mini|Ebola er ein alvorleg virusinfeksjon som skuldast ebolavirus Ein virussjukdom (eller virusinfeksjon) oppstår når patogene virus trengjer inn i kroppen til ein organisme. Denne artikkelen drøfter virusa med størst klinisk relevans. Ei rekkje virus kan føre til infeksjonssjukdommar.
Strukturelle kjenneteikn Grunnleggande strukturelle kjenneteikn som genomtype, forma på virionet og replikasjonsområde plar å vere nokså like blant virusartar i same familie. Det finst 21 virusfamiliar som er kjend for å valde sjukdom hjå menneske.
Det finst fem dobbelttråda DNA-familiar: tre av desse er membranlause (adenovirus, papillomavirus og polyomavirus), medan to av dei har ein ytre virusmembran (herpesvirus og poxvirus). Dei tre som er membranlause har ikosahedrale nukleokapsidar.
Det finst éin familie med delvis dobbelttråda DNA-virus kjend som hepnavirus. Desse virusa har ein ytre virusmembran.
Det finst éin familie med enkelttråda DNA-virus kjend som parvovirus. Desse virusa er membranlause.
Det finst sju positive enkelttråda RNA-familiar: tre av desse er membranlause (astrovirus, calicivirus og picornavirus), medan fire av dei har ein ytre virusmembran (coronavirus, flavivirus, retrovirus og togavirus). Dei tre som er membranlause har ikosahedrale nukleokapsidar.
Det finst seks negative enkelttråda RNA-familiar: arenavirus, bunyavirus, filovirus, influensavirus, paramyxovirus og rhabdovirus. Alle desse har virusmembran og spiralforma (heliske) nukleokapsidar.
Det finst éin familie med dobbelttråda RNA-genom kjend som reovirus.
Det finst òg eit virus som førebels ikkje er tilknytt noka familie, hepatitt D-virus, men som i stor grad skil seg frå dei andre virusfamiliane som råkar menneske.
Det finst éin familie og éi slekt av virus som smittar menneske og som ikkje er kjend for å valde sjukdom, nemleg familien anellovirus og slekta dependovirus. Begge desse taksa er enkelttråda DNA-virus og er membranlause.
Nyttige tommelfingerreglar Det finst ulike tommelfingerreglar for dei familiane som råkar menneske. Desse kan vere nyttige for legar, mikrobiologar og virologar.
Av regel plar DNA-virusa å dele seg inni cellekjerna (nukleus), medan RNA-virusa delar seg i cytoplasma. Det finst unnatak: DNA-virusa poxvirus delar seg i cytoplasma, medan RNA-virusa influensavirus og hepatitt D-virus delar seg inni cellekjerna.
Fire familiar har segmenterte genom: bunyavirus, influensavirus, arenavirus og reovirus. Alle desse er RNA-virus.
Tre familiar blir spreidde nesten utelukkande av leddyr: bunyavirus, flavivirus og togavirus. Somme reovirus blir også spreidde frå leddyra sine vektorar. Alle desse er RNA-virus.
Berre éin virusfamilie med virusmembran er kjend for å valda gastroenteritt, nemleg coronavirus. Alle dei andre virusa som valdar gastroenteritt er membranlause.
+ Samanlikning av klinisk viktige virusfamiliar og -artar Familie Baltimore-gruppe Viktige artar Membran Forma på virionet Replikasjonsområde Adenoviridae Gruppe I Adenovirus membranlaus ikosahedral nukleus Herpesviridae Gruppe I Herpes simplexvirus type 1, herpes simplexvirus type 2, varicella-zostervirus, Epstein-barr-virus, humant cytomegalovirus, Kaposis- sarkom-assosiert herpesvirus 8 membran kompleks nukleus Papillomaviridae Gruppe I Humant papillomavirus membranlaus ikosahedral nukleus Polyomaviridae Gruppe I BK-virus, JC-virus membranlaus ikosahedral nukleus Poxviridae Gruppe I Koppar (Variola major og Variola minor) membran kompleks cytoplasma Hepadnaviridae Gruppe VII Hepatitt B-virus membran ikosahedral nukleus Parvoviridae Gruppe II Humant bocavirus, parvovirus B19 membranlaus ikosahedral nukleus Astroviridae Gruppe IV Humant astrovirus membranlaus ikosahedral cytoplasma Caliciviridae Gruppe IV Norwalk-virus membranlaus ikosahedral cytoplasma Picornaviridae Gruppe IV Coxsackievirus, hepatitt A-virus, poliovirus, rhinovirus membranlaus ikosahedral cytoplasma Coronaviridae Gruppe IV SARS-coronavirus membran spiralforma cytoplasma Flaviviridae Gruppe IV Hepatitt C-virus, gulfeber-virus, denguevirus, vestnilvirus (vestnilfeber) membran ikosahedral cytoplasma Togaviridae Gruppe IV Rubellavirus membran ikosahedral cytoplasma Hepesviridae Gruppe IV Hepatitt E-virus membran ikosahedral cytoplasma Retroviridae Gruppe VI Menneskeleg immunsviktvirus (HIV) membran ikosahedral nukleus Orthomyxoviridae Gruppe V Influensavirus membran spiralforma nukleus Arenaviridae Gruppe V Guanaritovirus, Juninvirus, Lassavirus, Machupovirus, Sabiavirus membran spiralforma cytoplasma Bunyaviridae Gruppe V Congo-CHF-virus membran spiralforma cytoplasma Filoviridae Gruppe V Ebolavirus, Marburgvirus membran spiralforma cytoplasma Paramyxoviridae Gruppe V Meslingvirus, kusmavirus, parainfluensavirus, Respiratorisk syncytialvirus, Humant metapneumovirus, Hendravirus, Nipahvirus membran spiralforma cytoplasma Rhabdoviridae Gruppe V Rabiesvirus membran spiralforma, prosjektilforma cytoplasma Ikkje tilordna Gruppe V Hepatititt D membran sfærisk nukleus Reoviridae Gruppe III Rotavirus, Orbivirus, Coltivirus, Bannavirus membranlaus ikosahedral cytoplasma
Kliniske kjenneteikn Dei kliniske kjenneteikna ved virusinfeksjon kan variere monaleg blant artar i same familie.
Type Familie Smitteveg Sjukdommar Behandling Førebygging Laboratoriediagnostikk Adenovirus Adenoviridae dråpesmitte fekal-oral smitte venerisk smitte direkte kontaktsmitte (okulære infeksjonar) akutt og febril faryngitt faryngokonjunktival feber epidemisk keratokonjunktivitt infantil gastroenteritt ingen vaksine handvask dekke til munn ved hoste/nys unngå nærkontakt med folk som er smitta virusnøytralisering hemagglutinasjonstest ELISA Coxsackievirus Picornaviridae fekal-oral smitte dråpesmitte hand-, fot- og munnsjukdom aseptisk meningitt hjarteposebetennelse hjartemuskelbetennelse ingen handvask dekke til munn ved hoste/nys unngå kontaminert mat/vatn betra sanitasjon cellekultur, antistoffdeteksjon Epstein-Barr-virus Herpesviridae spytt infeksiøs mononukleose Burkitts lymfom Hodgkins lymfom nasofarynkskreft ingenunngå nærkontakt med folk som er smitta antistoffdeteksjon immunfluorescens ELISA nukleinsyreanalyse Hepatitt A-virus Picornaviridae fekal-oral smitte akutt hepatitt Immunglobulin (posteksponeringsprofylakse) vaksine unngå kontaminert mat/vatn betra sanitasjon antistoffdeteksjon Hepatitt B-virus Hepadnaviridaekroppsvæsker akutt hepatitt kronisk hepatitt levercirrhose hepatocellulært karsinomimmunglobulin adefovir entekavir pegylert interferon α-2 lamivudin vaksine immunglobulin (perinatal profylakse og posteksponeringsprofylakse) unngå delte nåler/sprøyter sikkert samleie virusantigendeteksjon antistoffdeteksjon nukleinsyreanalyse Hepatitt C-virus Flaviviridae blod seksuell kontakt akutt hepatitt kronisk hepatitt levercirrhose hepatocellulært karsinom pegylert interferon α-2 Ribavirin unngå delte nåler/sprøyter sikkert samleie antistoffdeteksjon nukleinsyreanalyse Herpes simplexvirus type 1 Herpesviridae direkte kontaktsmitte spyttprimær HSV-1-infeksjon (gingivostomatitt hjå barn, tonsillitt og faryngitt hjå vaksne, keratokonjunktivitt) latent HSV-1-infeksjon (herpes labialis, forkjølingssår) acyklovir famciklovir foskarnet/foscarnet penciklovir unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleieimmunfluorescens immunperoksidase nukleinsyreanalyse Herpes simplexvirus type 2 Herpesviridae seksuell kontakt vertikal smitteoverføring primær HSV-2-infeksjon latent HSV-2-infeksjon aseptisk meningitt acyklovir famciklovir foskarnet/foscarnet penciklovir cidofovir unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleie cellekultur immunfluorescens immunperoksidase nukleinsyreanalyse Cytomegalovirus Herpesviridae kroppsvæsker vertikal smitteoverføringinfeksiøs mononukleose cytomegaloinfeksjon ganciklovir cidofovir foskarnet/foscarnet handvask unngå delt mat/drikke sikkert samleie antistoffdeteksjon og nukleinsyreanalyse Humant herpesvirus 8 Herpesviridae kroppsvæsker Kaposis sarkom multisentrisk Castlemans sjukdom primært effusjonslymfom mange behandlingar er førebels i evalueringsstadiet unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleie nukleinsyreanalyse og antistoffdeteksjon Menneskeleg immunsviktvirus (HIV) Retroviridae seksuell kontakt blod brystmjølk vertikal smitteoverføringPådregen immunsviktsjukdom (AIDS) Behandling av HIV/AIDS zidovudin (perinatalt) screening for blodprodukt unngå delte nåler/sprøyet sikkert samleie nukleinsyreanalyse p24 antistoffdeteksjon Influensavirus Orthomyxoviridae dråpesmitte influensa (Reyes syndrom) amantadin rimantadin zanamivir oseltamivir vaksine handvask dekke til munn ved hoste/nys unngå nærkontakt med folk som er smittahemagglutinasjonstest antigendeteksjon Meslingvirus Paramyxoviridae dråpesmitte meslingar postinfeksiøs encefalomyelitt ingen vaksine karantene unngå nærkontakt med folk som er smitta antistoffdeteksjon Kusmavirus Paramyxoviridae dråpesmitte kusma ingen vaksine unngå nærkontakt med folk som er smitta antistoffdeteksjon Humant papillomavirus Papillomaviridae direkte kontaktsmitte seksuell kontakt vertikal smitteoverføring virusvorter (vanlege vorter, flate vorter, fotsåle, kjønnsvorte, laryngeal papillomatose, epidermodysplasia verruciformis) 55+ (hender/føter) 30+ (anogenital/orale/laryngeale/respiratoriske) malignitetar for somme artar (cervikalt karsinom, plateepitelkarsinom) flytande nitrogen laservaposering cytotoksiske kjemikaliar interferon cidofovir vaksine unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleie visuell inspeksjon antigendeteksjon nukleinsyreanalyse Parainfluensavirus Paramyxoviridae dråpesmitte falsk krupp lungebetennelse bronkiolitt forkjøling ingen handvask dekke til munn ved hoste/nys antistoffdeteksjon Poliovirus Picornaviridae fekal-oral poliomyelitt ingen vaksine unngå kontaminert mat/vatn betra sanitasjon antistoffdeteksjon Rabiesvirus Rhabdoviridae spytt dråpesmitte rabies posteksponeringsprofylakse vaksine unngå rabiate/fanatiske/rasande dyr histologi (postmortem) Respiratorisk syncytialvirus Paramyxoviridae dråpesmitte direkte kontaktsmitte bronkiolitt lungebetennelse influensaliknande sjukdom alvorleg bronkiolitt med lungebetennelse (ribavirin) handvask unngå nærkontakt med folk som er smitta palivizumab i høgrisikopasientar dekke til munn ved hoste/nys antistoffdeteksjon og antigendeteksjon Rubellavirus Togaviridae dråpesmitte Raude hundar medfødd rubellasyndrom ingen vaksine unngå nærkontakt med folk som er smitta antistoffdeteksjon Varicella zostervirus Herpesviridae direkte kontaktsmitte dråpesmitte vasskoppar helveteseldVaricella: acyklovir famciklovir valacyklovir Zoster: acyklovir famciklovirVaricella: vaksine varicella-zoster immunglobulin unngå nærkontakt med folk som er smitta Zoster: vaksine varicella-zoster immunglobulin cellekultur antigendeteksjon og nukleinsyreanalyse
Diagnose og behandling Klinisk presentasjon med muskel- og leddsmerte, feber, utslett og svolne lymfeknutar kan tyda på virusinfeksjon. Laboratoriediagnostikk er ikkje naudsynleg for å avdekke infeksjon, sidan det ikkje er noko auking av kvite blodlekamar. Ved mistanke kan det likevel avdekke bakterieinfeksjonar. Virus har vanlegvis ei avgrensa levetid, så behandlinga plar å vere symptomatisk kombinert med antipyretika og analgetika.
Kjelder Denne artikkelen bygger på «Viral disease» frå , den 18. mars 2015.
Kategori:Patogene mikrobar