Nevernes kirke er en langkirke i Rana kommune på Helgeland i Nordland fylke. Kirken ligger i bygda Nevernes i Dunderlandsdalen, 4.2 km sørøst for Storforshei. Den ble innviet 20. september 1893 som et kapell, og omdannet til en kirke i 2001.
Kirken befinner seg øst for Nevernesbrua og har adressen Nevernesveien 10. Før 2017 lå kirken langs E6 (Saltfjellveien 904). Etter at parsellen Tjæraskaret–Eiterå i veiprosjektet E6 Helgeland nord åpnet den 6. juli 2017 skjer adkomst til stedet via Fv7374.
Kirken er underlagt Nevernes menighet. I 2001 ble kirken omdannet til sognekirke, og Nevernes fikk en sogneprest med ansvar for Nevernes og Røssvoll menighet. Ved innvielsen i 1893 var Nevernes kapell underlagt Mo prestegjeld. Den 24. april 1964 ble Nevernes kapelldistrikt knyttet til Nord-Rana prestegjeld. Prestegjeldet ble faset ut i 2004 i forbindelse med omstruktureringer i Den norske kirke. Kirken ligger i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.
Byggverket er i tømmer fra gran og har 300 sitteplasser. Dets arkitektoniske periode er nygotikk og arkitekt var Andreas Grenstad (1821–1895).
Kirkelig organisering Mo og Nord-Rana prestegjeld Ved innvielsen i 1893 var Nevernes kapell underlagt Mo prestegjeld (fra 7. juli 1922 kalt Nord-Rana prestegjeld). Den 1. januar 1964 ble Nord-Rana kommune, Mo bykommune og deler av Sør-Rana og Nesna lagt til den nye storkommunen Rana, som hadde et raskt økende folketall; folketallet var 22 500 i 1964. De store avstandene og det høye folketallet gjorde det også nødvendig å tredele prestegjeldet i 1964.
Den 24. april 1964 ble Nevernes kapelldistrikt, sammen med Røssvoll kirke, knyttet til Nord-Rana prestegjeld. Prestegjeldet fikk i 1977 sin hovedkirke på Ytteren, mens presteboligen ble liggende på Selfors. Prestegjeldet ble faset ut i 2004 i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke.
Nevernes sogn og menighet Nevernes sogn og menighet har eksistert siden 1893, og ble opprettet innenfor det daværende Mo prestegjeld. Mo prestegjeld ble opprettet i 1843, og tilsvarte i geografisk henseende det tidligere Mo herred fra 1838. Prestegjeldet bestod igjen av Nord-Rana kirkesogn og Sør-Rana kirkesogn; sistnevnte ble i 1839 utskilt som Hemnes herred.
Nord-Rana kirkesogn har senere blitt delt opp i flere sogn og menigheter, etter hvert som nye kirker ble bygd. Nevernes sogn er underlagt Indre Helgeland prosti, som omfatter kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Vefsn. Prostiet er igjen underlagt Sør-Hålogaland bispedømme. Da Nevernes kapell ble bygd i 1893, var den underlagt Hålogaland bispedømme; i 1952 ble bispedømmet delt i Nord- og Sør-Hålogaland bispedømme.
Røssvoll kirke fra 1953 eies også av Nevernes menighet.
Historie «Marklandet» thumb|Informasjonsskilt ved Nevernesveien 10 langs Fylkesvei 7374 i Dunderlandsdalen. Stedet lå ved E6 (Saltfjellveien 904) frem til åpningen av parsellen Tjæraskaret–Eiterå den 6. juli 2017. Kirken har sin beliggenhet i bygda Nevernes i Dunderlandsdalen, 4.2 km sørøst for Storforshei. Stedsnavnet betyr muligens det samme som Nevernes («Neffwerness») i Velfjord (1530). Det er avledet av gammelnorsk nǫf, femininum nov – «fremstikkende bergpynt», som i genitiv entall er nafar eller nefr. Nevernes er nettopp en slik «fremstikkende bergpynt» som Ranelva slynger seg omkring, på sin vei sørover og vestover frem til Ranfjorden.
Nevernes er en del av det som på 1700-tallet ble kalt Marklandet, av gammelnorsk mǫrk, «mark eller skog». Rydningen og bosetningen av Dunderlandsdalen, med sidedalene Grønfjelldalen og Plurdalen var nesten fullført, og Marklandet var fellesnavnet på rydningslandet fra Storlien og nordover i Dunderlandsdalen, Grønfjelldalen og Langfjellgårdene i Plurdalen.
Ved begynnelsen av 1800-tallet bodde det omkring 650 mennesker i Marklandet, av disse omkring 60 i Øvre Plurdalen. Kirkegjengere fra distriktene hadde en lang reise til Mo kirke i Mo i Rana. De fleste besøkende fra Marklandet overnattet på en av mange boder på Moholmen: Raufjellbua, Tapperskarbua, Krokstrandnaustet, Nevernesbua og flere.
I 1690-årene hadde innbyggerne på Mo i Rana aksjonert overfor Christian V av Danmark og Norge og biskop Peder Krog i Trondhjems stift for å få sin egen kirke i bunnen av Ranfjorden. Særlig vanskelig var reisene for «vi fattige folk av Marchlandene om haarde Vinters tid». «For nogle faa Menneskers magelighet», var de fleste fra Nord-Rana ikke villige til å «betynge» hele almuen, skrev Petter Dass (1647–1707).
Hjelpekirkegård på Storforshei Den 2. mai 1840 vedtok Mo herredsstyre i et møte på kapellangården Stenneset, å anlegge en hjelpekirkegård på Storforshei. Kirkegården ble innviet 23. august 1842, og var i bruk til 1881. Utlegget til en rødmalt innhengning med kirkegårdsplanker var 1 speciedaler.
Kirkegårdsklokken ble kjøpt av kjøpmann Georg Henrich Voss (1772-1844) i Bergen (hvis aner hadde tilhørt hansaforbundet) for 111 speciedaler og 102 skilling. Klokken veide 4 våg (53,796 kg), 2 bismerpund (11,954 kg) og 13 mark (3,042 kg) eller rundt 69 kg. Den var preget med teksten SOLI DEO GLORIA, «alene Gud har æren».
I de nesten 40 årene kirkegården var i bruk, ble det gravlagt mer enn 400 personer der. I årene 1842–1864 fant det sted 225 jordfestelser.
Vedtaket i herredstyret I protokollen fra herredstyret heter det:
Kirkeklokken Saken hadde da allerede vært drøftet av rydningsmennene i Marklandet, uten at det ble fattet noen formell beslutning. De hadde også ført en underhandling om anskaffelse av gravklokke, som ble forelagt herredstyret. I formannskapsmøtet den 13. april 1841, sak 9, heter det:
I et møte 4. mai 1840 pålegges formannskapet å forestå arbeidet. thumb|Nevernes kapell sett fra gravgården på sørsiden. Klokken som ordføreren hadde fått fullmakt til å bestille fra Bergen, passet imidlertid ikke til formålet. Den 16. november 1841 fattet herredstyret i Nord-Rana enstemmig en beslutning som sak nr. 26:
Betingelsene for klokkens kjøp var likevel tilstede. Kirkeregnskapet for 1842 for Mo kirke viser at det er utbetalt for en ny kirkeklokke 111 speciedaler, 4 ort og 6 skilling, eller 111 speciedaler og 102 skilling.
Under herredstyremøtet den 11. oktober 1842, ble følgende protokollført som sak nr.9:
Samme dag ble det enstemmig besluttet at det –
Bekostningen av gravklokken er nevnt i formannskapsprotokollene for 29. august 1849, som post nr 10:
Planer om et kirkegårdshus Det var også planer om å bygge et rommelig kirkegårdshus på kirkegården. Innkjøpslisten fra 1840 viser at det ble innkjøpt en god del materialer til formålet:
1840 Kristoffer Larsen, Storforshei, Tømmer 5 Riksd. Peder Fordelsen, Rest på Tømmer 3 R. 2.12 Utbetalt til leilendingene for 60 alen (kvadratalen) jordtil Hjelpekirkegaarden i Marklandet 4 Riksd. Til Storforsheiens Jordsiddere 360 stykker 10 alens Tømmer 10 Riksd. Peder Fordelsen, Storforsheien, for Tømmer 5 Riksd. Peder Fordelsen, Rest på Tømmer 3 R. 2.12 Kristoffer Larsen, Rest på Tømmer 3 R. 2.12 20 1/2 tylfter bord til Hjelpekirkegaarden 17 R. 0.2 Kristoffer Larsen for oppkjøring av 28 1/2 tylft bord 1 R. 4.12
Det finnes imidlertid ingen beretninger om at det ble bygd et kirkegårdshus. Kirkeregnskapet for 1842 viser derimot at det er solgt ubenyttet tømmer fra hjelpekirkegården for 16 Riksdaler 3.15.
Det som veltet hele byggeprosjektet var en skrivefeil i avtalen mellom ordfører og residerende kapellan Hans Wølner (1806–1874) og godseier og proprietær Jacob Zaccharias Hersetter Coldevin (1811–1901) på Revelen. Skrivefeilen utløste en prosess hos en advokat fra Bergen, og et krav på Nord-Rana herred på 117 speciedaler. Ettersom feilen var begått i Wølners ordførertid, samtidig som han var tiltrådt som sogneprest i Hemnes sognekall, betalte han 50 speciedaler av beløpet.
Klokkebygningen kom etter hvert i en bedrøvelig tilstand. I protokollen over herredstyremøtet den 31. april 1849 heter det:
Kirkekassen stod foran store uttellinger på denne tiden. Mo kirke skulle restaureres og kjøp og oppføring av prestegården på Mo var på trappene. Men beslutningen om oppføringen av et likbygg på Storforshei ble ikke nevnt i protokollen. En beslutning i Nord-Rana herredstyre den 18. mai 1852 lyder:
Hvorvidt det ble bygd noe klokkehus i henhold til beslutningen, er ukjent. Ordføreren hadde gjort en skrivefeil i avtalen med godseier Coldevin om avståelse av grunn for kirkegården. Han hadde skrevet 60 rutealen (kvadratalen) i stedet for 60x60 alen. Etter dette ville det jo ikke være plass til noen bygning.
Innhengningen Kirkegårdens innhengning var av kirkegårdsplanke, noe som går frem av regnskapet. Utlegget til snekkeren som laget porten er en særskilt post. Et medlem av formannskapet fikk til oppdrag å forestå malerarbeidet av treverket på «billigste og lempeligste måte», samt å skaffe til veie en tønne rødsand til maling. Den kostet kirkekassen 1 speciedaler.
Herredsstyret vedtar byggingen av kapellet Under prostevisitasen i Mo kirke 10. og 11. juli 1858, ble det drøftet å bygge en kirke på Eiterå i Marklandet.
Den 23. april 1876 behandlet Mo herredstyre et forslag fra Hans Nilssen (f. 1835) fra Dunderland og Ole Larssen (f. 1832) fra Fagerjordli, om å bygge et kapell i Dunderlandsdalen. thumb|Kirken på Nevernes Herredstyret sluttet seg enstemmig til vedtaket, og påla ordfører Jonas Frost å innhente nøyaktig tall på folkemengde og skaffe en erklæring fra proprietær Jacob Coldevin. Coldevin eide hele Marklandet med over 80 matrikulerte bruk, og eide 123 matrikulerte bruk i hele Nord-Rana og en rekke umatrikulerte rydningsplasser. Dette var en del av allmenningsgodset som i 1767 kom i familien Coldevins eie.
Sogneprest Christian Ludvik Nannestad oppga at det ovenfor Storlien bodde 841 mennesker, herav 203 under ti år. Regnet man med Plurdalen ovenfor Rødrapet, ble tallet 915.
I 1875 ga Coldevin staten et tilbud om å kjøpe eiendommene; han ønsket å hindre rovhogst, som kunne bli resultatet dersom han solgte det til private interesser. Slik hadde det gått med «De Vefsenske rydninger» i Vefsn og Hattfjelldal. Før julen 1876 svarte Coldevin at han ikke ville legge hindringer i veien for et kapell, under forutsetning av at eiendommen fortsatt var i hans eie.
I området som skulle sogne til kapellet, var det 838 personer under folketellingen i 1891; utvandringen til Amerika hadde redusert folketallet noe. Ifølge loven skulle kapellet ha minst 270 sitteplasser eller 30% av befolkningsgrunnlaget. Nannestad arbeidet for å bygge en annekskirke og ikke et kapell.
Den 28. april 1877 vedtok herredstyret å oppføre en langkirke med tårn og 400 sitteplasser på Nordre Nevernes. Én representant stemte mot; Hans Nilssen fra Dunderland stemte for å oppføre den på Eiterå. Videre fastslo herredstyret at bygningstømmeret måtte fraktes gratis frem til kirketomta.
Kirkegård på Nord-Nevernes Biskopen i Tromsø Stift, Peder Christian Hersleb Kjerschow (1786–1866), hadde etterlyst en finansieringsplan for kapellet. Han ba også ordfører Frost om å henvende seg til en arkitekt for å lage tegninger og økonomiske overslag. Ordføreren svarte med å henvende seg til en arkitekt i Kristiania, men det ble ikke mer enn denne henvendelsen.
Våren 1878 sendte Coldevin et spesifisert pristilbud på 1600 kroner til formannskapet. Prisen gjaldt tømmer på rot. Pristilbudet ble sendt videre til byggmester Johan Nilsen Hagen i Mosjøen, som hadde vært byggmester for Hattfjelldal kirke. Den 3. juni 1878 protokollførte kommunestyret at pristilbudet var for høyt.
Kongelig resolusjon av 12. august 1880 ga tillatelse til å anlegge en gravplass på gården Nord-Nevernes. Kommunestyret vedtok da å bemyndige formannskapet til å inngå kontrakt med Coldevin om avståelse av 4 mål til kirkegården. Coldevin forlangte og fikk 200 kroner for de 4 målene. Brukeren av Nord-Nevernes, Holger Johannessen, fikk gården redusert av dette og mottok 8 kroner i erstatning. Kirkegården ble forsynt med steingjerde og innviet sommeren 1881.
Byggekomitéens arbeid