Eriekanalen er en kanal i delstaten New York i USA, som løper fra Hudsonelven til Eriesjøen, og forbinder De store sjøer med Atlanterhavet.
Kanalen er 584 km lang, og ble bygget i tidsrommet 1817–1825. Kanalen er en viktig ferdselsåre, og var en viktig faktor i den kommersielle og industrielle utviklingen av delstaten New York.
De amerikanske kanalene var, frem til utviklingen av jernbanenettet, vesentlige for USAs utvikling. Utfordringene rundt transport var en kilde til bekymring helt fra da de britiske koloniene på østkysten ekspanderte innover i landet. Dette var ikke unikt for Amerika. Muskelkraft var hovedmåten å transportere gods på, slik at å benytte seilbare elver var en åpenbar løsning der hvor de fantes. I Nord-Amerika var imidlertid veien vestover vanskeliggjort av fjellkjeden Appalachene som ligger som en 2400 km bred hindring bare 640 km inn fra øst. Det var kun fem steder man kunne frakte varer med trekkdyr og vogner, der man seilte opp elvene så langt det gikk, lastet gods over på vogner eller trekkdyr, passere fjellene, for deretter å laste over til båter på elver i innlandet.
Det ble tidlig lagt planer om å etablere kanalforbindelser mellom elvene. Det første forslaget til en kanal rundt Appalachene i nord kom i 1699, men først i 1798 ble selskapet Niagara Canal Company etablert og forberedelsene igangsatt. Den første delen stod klar i 1819, og hele kanalen ble åpnet den 26. oktober 1825.
Referanser
Kategori:New York (delstat) Kategori:Kanaler i USA