Ole Irgens (1724–1803) var biskop i Bjørgvin bispedømme 1779–1803.
I 1748 ble han ansatt som personell-kapellan hos sin syke far, Johannes Irgens, en stilling han hadde fram til 1756. På en reise til Marokko var han skipsprest, men han tålte ikke livet på sjøen og gikk i land til en stilling som prest i Fåberg. Han var en av de berømte 'potetprestene' som virket for opplysning og fremgang i norsk landbruk. I 1773 ble han stiftsprost og sogneprest til Nidaros domkirke. I 1779 ble han utnevnt til biskop i Bjørgvin bispedømme, hvor han var til han døde i 1803.
Han var en sønn av Johannes (også Andreas?) Irgens (1685–17. juni 1760), sogneprest til Surnadal (som ble gift 2. gang i 1730 med Louise Kortholt [ca. 1712 Trondheim—17. des. 1788 sst.], som han fikk flere barn med), og 1. hustru (gift ca. 1722) Marthe Olsdatter Meldal (ca. 1691 Surnadal—ca. 1724 sst. ved sønnens fødsel). Ole Irgens ble i 1761 gift med Christiane Bang, datter av biskop i Nidaros bispedømme Marcus Fredrik Bang.
I perioden 1773–1780 var han preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, etter at en av stifterne, biskop Johan Ernst Gunnerus døde.
Referanser
Eksterne lenker Dansk biografisk leksikon
Kategori:Norske lutherske biskoper Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme Kategori:Personer fra Surnadal kommune Kategori:Nordmenn på 1700-tallet Kategori:Nordmenn på 1800-tallet