Bjarkøyretten (gammelnorsk biarkeyiarréttr, fornsvensk bjærkøa rætter) var et lovverk som regulerte liv og virksomhet på handelsplasser (birk) og i byer i Norden i tidlig middelalder.
De eldste kjente bjarkøylovene i Norden er fra de to norske byene Nidaros (Trondheim) og Bergen, disse er fra 1100- og 1200-tallet. Bjarkøyretten for Lödöse i Västergötland finnes bevart fra år 1345. Det finnes også deler av andra bjarkøylovtekster fra 1300-tallet.
Fremveksten av oldtidens handelsplasser bidro til å avskaffe gamle rangsforskjeller. I kaupanger, på fiskeplasser og overnattingssteder gjaldt bjarkøyretten som bestemte at alle frie menn var omfattet av samme rett, hauldsretten. I hjembygden gjaldt nok ættesamfunnet; men på handelsplassene måtte det vike.Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», Norges historie bind 2 (s. 126), Bokklubben nye bøker, ISBN 82-574-0435-7
Bjarkøyretten ble i Norge avløst av Magnus Lagabøtes bylov og landslov på 1270-tallet.
I Danmark beholdt man frem til 1849 ordningen med birkeretten under birket, en rettskrets utskilt fra herredene.Birkeretten i Danmark
Referanser
Litteratur Bjarkøyretten : Nidaros eldste bylov. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Samlaget, 1997. (Norrøne bokverk; ). ISBN 82-521-4919-7 Jan Ragnar Hagland. «Om kristenretten i Nidaros' eldste bylov - Bjarkøyretten». I: Maal og Minne; nr 1, 2000.
Eksterne lenker
«Om ein mann gjer urett...», kort lanseringsintervju i Universitetsavisa NTNU nr 8, 1997 «Bjarkøretten» i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave
Kategori:Norsk rettshistorie Kategori:Middelalderen i Norge