Vitskapsåret 1850 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1850.
Hendingar Fysikk Rufolf Clausius publiserte ein artikkel om ein mekanisk teori om varme, som for første gong inneheld prinsippa bak den andre lova i termodynamikken Hippolyte Fizeau og E. Gounelle målte elektriske snøggleikar Léon Foucault viste at lyssnøggleiken i luft er større enn i vatn og at brytingsindekset står i omvendt proporsjon til snøggleiken
Prisvinnarar Copleymedaljen: Peter Andreas Hansen, dansk astronom. Rumfordmedaljen: François Arago, fransk matematikar, fysikar og astronom. Wollastonmedaljen: William Hopkins, britisk matematikar og geolog.
Fødde 1. januar - Oscar Jacobsen, norsk ingeniør, politikar og statsråd (død ) 9. februar - Hjalmar Schiøtz, norsk lege og Norges første professor innan oftalmologi (død ) 15. januar - Sofia Kovalevskaja, russisk matematikar (død ) 18. mai - Oliver Heaviside, britisk matematikar og fysikar (død ) 6. juni - Karl Ferdinand Braun, tysk fysikar (død ). 25. august - Charles Richet, fransk fysiolog, nobelprisvinnar i medisin/fysiologi (død ) 28. mars - Bernt Michael Holmboe, norsk matematikar (fødd )
Døde 27. mars - Wilhelm Beer, tysk astronom (fødd ) 28. mars - Bernt Michael Holmboe, norsk matematikar (fødd ) 10. mai - Louis Joseph Gay-Lussac, fransk kjemikar og fysikar (fødd )