Tysk («Deutsch», uttales [dɔʏtʃ]) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein samt i deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark. Språket brukes også av store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa og det nest største, etter engelsk, på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere og 20 millioner fremmedspråksbrukere.Goethe-Institut
Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Utbredelse I forbindelse med andre verdenskrig endret det tyske språkområdet seg raskt og radikalt.
Situasjonen i dag Tysk er det eneste offisielle språket i Tyskland CIA World Factbook oppgir kun tysk som offisielt språk i landet, Østerrike og Liechtenstein. Ifølge CIA World Factbook er det bare tysk som er det offisielle språket. Også alemannisk forekommer, men bare regionalt og ikke offisielt Det er det viktigste av de fire språkene i Sveits. Også i Luxembourg har tysk offisiell status ved siden av fransk og luxemburgskCIA World Factbook oppgir luxemburgsk som nasjonalt språk, mens fransk og tysk er administrative språk. I Belgia er tysk det minste av tre offisielle språk, og snakkes av 70 000 mennesker. I den italienske regionen Trentino-Sør-Tyrol brukes tysk som offisielt språk ved siden av italiensk.
I Sønderjylland, rundt byer som Sønderborg (ty. Sonderburg) og Tønder (ty. Tondern), brukes tysk av mennesker. I Frankrike snakker opptil en million mennesker elsassertysk. I Øvre Schlesien (ty. Oberschlesien) i Polen, rundt byen Opole (ty. Oppeln), snakker en gruppe på noen hundre tusen tysk. Det finnes også et stort antall tyskere i landene i det tidligere Sovjetunionen, først og fremst i Russland og Kasakhstan. I Romania bor det ennå noen av den en gang så viktige tyske minoriteten i Transilvania (tysk: Siebenbürgen) og i Banat. Også Ungarn har en minoritet på rundt mennesker.
I den tidligere tyske kolonien Namibia snakker en del av den hvite befolkningen tysk. Millioner av mennesker i USA, Canada, Brasil, Argentina, Chile og Australia har tysk opphav. Tysk språk er fremdeles i bruk i noen lokalsamfunn, for eksempel på den amerikanske prærien og i avsides lokalsamfunn i det sørlige Chile.
Denne tabellen gir en oversikt over landene der betydelige andeler av befolkningen snakker tysk: 400px|thumb|Det tyske språkområde i Mellom-Europa etter midten av det 20. århundre. Områder hvor tysk ikke har offisiell status eller hvor det er et minoritetsspråk, er vist i lyseblått. LandStatus1Antall2Prosentandel3 Tyskland offisiell 74 530 000 90,00 Østerrike offisiell 7 116 000 89,00 Liechtenstein offisiell 30 000 86,00 Luxembourg (standardtysk og lëtzebuergesch4) offisiell 340 000 72,00 Sveits offisiell 4 762 000 64,00 Vatikanstaten (Sveitsergarden) regional 110 12,00 Israel (jiddisch5) — 215 000 3,10 Nederland — 386 000 2,40 Kasakhstan6 — 300 000 2,00 Namibia regional 30 000 1,50 Frankrike (Alsace) — 600 000 0,99 Paraguay — 60 000 0,92 Argentina — 300 000 0,78 Belgia (Eupen-Malmedy) offisiell 78 000 0,75 Italia (Sør-Tyrol) regional 338 000 0,58 Russland6 regional 800 000 0,56 Ungarn regional 50 000 0,50 Brasil — 900 000 0,48 Kirgisistan6 — 20 000 0,39 Tsjekkia6 — 40 000 0,39 Polen (Schlesien) regional 153 000 0,38 Danmark (Nordslesvig) regional 15 000 0,28 Canada (hutterer) — 45 000 0,14 USA (amish-folket samt jiddisch5) — 410 000 0,14 Chile — 20 000 0,12 Mexico — 80 000 0,08 Ukraina6 — 33 000 0,07 Romania6 (for det meste Transilvania og Banat men også Bukovina) regional 14 000 0,06 På verdensbasis 120 000 000 1,80Noter 1 Med offisiell menes at tysk er (et av) landets stats- og forvaltningsspråk. Regional betyr at tysk har status som offisielt forvaltningsspråk i deler av landet eller på andre måter er et anerkjent minoritetsspråk. 2 Antall personer i landet som ikke bare har tysk som morsmål, men som også bruker det aktivt i hverdagen. Dessuten er det bare tatt med den delen av befolkningen som har brukt tysk i flere generasjoner. Arbeidsutvandring av tyskspråklige, eller pensjonister som bosetter seg i Syden, er altså ikke tatt med i oversikten. 3 Tabellen er sortert på denne kolonnen. Basis for prosentandelen er landets bobefolkning. Andelen er i mange tilfeller betraktelig høyere hvis man bruker landets statsborgere som basis. 4 Lëtzebuergesch betraktes ofte som et eget språk, selv om det lingvistisk sett regnes til tysk. De fleste lëtzebuergeschtalende bruker dessuten tysk som skriftspråk, som også er pressens og kirkens hovedspråk, mens offisielle dokumenter publiseres på fransk. Både lëtzebuergesch, tysk og fransk har status som offisielle språk i Luxembourg. 5 Jiddisch regnes ofte som et eget språk (selv om det ligger nærmere opp til standardtysk enn for eksempel noen overtyske dialekter). 6 Fra flere østeuropeiske land mangler tellinger med angivelser av morsmål. De angitte tallene er derfor andelen av befolkningen som betegner seg selv som tyske. I noen av tilfellene bruker eller behersker derimot bare en brøkdel av disse tysk på morsmålsnivå.
Tysk før andre verdenskrig thumb|300px|Det tyske språkområdet i Mellom-Europa i 1910
Før andre verdenskrig var det tyske språkområdet i Mellom- og Øst-Europa langt større enn det er i dag. En stor andel av befolkningen i dagens Tyskland stammer fra de såkalte Vertriebenen, de fordrevne, og svært mange omkom også som følge av krigshandlinger, utmattelse og rene massakrer.
Pommern, Schlesien, Vest- og Øst-Preussen Før andre verdenskrig tilhørte regionene Pommern, Schlesien og Øst-Preussen Tyskland. Før 1. verdensskrig hørte også området Vestpreussen med byene Danzig og Thorn (Toruń), samt Posen-området med til Tyskland. Posen-området var overveiende polsk-språklig, mens det i Vest-Preussen ble snakket både polsk, kasjubisk og tysk. Pommern, Øst-Preussen og nedre Schlesien var alle bebodd av tysktalende, med kun mindre grupper polsk-språklige. I Øvre Schlesien snakket derimot en stor del av befolkningen en polsk dialekt hjemme, men brukte tysk som standardspråk. Germaniseringen av disse områdene startet i tidlig middelalder. På 1400-tallet gikk polsk språk igjen fremover, mens Polens deling på slutten av 1700-tallet satte fart i germaniseringen.
I 1944–1945 flyktet de fleste fra disse områdene, og de som ble igjen ble enten drept, utvist eller deportert til Sibir. I Øvre Schlesien ble imidlertid de fleste værende, fordi de behersket polsk og kunne kalle seg polakker under de nye forholdene. Mange i denne gruppen har imidlertid utvandret til Tyskland fra 1980 og fremover.
Böhmen, Mähren og Slovakia Før andre verdenskrig bodde det 3 millioner tysktalende i Böhmen og Mähren. De böhmiske tyskernes historie gikk tilbake til middelalderen og området hadde i mange hundre år hørt til Østerrike. Etter 1. verdenskrig utgjorde de den nest største befolkningsgruppen i Tsjekkoslovakia, og var tallmessig sterkere representert enn slovakene. De var konsentrert rundt grensefjellene Sudetene i sør, vest og nord i den vestre, tsjekkiske delen, og dermed ble de tysktalende områdene kalt Sudetenland. Mindre språkøyer fantes også inne i tsjekkisk- og slovakiskspråklige områder, og storbyer som Praha (Prag), Brno (Brünn) og Bratislava (Pressburg) hadde betydelige tyske befolkningsgrupper. Den tyske befolkningsgruppen ble utvist i 1945.
Balkan Den eldste tyske befolkningsgruppa på Balkan er «Siebenbürger Sachsen», som slo seg ned i Transilvania i Romania etter invitasjon fra den ungarske kongen fra 1100-tallet av. De kom opprinnelig fra Rhinland (Sachsen er en misforståelse). I perioden etter andre verdenskrig utgjorde de cirka mennesker, men nå er det kun noen få tusen igjen, de fleste er emigrert til Tyskland. En annen, mindre befolkningsgruppe var innbyggerne i Gottschee, på grensen mellom Slovenia og Kroatia.
Den største tyske befolkningsgruppa er imidlertid «Donauschwaberne», en gruppe som vandret inn fra Rhinland, Bayern og Sørvest-Tyskland i perioden etter den østerrikske gjenerobringen av store ungarske områder fra tyrkerne rundt 1700. Store, folketomme, krigsherjede områder fikk en tysktalende befolkning, men ofte bodde ungarske, serbiske, kroatiske, rumenske og andre grupper side ved side. I perioden før andre verdenskrig bodde det over en halv million tysktalende i Jugoslavia, over 300 000 Donauschwaben i Romania (hvor de sammen med Siebenbürger Sachsen utgjorde en minoritet på nær 700 000) og over 300 000 i Ungarn.
Tyskerne ble regelrett utvist av Jugoslavia i 1945. Noen reiste også fra Ungarn og Romania, men her ble også mange værende. De fleste tyskerne forlot så Romania i løpet av 1980- og 1990-tallet. I Ungarn er imidlertid de fleste blitt værende, og språk og kultur har fått en ny blomstring med friheten fra 1990 og utover.
Baltikum Den tyske befolkningen i Estland og Latvia stammer helt fra 1200-tallet. Da ble de to landene erobret av tyske korsriddere, og tyske godseiere, tyske kjøpmenn og tyske geistlige utgjorde eliten, mens de opprinnelige esterne og latvierne var landarbeidere. Den privilegerte stillingen varte ved også etter at fremmede makter som Sverige (fra slutten av 1500-tallet) og Russland (fra 1710) erobret området, og i det russiske tsarriket på 1800-tallet blomstret tyskspråklig kultur i byer som Tallinn og Riga. I de fleste byene i området utgjorde tyskerne flertallet fram til urbanisering og industrialisering endret befolkningsstrukturen mot slutten av 1800-tallet. Tysk-balterne ble hentet «Heim ins Reich» (hjem til riket) av Adolf Hitler ved begynnelsen av andre verdenskrig.
Russland Tyskere ble invitert til å slå seg ned i Russland på 1700-tallet. Her slo de seg ned i to hovedområder; Sør-Ukraina var nylig erobret fra Tyrkia, og var krigsherjet og folketomt. Et annet hovedområde var områdene ved Midtre Volga, rundt byen Saratov, og her slo de såkalte volgatyskerne seg ned. Mindre grupper fantes også andre steder, for eksempel rundt St. Petersburg, på Krim og i Nord-Kaukasus. En spesiell gruppe var de såkalte Wolhyniendeutsche, som bodde helt i vest i riket, i dagens Belarus. Alle gruppene ble imidlertid deportert til Sibir i forbindelse med det tyske angrepet i 1941, og i dag finnes det et stort antall tyskere i Sibir og i Kasakhstan. I det førrevolusjonære Russland var tysk mye brukt i de vestlige byene og av borgerskapet. For eksempel var flertallet av tsartidens diplomater og offiserer i Russland tysktalende.
Tysk som fremmedspråk I løpet av 1800-tallet overtok tysk for latin som det dominerende internasjonale vitenskapelige språket. Stanford universitet i California, grunnlagt i 1891, har sitt motto på tysk: «Die Luft der Freiheit weht» («frihetens luft blåser»). Da Universitetet i Oslo feiret sitt 100-årsjubileum i 1911 var tysk det felles akademiske språket. Tysk var første fremmedspråk i Sentral-Europa (der det ikke var morsmål), de baltiske statene, Finland, Sverige, Danmark, Norge, Nederland, Serbia og den nordøstre delen av Italia.
Status Tysk er et av EUs offisielle språk og et av de tre arbeidsspråkene, og er det mest utbredte språk i Europa uten Russland. Det er det tredje mest utbredte fremmedspråk på verdensbasis.
I land som Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kroatia og Romania kommer man ennå i dag ofte lengre med tysk enn med engelsk. Tyrkia har store tyskkunnskaper i befolkningen, noe som skyldtes mange gjestearbeidere i Tyskland.
Høytysk og dialekter