«Det er den største dårlighet» er et skillingstrykk som skal være skrevet i Hjerkinn på begynnelsen av 1800-tallet, ifølge Per Johan Skjærstad, i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen», utgitt på Gyldendal i 1982.
Teksten Det er den største dårlighet i verden være måat give bort sin kjærlighet til den man ei kan få.Hva tenkte du på mangen gang du vennlig mot meg tokdu tenkte gjøre meg stor skam og holde deg for god. Nu skuffet du meg meget hårdt og sorgen rammer megnu gleder du deg hvor du går for jeg bedragen er.Men lar du meg bedragen gå jeg har et dårlig motjeg beder Gud tilgive meg som stedse er meg god. Jeg var vel neppe sytten år da jeg fikk kjærestesom aldri av mitt minne går så lenge jeg er til,når andre de forlyster seg i sine unge åri sorgen må jeg gremme meg og felde mangen tår. Da du mitt hjerte hadde fått og lokket det av megda ville du besverge at du skulle ekte meg,men du som gjorde tvert i mot tok deg en annen vennog derfor jeg med sorgfullt mot min tid må slite hen. Forsvoren er du hvor du går for min skyld visserlighvert trinn som du på jorden trår skal aldri lykkes dig.Hver dråpe blod som i deg er, i hver en led og lemhvert hår som du på hodet har, deg og forsvoret er. Om dagen tenker jeg på deg når jeg går ut og innom natten på mitt hvilested uroer du mitt sinn.Du kunne i forgangen tid meg have det betjentførenn mitt sinn og hjerte ble så ganske til deg vendt.
Eksterne lenker
Kategori:Skillingsviser