thumb|Nesna kirke Nesna prestegjeld, også benevnt Ytre Ranen prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Nesna kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Nesna kirke.
Nesnas kirkesogn er nå en del av Nesna kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
Nesnar sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Nesna antas å være lagt under Alstahaug i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. I Reformatsen 1589 lå Nesna under Alstahaug prestegjeld som hadde seks kirker og to kapell betjent av fire prester. Nesna og Hemnes kirker og Dønnes kapell ble betjent av en residerende kapellan i Nesna.
Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble delt ved kgl.res. av 30. januar 1731 ved at Ytre Ranen og Indre Ranen ble utskilt som egne prestegjeld. Delingen skulle imidlertid ikke iverksettes så lenge sognepresten Anders Dass var i live. Først etter hans død i 1736, ble nye prester for de respektive sognekall ble utnevnt 17. august 1736 og delingen bekreftet ved kgl.res. av 12. desember 1738.Nasjonalarkivet: Prestegjeld og sogn i Nordland
Næsne prestegjeld dannet grunnlaget for Næsne formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.
Ved kgl.res. av 10. juni 1887 ble det tillatt å bygge kapell på Bardal og det skulle holdes fire gudstjenester årlig, etter kgl.res. av 2. mai 1903 seks ganger årlig. Det ble tillatt å vigsle et bedehus oppført på Husby i Dønna sogn til kirkelige forretninger ved kgl.res. av 16. januar 1905. Husby kapell skulle ha minst fire gudstjenester årlig, og kapellet fikk eget kirketilsyn. Ved kgl.res. av 18. oktober 1918 ble Bardal overført fra Hemnes sogn og prestegjeld til Nesna sogn. Ved kgl.res. av 18. mai 1962 ble Dønna sogn utskilt fra Nesna prestegjeld og Nordvik sogn fra Herøy prestegjeld for sammen å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Bardal kapelldistrikt ble overført til Alstahaug prestegjeld i 1979.
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.
Menigheter
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter: Nesna
Kirker Aslak Bolts jordebok fra 1432 omtaler «Nesna fjordung» (Nesna fjerding). Dette kan bety at det stod en trekirke på gården Nesna. Den eldste kilde som nevner Nesna kirke, er Trondhjems Reformats 1589. Kirken var da bygd for 106 bønder og 20 husmenn, samt kvinner, barn og eldre.
I 1723 ble kirketårnet ødelagt av et lynnedslag. Kirken var generelt i en dårlig forfatning, og beskrives av biskop Nannestad i en visitas-protokoll fra 1750 som «den sletteste og mest fordærvede kirkebygning i Trondhjems Stift». Det var en korskirke, bestående av tjærebredd tømmer. Taket var dekt av blåteglstein, men flere av steinene var falt ned.
I 1767 ble det bygd en ny og større trekirke i Nesna, innviet av biskop Ernst Gunnerus den 6. september 1767. En svensk kirkebygger ved navn Marstrøm ledet byggearbeidet. En av kirkebyggerne, Anders Pedersen fra Buvika i Sjona, skar i denne forbindelse ut to løver av tre. I 1996 ble en av løvene sendt til Bodø for reparasjon.
Kirken hadde lukkede stoler med reserverte plasser for folk fra de rikeste gårdene. Interiøret var malt av Paul Kolseth fra Nord-Møre. Et maleri av kirken fra 1870-årene, malt av Johan Anton Sandnes, viser at kirken var rødmalt. Det var en korskirke med løk-kuppel, omgitt av et steingjerde.
Den nåværende Nesna kirke ble bygd i 1880.
Residerende kapellaner 1573−1737 # Periode Navn # Periode Navn 1 1573−1613 Laurits Lund 6 1647−1681 Henrich Dinclou 2 1613−1618 Johannes Jamt 7 1690−1702 Paul Munch 3 1618−1639 Peder Olsen (Olaus Petri) − 1691−1701 Johan Klæboe (Vikholmen) (huskapellan) 4 1639−1646 Nils Krabbe 8 1702−1722 Johan Klæboe (Vikholmen) − 1673−1681 Petter Dass (huskapellan) 9 1723−1724 William Bing 5 1681−1689 Petter Dass 10 1724−1737 Rasmus Rachløw
Sogneprester 1737−idag # Periode Navn # Periode Navn 1 1737−1739 Jens Angell − 1918−1920 Lars Tjensvoll (pers.kap.) 2 1740−1742 Lorentz Sverdrup 16 1921−1930 Lars Tjensvoll 3 1743−1757 Peder Glad 1 17 1930−1931 Lorents Rolfsen (fra Sjona) 4 1758−1776 Augustinus Buschmann 18 1931−1953 Kristian Olai Melhus 5 1777−1790 Fredrich Bernhoft 19 1953−1961 Håkon Aarø 6 1790−1809 Jakob Fredriksen 20 1962−1966 Rolf Idsøe 7 1810−1821 Christian Qvale 21 1966−1973 Asbjørn Svartvasmo 8 1821−1841 Jens Andreas Krogh 22 1973−1981 Øyvind Backer 9 1841−1850 Georg Greve 23 1981−1992 Birger Bentzen 10 1851−1865 Rasmus Dometius 24 1992−1997 Yngve Skaland 11 1866−1878 Henning Stub 25 1997−2003 Per Ohnstad 12 1879−1900 Anton Valle 26 2003−idag Finn Rindahl 13 1900−1911 Gunnar Frette 14 1912−1917 Christen Dahler 15 1918−1920 Ivar Hjellvik 1 Huskapellan 1717−1742.
Klokkere (kirkesangere) 1783−1950 # Periode Navn # Periode Navn 1 1783−1794 Gunder Isachsen Berg 5 1830−1880 Johan Augustinussen 2 1795−1809 Johannes Notler 6 1880−1914 Gunnar Berg 3 1810−1812 S. Müller 7 1914−1950 Johannes Johansen 4 1813−1830 Petter Eggen
Se også Historikk for prosti og prestegjeld
Litteratur Øyvind Jenssen: Nesna Sogn fram til år 1800, Bygdebok for Nesna, bind 1, Rønnes Trykk AS, Mosjøen, Nesna kommune, 1996, ISBN 82-994038-0-4 Øyvind Jenssen: Nesna 1800−1920. Fra prestegjeld til kommune, Bygdebok for Nesna, bind 2, Rønnes Trykk AS, Mosjøen, Nesna kommune, 1998, ISBN 82-994038-1-2
Referanser
Kategori:Nesnas historie Kategori:Prestegjeld i Nordland Kategori:Prestegjeld i Sør-Hålogaland bispedømme