratos' redegjørelse for stjernebildets opprinnelse, levde Dike på Jorden under gull- og sølvalderen da det ikke fantes noen krig eller sykdom; mennesket dyrket gode avlinger og hadde ennå ikke lært å seile.Aratos (1921): Callimachus, Hymns and Epigrams. Lycophron. Aratus... Loeb Classical Library 129. Mair, A. W. & G. R. (overs). London: William Heinemann. Phaenomena ll. 96-136. Menneskene ble grådige og Dike vemtes ved dem, og hun kunngjorde:
«Se hva slags slekt gullalderens fedre har etterlatt seg! Langt ondere enn dem selv! Men dere vil avle en enda skammeligere etterslekt! Sannelig, kriger og grusom blodsutgytelse skal komme over menneskene og fryktelige forbannelser skal bli lagt på dem.» —Aratos, Faenomena, 123
Dike forlot Jorden for himmelen, og i skikkelse av stjernebildet voktet hun over den foraktelige menneskeslekten. Etter hennes avreise forfalt menneskene videre i bronsealderen da sykdommene oppsto og menneskeheten lærte å seile.
Referanser
Eksterne lenker «Dike», Theoi Project
Kategori:Greske gudinner Kategori:Rettferdsguddommer Kategori:Jomfruguddommer