Katarina av Aragón (på spansk Catalina de Aragón, på engelsk Catherine of Aragon) (født 16. desember 1485 i Alcalá de Henares i Spania, død 7. januar 1536 på slottet Kimbolton i Kimbolton i Huntingdonshire i England) var kong Henrik VIII av Englands første hustru.
Etter at Katarina hadde vært gift med Henrik i over 20 år uten å gi ham en mannlig arving, ville han ha ekteskapet annullert. Henrik var dessuten blitt forelsket i en ung hoffdame, Anne Boleyn. Paven nektet å tillate annulleringen, noe som førte til en kjedereaksjon av hendelser som endte med at Henrik brøt med Den hellige stol og således innførte reformasjonen i England. Som overhode for Den engelske kirke sørget han for at kirken erklærte dette ekteskapet ugyldig, slik at han kunne gifte seg på ny med Anne Boleyn.
Til forskjell fra flere av hans senere hustruer, levde Katarina i flere år etter at ekteskapet formelt ble oppløst.
Tidlig liv Katarina ble født i Alcalá de Henares i 1485 og var det yngste overlevende barn av Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla.
Prinsesse av Wales thumb|left|150px|Katarina som ung enke, malt av Henrik VIIs hoffmaler, Michel Sittow, ca. 1502.Katarina ble gift med prins Arthur, den eldste sønnen til kong Henrik VII av England den 14. november 1501. Som prins av Wales ble Arthur sendt til Ludlow Castle på grensen av Wales for å ha forsete i den walisiske rådsforsamlingen, og Katarina fulgte ham. Noen få måneder senere ble de begge syke, kanskje på grunn av den engelske svettepesten som herjet området. Arthur døde av sykdommen, og Katarina holdt selv på å dø, men kom seg igjen og var da enke. Hun måtte vente en måned for å se om hun var gravid med Arthurs barn og ga deretter vitnemål på at ekteskapet, på grunn av parets unge alder, aldri ble fullbyrdet. Pave Julius II ga deretter en dispensasjon som tillot at Katarina kunne bli forlovet med Arthurs yngre bror, den framtidige kong Henrik VIII av England. Det har vært diskutert en del om Katarinas ekteskap med Arthur virkelig ble fullbyrdet.
Det er blitt sagt at Katarina av Aragón fikk anlagt vegen «Aragon Road» i landsbyen Great Leighs, Chelmsford, og det ble også sagt at hun levde en tid i Windsor-huset ved vegen.
Dronning av England Bryllupet skjedde ikke før etter at Henrik overtok tronen i 1509, og de ble gift den 11. juni og fulgt av kroningen den 24. juni 1509. Både som prinsesse av Wales og som dronning av England var Katarina meget populær hos folk flest. Da Henrik invaderte Frankrike i 1513, var hun regent av England.
thumb|Portrett av 18 år gamle Henrik VIII etter hans kroning i 1509. Antagelig giftet Henrik seg med Katarina ved sin døende fars ønske og var selv tilfreds med å gifte seg med henne (til tross for høylytt krangel med hennes far om betalingen av medgiften). I 18 år syntes han fornøyd med ekteskapet, om enn ikke trofast, inntil han ble seriøst bekymret for at han ikke hadde en mannlig arving til sin trone da hun nådde menopausen.
I 1520 kom Katarinas nevø keiser Karl V av det tysk-romerske rike på statsbesøk til England, og dronningen henstilte inntrengende for å få en allianse med han, i stedet for med Frankrike. Kort tid etter at keiseren forlot England, fulgte dronningen kong Henrik til Frankrike på et feiret besøk til Frans I av Frankrike, husket som Camp du Drap d'Or, engelsk Field of Cloth of Gold, det vil si «Gullbrokadeleiren», for dens prakt. Likevel ble det to år etter erklært krig mot Frankrike, og keiseren var igjen velkommen i England hvor det ble lagt planer om å forlove ham med Henrik og Katarinas datter prinsesse Maria.
Graviditeter og barn En mannlig arving var særdeles viktig for Henrik. Tudordynastiet var nytt på den engelske tronen, og dets legitimitet kunne fortsatt bli satt på prøve. Den siste gangen en kvinne (Henrik I av Englands datter Maud av England) hadde arvet den engelske tronen, hadde nasjonen havnet i en lang borgerkrig mot baroner som ville nekte en kvinne å regjere. Katastrofene som følge av en borgerkrig satt fortsatt friskt i minnet i kjølvannet av rosekrigene (1455–1485).
Det manglet ikke på muligheter for Henrik og Katarina å få frem en arving, ettersom hun ble gravid i alle fall syv ganger. Dessverre døde nesten alle barna, inkludert to sønner, under graviditeten eller kort tid etter fødselen. Følgende graviditeter er kjent for ettertiden: I august 1509, kun to måneder etter giftemålet, ble det første barnet bekjentgjort. Den 31. januar 1510 spontanaborterte hun en datter. I mai 1510, kun fire måneder etter tapet av det første barnet, ble et nytt barn annonsert. Den 1. januar 1511 ble prins Henrik, hertug av Cornwall født, og stor var gleden i England, og til hans ære ble det skutt med kanoner fra Tower of London og gitt en rekke andre markeringer rundt omkring i landet. Den unge prinsen ble døpt 6. januar samme år, i Richmond Palace. Han døde imidlertid 22. februar, bare 52 dager gammel, angivelig av fordøyelsesbesvær. Tidlig i 1513 var Katarina gravid på ny, og i november fødte hun en prematur og dødfødt sønn. I juni 1514 var et nytt barn på vei, og 8. januar 1515 fødte hun enda et dødfødt guttebarn. Sommeren 1515 var Katarina gravid for femte gang, men på grunn av de mange mislykkede graviditetene, var det mindre forventninger til at dette skulle gi landet en arving. 18. februar 1516 fødte hun likevel en levedyktig datter i Greenwich Palace. Hun ble døpt Maria tre dager senere. Etter denne vellykkede barnefødselen, fikk Henrik fornyet håp om at den etterlengtede sønnen skulle bli virkelighet neste gang. I 1517 spontanaborterte Katarina enda et barn. I februar 1518 var Katarina gravid for syvende gang, og 10. november samme år født hun et jentebarn. Barnet var svakt, og døde bare noen timer etter fødselen.
De siste årene På den tiden var ikke Katarina lenger i stand til å bli gravid. Mangelen på en tronarving fikk Henrik til å tro at hans ekteskap var forbannet. Han søkte bekreftelse i Bibelen og i Tredje mosebok 20,21 om at en mann som gifter seg med sin brors hustru, vil forbli barnløs. 3. Mos 20,21 «Når en mann gifter seg med sin brors kone, er det urenhet. Han har avdekket sin brors nakenhet. De skal bli barnløse.» Han valgte å tro at Katarina hadde løyet da hun sa at ekteskapet med broren Arthur aldri ble fullbyrdet, og at hans og Katarinas ekteskap dermed var feil i Guds øyne. Imidlertid står det i Femte mosebok 25,5 at en mann plikter å ta sin brors enke til kone dersom broren dør sønneløs. 5. Mos 25,5 «Om brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en utenfor slekten, med en fremmed. Hennes svoger skal gå inn til henne og gjøre sin plikt som svoger gjennom å ta henne til kone.» Kong Henrik sendte likevel en forespørsel i 1527 til pave Klemens VII om annullering av sitt ekteskap.
Paven utsatte spørsmålet i syv år uten å ta noen endelig avgjørelse, delvis fordi en annullering ville bety en innrømmelse av at Kirken hadde tatt feil ved å gi dispensasjon til ekteskapet i utgangspunktet, og delvis fordi pave Klemens faktisk satt som fange i Engelsborg etter at Katarinas søstersønn, keiser Karl 5., hadde erobret Roma. Henrik separerte seg likevel fra Katarina i juli 1531, og giftet seg i januar 1533 med en av hennes hoffdamer, Anne Boleyn, søster av hans tidligere elskerinne Mary Boleyn. Henrik fikk deretter gjort sin rådgiver Thomas Cromwell til vicegerenthttps://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803115636544 hos Lords Spiritual, noe som gjorde ham til høyeste dommer i kirkelige saker, og myndighet til å annullere kongens ekteskap med Katarina. Dette skjedde den 23. mai 1533. Fem dager etter erklærte Thomas Cranmer, erkebiskop av Canterbury, ekteskapet mellom Henrik og Anne for gyldig. For å hindre Katarina i å anke til Roma sørget han for å få vedtatt loven om overherredømme (Act of Supremacy) i parlamentet, noe som gjorde kongen av England, og ikke Den hellige stol i Roma, til overhode for den engelske kirke. Dette var begynnelsen til den engelske reformasjon.
Katarina nektet å anerkjenne annulleringen og tok saken for domstolen, men utfallet var gitt, og hun ble tvunget til å forlate hoffet. Hun ble skilt fra sin datter, som ble erklært illegitim og sendt av sted til en beskjeden tilværelse på fjerntliggende steder som More Manorhttps://threeriversmuseumtrustblog.wordpress.com/2016/02/14/hidden-history-of-the-manor-of-the-more/ i Hertfordshire, Buckden Towers og til sist Kimbolton-slottet,https://www.thevintagenews.com/2018/01/24/kimbolton-castle/ i håp om at hun ville anerkjenne annulleringen av sitt ekteskap. Det gjorde hun aldri, men signerte sitt siste brev slik hun alltid hadde gjort: «Katarina, dronning av England». På denne tiden var hun kanskje klar over at Henriks ekteskap med Anne hadde begynt å slå sprekker, og kan ha fattet håp om en forsoning med kongen.
Katarina døde på Kimbolton-slottet den 7. januar 1536 og ble gravlagt i Peterborough-katedralen 29. januar etter 27 år som Englands dronning.http://onthetudortrail.com/Blog/2012/01/29/catherine-of-aragons-funeral/ Thomas Cromwell forsøkte å gjøre gravferden så verdig som mulig, og sørget for at kisten ble fraktet i en vogn trukket av seks hester og dekket med svart fløyel. Femti svartkledde tjenere gikk i prosesjon med fakler. Fire biskoper og seks abbeder tok imot i kirkedøren. Samme dag aborterte Anne Boleyn i London. Det ble sagt å være et guttefoster.https://www.theanneboleynfiles.com/29-january-1536-anne-boleyns-miscarriage/
Ved balsameringen ble det oppdaget en svart svulst ved Katarinas hjerte. Det førte til rykter om at hun var blitt forgiftet av Anne Boleyn. Moderne medisinere mener det heller var snakk om en form for kreft.https://hforhistory.co.uk/h-for-history-posts/2017/03/09/story-behind-blackened-heart-alison-weir/ Henrik deltok ikke i begravelsen, og tillot heller ikke sin datter Maria å delta. Fem dager tidligere hadde han skadet seg alvorlig da han falt av hesten i en ridderturnering,https://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/the-jousting-accident-that-turned-henry-viii-into-a-tyrant-1670421.html og Anne Boleyns abort på begravelsesdagen kan ha vært en følge av sjokket.https://www.theanneboleynfiles.com/24-january-1536-serious-jousting-accident-henry-viii/
Katarina av Aragón var den eneste av Henrik VIIIs hustruer som levde lenge nok til å bli femti år. I 1643 raserte Oliver Cromwells tropper Peterborough-katedralen og Katarinas grav, men på 1800-tallet gikk det ut en appell til engelske kvinner med det samme navnet (Catherine, Katharine osv.) som samlet inn nok penger til å få reist en ny gravstein på Katarinas grav. Besøkende til katedralen kan se Katarinas gravstein, som ofte er pyntet med blomster, og hvor det står «Katarina, dronning». Peterborough er vennskapsby med Alcalá de Henares, der hun ble født.
Historiografi Katarina har lenge hatt sine beundrere for det mot som hun viste da hun motsatte seg skilsmissen og slåss for sin datters rettigheter. Hun ble et symbol på kvinner i urett.
Hun har også hatt sine kritikere. I 1860 sa den tyske historikeren G. A. Bergenroth at han mente at den gjennomgående universelle prisingen av Katarina av Aragón trengte «å bli mindre». David Starkey er en moderne historiker som har kritisert Katarina i sin bok Six Wives, men han har insistert at det var ikke mangel på respekt og argumenterte at hennes taktikk i politiske intriger var en hyllest til hennes intelligens.