Skordatur (it. scordatura = omstemming) er en stemming som avviker fra et strengeinstruments normalstemming.
Fiolin Skordatur gjør det mulig å spille ellers vanskelige akkorder og samtidig åpne for nye klangmuligheter.
Georg Philipp Telemann brukte skordatur i enkelte verk, unntaksvis også Niccolò Paganini og Gustav Mahler, samt Robert Schumann i op.47 og Igor Stravinskij i Ildfuglen.
Stimmung von Bibers 16 Rosenkranzsonaten thumb|200px|right|Fiolin klargjort for den 11. Rosenkranssonaten, A-strengen og D-strengen krysser hverandre.
Det mest kjente musikkeksempelet fra barokkmusikken er Rosenkrans- eller Mysteriesonatene av Heinrich Ignaz Biber hvor han bruker 15 ulike stemminger (se bildet over).
Wolfgang Amadeus Mozart noterte bratsjstemmen i Sinfonia Concertante KV 320d i D-Dur selv om stykket er i Es-Dur. Dette minsker de tekniske vanskelighetene for solobratsjen og muliggjør en større klanglig briljans.
Gitar
Skordaturer er vanlig på gitar. De brukes både for å forenkle eller muliggjøre utførelsen av spesielle musikkstykker, samt å endre klangbildet. Det er vanlig å stemme 6. (E) streng ned til D eller C, 5. (A) streng ned til G, 4. (D) streng ned til C, 3. (G) streng ned til F#, 2. (H) streng opp til C og 1. (E) streng ned til E♭.
Se også Åpen stemming
Litteratur
Kategori:Musikkteori