ʿAmidá (hebraisk עֲמִידָה [ʿămīdā]) eller Attenbønnen er den sentrale, mest brukte bønnen i jødedommen.
Bønnen framsies stående, helst vendt mot Jerusalem. I ortodokse forsamlinger fremsies den først stille av den enkelte før den gjentas av hazzánen, bønnelederen. Den inngår både i sjaharít (morgongudstenesten), minhá (ettermiddagsgudstenesten) og musáf (tilleggsgudstenesten etter morgongudstenesten på sabbaten, ved rosj hódesj (nymåne) og på høytidsdager).
Bønnen kalles «attenbønnen» fordi den opprinnelig skal ha inneholdt atten lovprisningsledd; dens navn shmone-esre kommer fra jiddisch shmoine-esre og derfra fra hebraisk שְׁמונֶה עֶשְׂרֶה [šəmōne ʿesre], atten. I dag inneholder den nitten ledd. De tre første og de tre siste leddene brukes alltid, mens bruken av de tretten midterste leddene varierer med situasjonen.
Bønnen finnes på norsk i samlingen Jødiske skrifter, 2002.
Kategori:Jødedom