miniatyr|Området «Den fruktbare halvmåne».

Den neolittiske revolusjonen er et begrep som ble innført av den australske arkeologen Vere Gordon Childe (1892–1957) i 1920-årene. Uttrykket brukte han om den store omstruktureringen som skjedde i menneskehetens historie da jeger- og samlerkulturen i det området som kalles for «den fruktbare halvmåne» gikk over til det levevis hvor menneskene hovedsakelig forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold.

Den neolittiske revolusjonen var den første jordbruksrevolusjonen. Det var den gradvise overgangen fra nomadiske samfunn av jegere og samlere i steinalderen til et samfunn av jordbruk og fast bosetning. Arkeologiske data har indikert at ulike former for kultivering av planter og domestisering av dyr har utviklet seg uavhengig ved minst seks forskjellige steder i verden for rundt år siden, en gang mellom og fvt. Det tidligste kjente spor er funnet i de tropiske og subtropiske områdene i sørvestlige og sørlige Asia, nordlige og sentrale Afrika og i Mellom-Amerika.Gupta, Anil K. (2010): «Origin of agriculture and domestication of plants and animals linked to early Holocene climate amelioration» (PDF) i: Current Science, Vol. 87, No. 1, 19. oktober 2010

Imidlertid utviklet den neolittiske revolusjon seg til langt mer enn tilpasning til en begrenset rekke teknikker for å produsere mat. I løpet av det neste millennium ble små og mobile grupper av jegere og samlere, som hittil hadde dominert menneskelig historie, til stedbundne samfunn basert i landsbyer og byer, noe som radikalt endret deres naturlige miljø ved spesialiserte matprodukter, via kultivering av landbruksprodukter. Det vil si teknikker for vanning av åkrer for økte avlinger, samt matlagring, som gjorde det mulig å skaffe et overskudd av mat. Denne utviklingen la grunnlaget for bosetninger med større konsentrasjon av mennesker, spesialisert og kompleks fordeling av arbeidsoppgaver, handelsøkonomier, utviklingen av stedegen kunst, arkitektur og kultur, sentraliserte administrasjoner og politiske strukturer, hierarkiske ideologier, og ikke-personlige kunnskapssystemer (det vil si skriftsystemer og eiendomsregimer). De første fullt utviklede manifestasjoner av fullstendige neolittiske komplekser er sett i Midtøstens sumeriske byer (ca. fvt.), og disse innledet også slutten på den forhistoriske neolittiske perioden.

Forholdet med de ovennevnte neolittiske kjennetegnene på jordbrukets begynnelse, deres sekvensielle fremtoning, og deres empiriske forhold til hverandre ved ulike neolittiske steder er fortsatt gjenstand for akademisk debatt og forskning, og synes å variere fra sted til sted fremfor å være resultatet av en generell lov for sosial evolusjon.Pringle, Heather : «The Slow Birth of Agriculture» i: Science 20. november 1998: Vol. 282 no. 5393 s. 1446 DOI: 10.1126/science.282.5393.1446

Revolusjon eller evolusjon miniatyr|upright=2.0|Kart over verden som viser antatte sentre for jordbrukskulturens opprinnelse og dens spredning i forhistorien: østlige Nord-Amerika (– år siden), sentrale Mexico og nordlige Sør-Amerika (– år siden), Afrika sør for Sahara (– år siden), Den fruktbare halvmåne i Midtøsten ( år siden) Kina langs Huang He eller Den gule flod ( år siden) og på høylandet i Ny-Guinea (– år siden).Diamond, J.; Bellwood, P. (2003): «Farmers and Their Languages: The First Expansions» i: Science 300 (5619): 597–603. Bibcode 2003Sci...300..597D. doi:10.1126/science.1078208. PMID 12714734.

Jeger- og samlerkulturen var livsformen for alle tidligere menneskelige samfunn, og uttrykket «den neolittiske revolusjonen» peker på den store effekt som denne endringen hadde på samfunnet da det begynte å fremstille egen føde gjennom foredling istedenfor å leve som jegere og samlere.

Overgangen fra jeger- og samlerkulturen til de mer stabile jordbrukssamfunn foregikk i forskjellige deler av verden og uavhengig av hverandre for rundt til år siden. De fleste forskere mener at det først skjedde i Midtøsten, og da i det område som kalles for «den fruktbare halvmåne» (se Natufisk kultur).

Kronologien, samfunnets sosiale oppbygging, plantenes genetikk, plantenes morfologi og de selektive mekanismer hos menneskene samt samfunnets sosiale oppbygging, plantenes genetikk, plantenes forløp av jordbrukets spredning er blitt dokumentert av arkeologer mange steder i verden hvor det oppsto jordbrukssamfunn: Melanesia, Midtøsten, Mellom-Amerika, Sør-Asia, India (langs floden Ganges), Sørøst-Asia, Peru, områdene langs elven Mississippi i Nord-Amerika, og elven Yuanjiang i Kina. Jordbruket spredte seg deretter fra disse områdene, og med tanke på tidens mangel på infrastruktur skjedde det ganske hurtig over hele jordkloden. Den nye levemåten ga i neste omgang økt stimulans til nye redskaper og annen teknikk, nye samfunnsformer, nye livsanskuelser og nye kunstformer.

Begrepet revolusjon innebærer en brå omveltning, men den neolittiske revolusjonen foregikk over et ukjent antall tusen år. Det er riktigere å snakke om en evolusjon, men Childe benyttet bevisst ordet som ga størst retorisk kraft. Han skildret omveltningens begynnelse med følgende:

«Mange barbariske samfunn, som etnografene har oversikt over, gikk ikke lenger enn til å kultivere noe korn og andre planter. Men i de neolittiske samfunnene i den nære orient, middelhavsområdet og det europeiske Cis-Alphina hvis kultur vi har arvet, temmet de også visse dyr til matavl. Det har seg slik at bare i de regionene hvor hvete og bygg gror vilt, finnes det også ville sauer, geiter, kveg og svin. Nå hadde jegerne, hvis hustruer dyrket jorden, noe å tilby dyrene de tidligere hadde jaget: stubbmarken etter det innhøstede korn og agnene fra det treskede korn. Etter hvert som de nyttige matdyrenes aksjonsradius ble redusert til oaser på grunn av ørkendannelse, kunne menneskene studere deres levesett, og istedenfor uten videre å drepe dem, temme dem og gjøre dem avhengige. En etnografisk skole mener at husdyrhold startet direkte fra jegerstadiet uten noen jorddyrkende mellomspill. Kombinasjonen jordbruk og husdyrhold kunne skyldes gjeternomaders erobring av jorddyrkere slik at det ble dannet lagdelte samfunn. Men de eldste neolittiske samfunn arkeologene kjenner til var kombinasjonsbruk hvor man finner rester etter de fleste av de ovennevnte arter...»Childe, G. Her sitert fra Brøgger sr., Jan. Side 75–76. Se litteraturliste.

Teori om overgangen til jordbruk miniatyr|Hund og geit er blant de første domestiserte dyrene vi kjenner til.

Antagelig var det en gradvis overgang fra jeger- og samlerkulturer, som ble praktisert av alle tidlige menneskelige samfunn, til en ny type kultur basert på forstring og kultivering av avlinger med sikte på matproduksjon. Bevisene for de første begynnelsene av denne prosessen synes å ha skjedde i flere områder på kloden uavhengig av hverandre for kanskje rundt år siden i MelanesiaDenham, Tim P.; et al. (2003): «Origins of Agriculture at Kuk Swamp in the Highlands of New Guinea». Science 301 (5630): 189–193. doi:10.1126/science.1085255. PMID 12817084. Se også: The Kuk Early Agricultural Site og for år siden i Afrika sør for Sahara. Den utviklingen som skjedde i den fruktbare halvmånen for om lag til år siden var antagelig den viktigste. Det er flere til dels konkurrerende teorier på hva som drev befolkningen til å begynne med jordbruk.

I motsetningen til den paleolittiske tiden hvor det moderne mennesket delte plassen med neandertalere, var det bare en menneskeart (Homo sapiens) som nådde å oppleve neolittisk tid i Midtøsten.Funnet av det såkalte Floresmennesket på øya Flores i Indonesia kan innebære at vi delte plassen med en annen art også i neolittikum, men ikke i de områdene hvor jordbruket slo igjennom.

Oaseteorien Oaseteorien ble opprinnelig foreslått av Raphael Pumpelly i 1908, men den ble gjort kjent av Vere Gordon Childe i 1928 og oppsummert i Childes bok Man Makes Himself.Gordon Childe (1936): Man Makes Himself. Oxford university press. Den australske arkeologen Gordon Childe mente Midtøsten opplevde en tørkeperiode i de første århundrene av holocen, og at menneskene konsentrerte seg i gjenværende fuktige oasemiljøer hvor de opplevde økt befolkningspress, og derfor eksperimenterte med husdyrhold og dyrking.V. Gordon Childe, Man Makes Himself, Watts, London 1936. Denne teorien hevder at klimaet ble tørrere, samfunn eller befolkninger skrumpet inn mot oaser hvor de ble tvunget til å leve i tett tilknytning til ulike dyr som da ble temmet samtidig som man begynte å så frø og høste avling. Det er liten oppslutning og tiltro til denne teorien i dag da klimadata for denne tidsepoken ikke støtter teorien.

Fjellsideteorien Fjellsideteorien, som ble fremmet av Robert Braidwood i 1948, foreslo at jordbruk begynte på åslendte flanker i Taurus og Zagros, og at jordbruket utviklet seg fra intensivt samling av ville kornvekster i området. Braidwood pekte på en tilsvarende konsentrasjon av mennesker i miljøer med store dyre- og plantemangfold i fjellsider vest, nord og øst for slettelandene, og uten den samme vektlegging av tørkeperioder eller andre klimatiske skift.Robert J. Braidwood og B. Howe, «Prehistoric investigations in Iraqi Kurdistan», i Studies in Ancient Oriental Civilizations 31, University of Chicago Press, 1960.

Glideteorien Gildeteorien til Brian HaydenHayden, Brian (1992): «Models of Domestication», i Anne Birgitte Gebauer & T. Douglas Price: Transitions to Agriculture in Prehistory. Madison: Prehistory Press, sidene 11–18. foreslår at jordbruk ble drevet av skrytende fremvisning av makt, slik som å holde gilder og fester for å utøve dominans. Det innebærer å samle sammen store kvanta av mat, noe som fremmet en jordbruksteknologi. Hayden mente altså at sosialt hierarki kom forut for jordbruket. Økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper skapte en større hierarkisk lagdeling og økt fokus på å framvise makt og ressurser. Hayden mener økende fokus på gaver og etegilder (slik man senere har sett blant annet blant indianere i Amerika) kan ha utviklet hierarkiske samfunn som stimulerte utviklingen av overskuddsproduksjon gjennom landbruk. Også Hayden peker på funnene fra Göbekli Tepe i sørøstlige Tyrkia, hvor det fra omkring 9 000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr.

Befolkningsteorien Befolkningsteorien foreslått av Carl SauerSauer, Carl, O (1952): Agricultural origins and dispersals. og tilpasset av Lewis BinfordBinford, Lewis R. (1968): «Post-Pleistocene Adaptations», i Sally R. Binford & Lewis R. Binford: New Perspectives in Archaeology. Chicago: Aldine Publishing Company, 313–342. og Kent Flannery. Ifølge denne teori ledet fra en økende fastboende befolkning som ekspanderer i mengde til at det legges press på kapasiteten i det lokale miljøet og det kreves mer mat enn hva som kan samles. Ulike sosiale og økonomiske faktorer bidro til fremme behovet for matproduksjon. Carl Sauers hypotese var at befolkningsvekst og befolkningspress som en ekstern faktor tvang befolkninge i Midtøsten til å intensivere sin matproduksjon. Lewis Binford mente at ulikt motiverte økninger og konsentrasjoner i befolkning i fjellsonene rundt slettelandet førte til en generell matvarekrise og behov for utvikling av en mer intensiv matproduksjon. Andre forskere har særlig betont dette i studiet av Zagros-fjellene i øst.Kent V. Flannery, «Origins and ecological effects of early domestication in Iran and the Near East», i P. J. Ucko og G. W. Dimbleby (red): The Domestication and Exploitation of Plants and Animals, Duckworth, London 1969, side 73-100.

Avlingsforsvarsteorien