Naturressurser er ressurser som hentes fra naturen og som mennesker kan nyttiggjøre seg. Slike ressurser kan brukes kommersielt, inngå i industrielle prosesser, de kan ha estetisk verdi, vitenskapelig interesse og kulturell verdi. På jorden er eksempler på naturressurser sollys, atmosfære, vann, land, mineraler, vegetasjon og dyreliv. Naturressurser er grunnlaget for alle økonomier og samfunn. Bærekraftig utvikling og forvaltning av naturressurser er av vesentlig betydning for å redusere fattigdom og ulikhet, og direkte eller indirekte knyttet til alle FNs mål for bærekraftig utvikling.
Naturressurser er materialer og komponenter (noe som kan brukes) som finnes i naturmiljøet, og de kan klassifiseres på flere måter. Noen ressurser er fornybare, noe som betyr at de kan brukes i et visst utvinningstempo slik at naturlige prosesser vil gjenopprette dem. Ikke-fornybare ressurser er de som bare kan utvinnes én gang, for eksempel naturgass, olje og kull.
Ifølge FNs miljøprograms Global Resources Outlook 2019 er utvinning og første gangs bearbeiding av naturressurser, årsak til 50 % av verdens klimagassutslipp og årsak til 90 % av tapet av biologisk mangfold som følge av arealendringer og press på vannressursene. Store miljøproblemer som uttømming av naturressurser, klimaendringer, vannmangel, artstap og miljøforringelse griper inn i hverandre og forsterkes. FN snakker dermed om en trippel krise på jorden: Global oppvarming, tap av biologisk mangfold og forurensning. Planetens tålegrenser er på flere områder overskredet, ifølge Global Resources Outlook 2019. Om menneskeheten fortsetter å leve utenfor jordens tålegrenser, kan det føre til endringer som gjør planeten «mindre gjestmild».
FNs mål for bærekraftig utvikling fokuserer på å skape en mer bærekraftig ressursutvinning. En del av forskningen fokuserer på å skape økonomiske modeller, som sirkulærøkonomi, som er mindre avhengige av ressursutvinning og mer fokusert på gjenbruk, resirkulering og fornybare ressurser som kan forvaltes bærekraftig.
Begrepsavklaringer Naturressurser er materialer og energi i naturen som er grunnleggende eller nyttige for mennesker. Et beslektet begrep er økosystemtjenester, som er prosesser i naturen som er avgjørende for livet på jorden og økonomien. Eksempler på økosystemtjenester er rensing av vann og luft og fornyelse av matjord.
Summen av naturressurser og økosystemtjenester kalles for naturkapital. I økonomifaget kalles materialene som tas ut fra naturen for råmaterialer og disse går videre til utvinning og foredling (materialutvinning). Et eksempel er jernmalm som tas ut i gruver og er råmateriale for videre bearbeiding til stålprodukter. Råvarer er således materialer som kommer inn i det økonomiske kretsløpet for første gang.
Naturkapitalen holdes ved like av solenergi, og uten denne energitilførselen ville all naturkapital og alle levende organismer kollapse. Både levende organismer og den menneskeskapte økonomien er således avhengig av naturressurser, økosystemtjenester og kontinuerlig energitilførsel fra solen.
Historie For rundt 10 000 år siden begynte menneskeheten å gå over fra en tilværelse som jegere og samlere, til å bli jordbrukere og drive med pastoralisme (husdyrhold basert på gjeting). Med denne overgangen begynte menneskene å endre sine omgivelser og naturmiljøet. Med økende kunnskaper om dyrkning og husdyrhold, ble jorden og dens økosystemer omskapt til kulturlandskap. I sin enkleste form er jordbruk avhengig av vann i form av regn eller elver. Senere utvikling gjorde bruk av grunnvann, dammer og vanningssystemer.
Sivilisasjoner mini|Göbekli Tepe i den sørøstlige delen av Tyrkia er en arkeologisk utgravning etter et sted som har vært i bruk for 9500–8000 år før Kristus. Tolkninger av funnet går ut på at Göbekli Tepe hadde fast bosetning, basert på funn som tyder på husholdning, installasjoner for vannforsyning og forskjellige verktøy til husholdningsbruk. Arkeologer tror at verdens første bofaste mennesker holdt til her.
De første samfunnene med bofaste folk oppstod i Midtøsten, rundt Middelhavet og Øst-Asia, og disse var også de første til å smelte metaller. Det dreide seg først om kobber og tinn i små mengder brukt til ornamenter, eller i begrenset grad til våpenbruk. Senere greide disse kulturene å utvinne og produsere gjenstander av sink, bly, jern, kvikksølv, sølv og gull. I Midtøsten, India og Europa ble jern det dominerende metallet rundt 1200 år før Kristus. Denne utviklingen i materialbruk fikk den danske antikvar Christian Jürgensen Thomsen (1788–1865) til å lansere treperiodesystemet, som beskriver utviklingen av materialbruk går fra steinalder, til bronsealder og til slutt jernalder. Uansett Thomsens inndelingen, så er det mer treffende å si at alle førindustrielle samfunn befant seg i en evig «trealder», fordi treverk var det materialet som ble brukt i størst omfang til bygninger, verktøy, redskaper og maskiner.
Tilgang til naturressurser er grunnleggende for et godt liv. Enestående økonomisk vekst og omfattende sosial forbedring oppstod i mange land siden midten av 1800-tallet og har sammenheng med en kraftig mobilisering av materialer og energi. På denne tiden ble kunstgjødsel og pesticider tatt i bruk, slik at produksjonen kunne økes innenfor det samme jordbruksarealet. Til tross for disse fremskrittene er det mange mennesker i verden som fremdeles mangler mat, vann og grunnleggende materialer.
Ressursforvaltning Tradisjonelt har naturressurser vært betraktet som uforanderlige fysiske stoffer. Den amerikanske ressursøkonomen Erich Zimmermann (1888–1961) hevdet i 1930-årene et helt annet syn, der ressurser bare er noe som har verdi når samfunnet tillegger dem en eller annen funksjonell verdi. Dermed kan ressurser sees på som en dynamisk sosial kategori. Stoffer fra naturen som uran, coltan (mineral brukt i produksjonen av mikrochips) og hydrogen har bare blitt viktige i nyere tid. Derimot har guano (avføring fra fugler brukt til gjødsel) og spermhval (olje) tidligere vært ettertraktet, men har senere mistet sin verdi som ressurser. Metan er et eksempel på en gass som har endret status. Gassen har vært betraktet som farlig, som et nøytralt stoff eller som en verdifull ressurs, alt etter kunnskap, pris, sosiale normer og tilgjengelige alternativer.
I 1882 ga myndighetene i USA Geological Survey i oppgave å lage årlig statistikk for alt uttak og bruk av mineraler i landet. Fremdeles har Geological Survey denne oppgaven med statistikk, men den er utvidet til å inkludere alle materialer som inngår i industriproduksjonen. De statistiske oppgavene tar med all innenlandsk produksjon, eksport, import og innenlandsk forbruk.
Tidlig på 1900-tallet endret statenes interesse for naturressurser seg fra å kun dreie seg om ekspansjon og territoriell kontroll, til også å dreie seg om materialenes flyt gjennom økonomien over tid. Med dette skiftet ble det opprette en vitenskapelig tilnærming til forvaltning av beholdningene av ressurser. For statsadministrasjonene ble ressursforvaltning en viktig historisk vending mot en økologisk modernisering. Tidligere var det sett på som en selvfølge at en ville ha ubegrenset forsyning av alle slags ressurser. Med denne endringen tok en innover seg at ressursmangel eller overflod til dels var et spørsmål om sosial organisering. Forvaltning eller konservering ble dermed viktige statlige oppgaver.
Klassifisering
Naturressurser kan blant annet klassifiseres med utgangspunkt i opprinnelsessted, utviklingsgrad, fornybarhet eller eierskap. Her gis en oversikt over vanlige klassifiseringssystemer:
Opprinnelse Klassifisering etter opprinnelse: Biotisk: Ressurser som stammer fra biosfæren og har liv, som flora og fauna, fiskeri, husdyr. Fossilt brensel som kull og petroleum tilhører også denne kategorien fordi det er dannet av nedbrutt organisk materiale. Abiotisk: Ressurser som stammer fra ikke-levende og uorganisk materialer. I denne kategorien inngår land, ferskvann, luft, sjeldne jordarter og tungmetaller, som malmer av gull, jern, kobber, sølv og så videre.
Jord er en mest utbredte ressursen på landjorden, men er et eksempel på en ressurs som er sammensatt av både biotiske og abiotiske faktorer.
Utbredelse Et annet enkelt klassifiseringssystem ser på utbredelsen til ressursene: Allestedsnærværende: Eksempel er gassene i atmosfæren som nitrogen og oksygen, disse finnes jevnt fordelt over hele jordens overflate. Lokaliserte: De fleste av jordens ressurser er ujevnt fordelt ut over jorden både geografisk og i forskjellig konsentrasjon. Et eksempel er aluminium som er det nest mest utbredte metallet på jorden, men konsentrasjoner som er så store at det kan utvinnes kommersielt finnes bare noen få steder i verden.
Mobilitet Et mye brukt system sentrerer om graden av mobilitet: Immobile: er ressurser som landjord, vannfall og kullårer, som ligger helt fast på et sted. Mobile: er resurser som grunnvann, fisk, ville dyr og hvaler som stadig forflytte seg. Disse vil det for eksempel kunne være vanskelig å hevde eiendomsrett til.
Fornybar eller ikke-fornybar perspektiv mini|Trollfeltet er det største gassfunnet som er gjort i Nordsjøen utenfor norskekysten. Naturgass er eksempel på en ikke-fornybar, biotisk, lokalisert, immobil, faktisk, nasjonal naturressurs.
Den vanligste måten for ressursklassifisering dreier seg om den er lagret eller er strømmende: Fornybare ressurser: Disse ressursene vil på naturlig vis gjenskapes. Disse ressursene drives av innstrømmende solenergi som vind, vannkretsløpet og havstrømmer, er kontinuerlig tilgjengelig og mengden påvirkes ikke merkbart av menneskelig forbruk og kalles kretsløpsressurser. Ressurser som brukes kontinuerlige i all menneskelig aktivitet kalles materialressurser. En annen kategori ressurser er de som er nødvendige for alle levende organismer, kalles miljøressurser, og eksempler er luft, vann og jordsmonn.
Fornybare ressurser kan deles inn i to underkategorier alt etter om de kan uttømmes eller ikke. Omgivelsesressurser som solenergi, vind og bølger kan uansett omfanget av bruken ikke degraderes eller uttømmes, og er dermed en uutømmelig ressurs. Derimot kan ressurser som grunnvann, fisk, vilt og jord brukes i så stort omfang at de til slutt forsvinner, ved at fornyelsestakten overskrides av utnyttelsestakten. Disse biotiske ressursene i forbindelse med livet i luft, vann og på land kalles for betingete fornybare ressurser. Mange av de moderne miljøproblemene skyldes at utnyttelsesgraden av forskjellige ressurser overstiger naturlig fornyelse.
Ikke-fornybare ressurser: (eller lagerressurser) Disse ressursene dannes over lange geologiske tidsperioder i miljøet og kan ikke enkelt fornyes. Mineraler er den vanligste ressursen som inngår i denne kategorien. Fra et menneskelig perspektiv er ressurser ikke-fornybare når forbrukshastigheten overstiger påfyllings-/gjenvinningshastigheten. Et eksempel på dette er fossilt brensel, med en dannelseshastighet som er ekstremt langsom (potensielt millioner av år), noe som betyr at de anses som ikke-fornybare. Noen ressurser tømmes naturlig i mengde uten menneskelig innblanding, dette gjelder radioaktive grunnstoffer som uran, som naturlig omformes til tungmetaller. Av disse kan de metalliske mineralene gjenbrukes ved å resirkulere dem, men energikilder som kull og petroleum kan ikke resirkuleres.
Ikke-fornybare ressurser kan igjen deles inn i to underkategorier, alt etter om de kan brukes en gang (som olje og gass) eller om de kan resirkuleres og brukes mange ganger etter at de er utvunnet første gang. De fleste metaller er eksempler på ressurser som kan utnyttes mange ganger.