Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.Jones, Kenneth Raymond (2006): Provincial reactions to Roman imperialism: the aftermath of the Jewish revolt, A.D. 66-70, Parts 66-70. University of California, Berkeley. ISBN 0-542-82473-6, 9780542824739. s. 174. Sitat: «... and the Greeks, or at least the Greco-Macedonian Seleucid Empire, replace the Persians as the Easterners.»Baskin, Judith R.; Seeskin, Kenneth (2010): The Cambridge Guide to Jewish History, Religion, and Culture. Cambridge University Press. ISBN 0-521-68974-0, 9780521689748. s. 37. Sitat: «The wars between the two most prominent Greek dynasties, the Ptolemies of Egypt and the Seleucids of Syria, unalterably change the history of the land of Israel…As a result the land of Israel became part of the empire of the Syrian Greek Seleucids.» Selevkos' andel ble Babylonia og derfra utvidet han sin besittelser til å omfatte det meste av Aleksanders østlige områder i Asia. På høyden av rikets makt omfattet det sentrale Anatolia, Levanten, Mesopotamia, Iran, Afghanistan, Turkmenistan, Pamirfjellene og dagens Pakistan.
Selevkideriket var et betydelig senter for hellenistisk kultur som opprettholdt greske skikker og hvor en gresk-makedonsk politisk elite og overklasse dominerte i de urbane områdene.Glubb, John Bagot (1967): Syria, Lebanon, Jordan. Thames & Hudson. OCLC 585939. s. 34. Sitat: «In addition to the court and the army, Syrian cities were full of Greek businessmen, many of them pure Greeks from Greece. The senior posts in the civil service were also held by Greeks. Although the Ptolemies and the Seleucids were perpetual rivals, both dynasties were Greek and ruled by means of Greek officials and Greek soldiers. Both governments made great efforts to attract immigrants from Greece, thereby adding yet another racial element to the population.»Steven C. Hause, William S. Maltby (2004): Western civilization: a history of European society. Thomson Wadsworth. ISBN 0-534-62164-3, 9780534621643. s. 76. Sitat: «The Greco-Macedonian Elite. The Seleucids respected the cultural and religious sensibilities of their subjects but preferred to rely on Greek or Macedonian soldiers and administrators for the day-to-day business of governing. The Greek population of the cities, reinforced until the second century BCE by emigration from Greece, formed a dominant, although not especially cohesive, elite.» Den greske befolkningen i byene ble dannet av den herskende elite som ble forsterket av innvandring fra Hellas. Selevkiderikets ekspansjon inn i Anatolia og Hellas stanset brått opp etter avgjørende nederlag for den romerske hær. Deres forsøk på å beseire deres gamle fiende ptolemeiske Egypt ble hindret av romerske krav. Mye av de østlige delene av riket ble erobret av Partia under Mitridates I av Partia på 100-tallet f.Kr., dog fortsatte selevkidene å styre fra en gjenværende base i Syria inntil dette området ble invadert av den armenske kongen Tigranes den store, og den endelige erobring av Romerriket ved hærføreren Pompeius. Det var over 30 konger i selevkiddynastiet fra 323 f.Kr. til 60 f.Kr.
Historie Delingen av Aleksanders rike Se hovedartikkel, Diadokene thumb|170px|left|Mynt preget av Seleukos I Nikator. Aleksander erobret Perserriket under landets siste akamenidekonge, Dareios III (336 f.Kr.–330 f.Kr.), innenfor en kort tidsramme. Han døde ung i 323 f.Kr., kun 32 år gammel, og etterlot seg et veldig rike uten å ha en voksen arving. Riket ble satt under administrasjon av regenten Perdikkas i 323 f.Kr., og riket ble fordelt mellom Aleksanders generaler som dermed ble satraper i møtet fordelingen i Babylon i 323 f.Kr.
Selevkos' vekst til makt Aleksanders generaler, diadokene, begynte å strides om overherredømmet over de ulike delene av riket. Ptolemaios I Soter, tidligere general og satrap av Egypt, var den første som utfordret det nye systemet. Det førte til at da den aldrende Perdikkas døde i 321/320 f.Kr. førte Ptolemaios' opprør til at det ble en ny sammenkomst, foredelingen ved Triparadeisos i 320 f.Kr. Selevkos hadde vært øverstkommanderende under Perdikkas siden 323 f.Kr., men han hadde vært med på å myrde ham. Selevkos fikk Babylonia og fra det tidspunktet begynte han å utvide sine besittelser nådeløst. Han etablerte seg i Babylon i 312 f.Kr., og dette året har blitt benyttet som tidspunkt for opprettelsen av Selevkideriket. Han styrte ikke bare over Babylonia, men over hele den veldige østlige delen av Aleksanders rike:
«Alltid ventende på nabonasjonene, sterk militært og overtalende i rådsforsamlinger, han [Selevkos] overtok Mesopotamia, Armenia, Selevkide-Kappadokia, Persis, Partia, Baktria, Arabia, Tapouria, Sogdia, Arakosia, Hyrkania, og andre tilstøtende folk som hadde blitt underkastet av Aleksander, så langt som til elven Indus, slik at grensene til hans rike var det mest omfattende i Asia etter det til Aleksander. Hele regionen fra Frygia til Indus var underlagt Selevkos.»Appian: History of Rome, The Syrian Wars 55 — Appian, De syriske kriger
Selevkos dro så langt av sted som til India, hvor han etter to år med krig oppnådde enighet med den indiske kong Chandragupta Maurya og hvor han i bytte for sine østlige områder fikk en betydelig styrke bestående av 500 krigselefanter som kom til å spille en avgjørende rolle i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr.
«Inderne okkuperte delvis en del av landområdene som lå langs Indus, som tidligere hadde tilhørt perserne: Aleksander [...] hadde etablert egne bosetninger der. Men Selevkos I Nikator ga dem til Sandrokottos [Chandragupta Maurya] som resultat av en ekteskapskontrakt, og mottok tilbake fem hundre elefanter.»Strabon, 15.2.1(9) —Strabon, Geografika
Ekspansjon vestover 400px|thumb|right|Diadokenes kongedømmer ca. 303 f.Kr.. Som følge av hans og Lysimakhos' seier over Antigonos I Monofthalmos i det avgjørende slaget ved Ipsos i 301 f.Kr., kunne Selevkos ta kontroll over østlige Anatolia og nordlige Syria.
I det sistnevnte området grunnla han en ny hovedstad, Antiokia ved Orontes, en by oppkalt etter hans far. En alternativ by ble etablert i Seleukia ved Tigris i Mesopotamia, nord for Babylon. Selevkos' rike var nå på sitt største etter nederlaget der hans tidligere allierte Lysimakhos ble beseiret i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. da han hadde kontroll over hele det vestlige Anatolia. Han håpet også å ta kontroll over Lysimakhos' rike i Europa, hovedsakelig Trakia og selv Makedonia, men ble myrdet av Ptolemaios Keraunos da han gikk i land på det europeiske fastlandet.
Hans sønn og etterfølger, Antiokos I Soter, overtok et veldig rike som besto av bortimot alle de østlige delene av Aleksanders tidligere rike, men han sto overfor Antigonos II Gonatas i Makedonia og Ptolemaios II Filadelfos i Egypt. Han viste seg ikke i stand til fortsette sin fars pågående erobring av de europeiske delene av Aleksanders rike.
Et omfattende og altfor utstrakt rike thumb|300px|I Baktria utropte satrapen Diodotos uavhengighet og opprettet det gresk-baktriske ca. 245 f.Kr.. thumb|left|300px|Selevkideriket rundt 200 f.Kr. (før ekspansjonen inn i Anatolia og Hellas). Selv før Selevkos' død var det vanskelig å opprettholde kontroll over de umåtelige avstandene i de østlige besittelsene til Selevkideriket. Selevkos invaderte India (dagens Punjabregion i Pakistan) i 305 f.Kr. og konfronterte Chandragupta Maurya (Sandrokottos), grunnlegger av Mauryariket. Plinius den eldre hevdet at Chandragupta stilte opp med en hær på 600 000 soldater og 9000 krigselefanter.Plinius den eldre: Naturalis Historia, VI, 22.4 Dagens historikere forsikrer at Chandragupta mottok det store landområde vest for Indus, forseglet i en avtale, inkludert Hindu Kush, dagens Afghanistan og provinsen Balutsjistan i dagens Pakistan.Smith, Vincent A. (1972): Asoka. Asian Educational Services. ISBN 81-206-1303-1.Clark, Walter Eugene (1919): «The Importance of Hellenism from the Point of View of Indic-Philology» i: Classical Philology 14 (4): 297–313. doi:10.1086/360246. Arkeologisk, konkrete indikasjoner på Mauryarikets tilstedeværelse, som eksempelvis inskripsjoner av forordninger fra Ashoka, er avdekket så langt unna som i Kandahar i sørlige Afghanistan.
Det er generelt antatt at Chandragupta ble gift med Selevkos' datter, eller i det minste med en makedonsk prinsesse, en gave fra Selevkos for å formalisere en allianse. Som en gjenytelse sendte Chandragupta hele 500 krigselefanter.Kachroo, Vijay (2000): Ancient India, Har Anand Publications, s. 196Darlington, Cyril Dean (1969): The Evolution of Man and Society, Allen & Unwin, s. 223Tarn, W. W. (1940): «Two Notes on Seleucid History: 1. Seleucus' 500 Elephants, 2. Tarmita» i: Journal of Hellenic Studies 60: 84–94. doi:10.2307/626263. JSTOR 626263. I tillegg til denne avtalen, sendte Selevkos en ambassadør, Megasthenes, til Chandragupta, og senere Deimakos til den indiske kongens sønn Bindusara, ved det indiske hoffet ved Pataliputra (dagens by Patna i den indiske delstaten Bihar). Megasthenes skrev senere detaljert om India og Chandraguptas kongedømme som har blitt delvis bevart for ettertiden via Diodorus Siculus. Senere er også Ptolemaios II Filadelfos, herskeren av ptolemeiske kongedømme i Egypt og en samtidig av Ashoka den store, nedtegnet av Plinius den eldre for å ha sendt en ambassadør ved navn Dionysios til hoffet i Mauryariket.Plinius den eldre: Naturalis Historia, kapittel 21
Andre områder som gikk tapt før Selevkos' død var Gedrosia i den sørøstlige delen av det iranske høylandet, og nord for dette, Arakosia på vestbredden av elven Indus.
Antiokos I Soter (styrte 281–261 f.Kr.) og hans sønn og etterfølger Antiokos II Theos (styrte 261–246 f.Kr.) møtte utfordringer i vest, inkludert gjentatte kriger med Ptolemaios II av Egypt og med en keltisk invasjon i Anatolia. Det tok oppmerksomheten vekk fra de østlige provinsene av riket. Mot slutten av Antiokos IIs styre hadde ulike provinser samtidig gjort seg uavhengige, blant annet Baktria under Diodotos I, Partia under Arsakes, og Kappadokia under Ariarathes III.
thumb|left|300px|Kart over Anatolia. thumb|300px|Sølvmynt preget av Antiokos III den store. Diodotos, guvernør for det baktriske området gjorde seg uavhengig en gang rundt 245 f.Kr., skjønt det nøyaktige tidspunktet er langt fra sikkert, og dannet det gresk-baktriske kongedømme. Dette riket var preget av en rik hellenistisk kultur, og fortsatte å dominere Baktria fram til rundt 125 f.Kr. da riket ble oppløst av invaderende nordlige nomader. En av de gresk-baktriske kongene, Demetrios I av Baktria, invaderte India en gang rundt 180 f.Kr. og opprettet det indo-greske kongedømme som kom til å vare fram til rundt 20 e.Kr.
Selevkiderikets satrap i Partia ved navn Andragoras rev seg løs og utropte sitt rike som uavhengig av det baktriske nabolandet.Farrokh, Kaveh (2007): Shadows in the Desert: Ancient Persia at War, Osprey Publishing, s. 119ff Kort tid etter invaderte en stammehøvding fra Partia ved navn Arsakes det nordlige området i tiden rundt 238 f.Kr. og opprettet sitt eget herskerdynasti, noe som ble begynnelsen på det mektige partiske rike.