Vårknipa er tida på slutten av vinteren, da vinterforrådet er i ferd med å ta slutt, men vekstsesongen ennå ikke er begynt.
I tidligere tider ble alt vinterfór og matforråd dyrket på den enkelte gården, og vårknipa kunne være en vanskelig tid hvis vinteren varte lenger enn vanlig, eller hvis høsten året før hadde vært dårlig. For å komme gjennom vårknipa ble det ofte brukt utradisjonelle metoder, som å blande bark i brødet og mose i grøten.
Det siste høyet på låven kunne bli blandet med mose, tang, lauv, bjørkeris, halm og endog hestemøkk. Bruk av blant annet bjørkenkopper, rognebark, røsslyng og blåbærlyng som nødfôr til husdyra i vårknipa er dokumentert i det stor norske etnobotaniske oppslagsverket Planter og tradisjon.
Uttrykket brukes i dag også om matsituasjonen for ville dyr, som også kan befinne seg i en vanskelig matsituasjon på slutten av vinteren.
Referanser
Kategori:Landbruk