Kongress-Polen, eller Kongedømmet Polen, var en russisk satellittstat (og deretter en del av Russland) og omfattet sentrale og østlige deler av Polen (bortsett fra Białystok-regionen), som kom under Det russiske keiserdømmet etter Wienerkongressen 1815.«The Congress of Vienna», Bundeskanzleramt Österreich Den polske enheten, formelt omtalt som «kongeriket Polen», Błesznowski, Bartłomiej (14. september 2020): «The self as a multitude: Edward Abramowski’s social philosophy and the politics of cooperativism in Poland at the turn of the 20th century», European Journal of Political Theory, 21(4), Sage Journals ble opprettet i 1815 av kongressen i Wien som en semi-autonom polsk stat, en etterfølger til Napoleons hertugdømme Warszawa. Det ble etablert da franskmennene avstod en del av polsk territorium til det russiske keiserdømmet etter Frankrikes nederlag i Napoleonskrigene. I 1915, under første verdenskrig, ble det erstattet av det tyskkontrollerte nominelle kongeriket Polen Polskie, Królestwo; Kongresowe, Królestwo: Encyklopedia PWN: Sitat: 1915–18 pod okupacją niem. i austro-węgierską; K.P. przestało istnieć po powstaniu II RP (XI 1918).» Sitat oversatt: «[Kongress Polen var] under tysk og østerriksk-ungarsk okkupasjon fra 1915 til 1918; den ble til slutt avskaffet etter opprettelsen av Den andre polske republikken i november 1918» inntil Polen gjenvant uavhengighet i 1918.«Polish National Independence Day», NAWA Kongress-Polen omfattet en mindre del av Polen erobret at Russland. Kongress-Polen beholdt noen av institusjonene fra storhertugdømmet blant annet valgt riksdag (Sejm), en egen hær, code napoleon, egen regjering, eget statsborgerskap og polsk administrasjon. I likhet med Finland etter 1809 fikk området en relativt fri forfatning de første årene. Andre polske områder var storhertugdømmet Posen (eksisterte til 1848), republikken Krakow (til 1846) og kongedømmet Galicja. Blant det russiske imperiets grenseområder hadde Kongress-Polen størst autonomi.
Etter delingen av Polen på slutten av 1700-tallet, opphørte Polen å eksistere som en uavhengig nasjon i 123 år. Territoriet, med sin innfødte befolkning, ble delt mellom Habsburgmonarkiet, kongeriket Preussen og det russiske keiserdømmet. Området som ble innlemmet i Preussen hadde i utgangspunktet også selvstyre som storhertugdømmet Posen utenfor det tyske forbund, men ble senere degradert til kun en prøyssisk provins (provinsen Posen), og ble deretter annektert i 1866 til det nordtyske forbund, forgjengeren av det tyske riket.«German Unification», Boundless World History
Kongress-Polen var konstitusjonelt i personalunion med Russland. Staten ble dannet av Storhertugdømmet Warszawa etter Napoléon Bonapartes nederlag i Napoleonskrigene. Området hadde i begynnelsen noe autonomi, men ble snart annektert og innlemmet i Russland, og frihetene sterkt begrenset. Dette ledet i 1830 til novemberoppstanden, men opprøret ble knust militæret året etter da russiske styrker inntok Warszawa i september 1831 og førte til ytterligere innordning og russifisering av landet. De livegne polske bøndene forholdt seg passive under opprøret, mens de ukrainske bøndene var fiendtlig innstilt til den polske adelen. Russiske myndigheter straffet den opposisjonelle polske adelen ved å oppheve livegenskap på deres gods i belarusiske, ukrainske og litauiske områder. De selvstendige polske institusjonene ble avskaffet. Tsaren la ned det polske universitetet i Vilnius og opprettet et russisk universitet i Kyiv etter opprøret. Polskspråklige i de vestlige (belarusisk og ukrainske) guvernementene ble nedlagt. Russisk ble på 1860-tallet hovedspråk ved universitetet i Warszawa. Adam Mickiewicz og Frederic Chopin ble landsforvist.
Det følgende året ble landet inkorporert i Russland, men eksisterte fortsatt formelt videre, men i en løpende prosess hvor Kongress-Polen fikk stadig mindre selvstyre og ble omdannet til en ordinær provins inn under det russiske keiserriket.
22. januar 1863 ble det et nytt opprør, januaroppstanden. Det var en spontan protest fra unge polakker mot militærtjeneste i den russiske hæren og fikk snart støtte fra høytstående offiserer og politikere. Opprørerne var imidlertid i mindretall og hadde underlegne våpen og klarte ikke å vinne noen store slag eller å erobre noen større byer. Det varte fram til de siste opprørerne ble fanget i 1865. Det ble fulgt av harde represalier, eiendom konfiskert, offentlige henrettelser og deportasjon til Sibir.«Uprising 1863–1864»l, Wirtualny Sztetl Etter opprøret i 1863-1864 opphørte Kongress-Polen å eksistere som politisk enhet selv om det fortsatt ble kalt kongerike.
Under første verdenskrig (etter 1915) ble området okkupert av Preussen og Østerrike som en del av kampene på østfronten. Etter krigen inngikk området i det nyopprettede og selvstendige Polen kjent som Andre polske republikk.
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker