Hans Christian Hansen (født 1861 i Bergen, død 1900) var en norsk filosof.
Hansen var hegelianer og tilhenger av den nyidealistiske filosofien, som han bidro til å gi kjennskap om i Norge i 1890-årene. 16. mars 1889 holdt han foredraget «De moderne Fritænkeres høieste Gode» i Studentersamfundet, hvor han angrep materialismen og naturalismen. Året etter kom nyromantikkens gjennombrudd i Studentersamfundet.
I 1895 utga Hansen sin doktoravhandling, «Rummet og Sjælen», hvor han i hovedsak bygget på Hegels filosofi. Avhandlingen ble opptrykket i serien «Norsk filosofi i det 19. århundre» i Thorleif Dahls Kulturbibliotek i 1977.
Hansen var venn av litteraturkritikeren Carl Nærup og dikteren Sigbjørn Obstfelder, og tilhørte den kretsen som i begynnelsen av 1890-årene møttes hos Synnøve Brinchmann: blant andre Nærup, Obstfelder, Nils Kjær, Gustav Vigeland, Thomas Krag og Jens Thiis.
Verker Moral, religion og videnskab (1890) Rummet og Sjælen (1895) Om Begrebet Frihed (1896) Gammelt og Nyt fra Troens og Tankens Verden (1898) NBdigital
Referanser
Kilder A. H. Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bd. 5, s. 182–83. Oslo: Aschehoug, 1961.
Eksterne lenker
Kategori:Norske filosofer Kategori:Personer fra Bergen kommune