Nornickel

Norilsk Nickel ( Nornickel, engelsk: Nornickel, russisk: «Норникель», frem til 2016 — «Нори́льский ни́кель» ) er et russisk gruve- og metallurgisk selskap. Selskapet er verdens ledende produsent av nikkel og palladium. Nornickel eier også de største reservene av nikkelmalm, og produserer i tillegg platina, kobber, sølv, gull, kobolt og andre ikke-jernholdige metaller.

Nornickel inkluderer Polarfilialen, Kola gruve- og metallurgisk selskap, Giproniсkel, NordStar Airlines, Nordavia og rederiet Jenisej.

Selskapets hovedkontor ligger i Moskva City, i Mercury City Tower . Frem til oktober 2014 var det plassert på Bolsjaja Tatarskaja gate. alt=Frimerke, Russland, 2015|miniatyr|259x259pk|Frimerke, Russland, 2015

Historie De første malmprøvene ble tatt av en ekspedisjon ledet av Nikolaj Urvantsev og Aleksandr Sotnikov i 1919. Ekspedisjonen fant sted i et område der byen Norilsk ble senere grunnlagt. Både Urvantsev og Sotnikov regnes som forekomstens oppdagere. I 1923 oppdaget Nikolaj Vysotskij at det også var platina i malmen. Arbeidet fortsatte frem til 1934 da man godkjente den første beregningen av malmreservene etter en detaljert utforskning av forekomstene Norilsk-1 og Norilsk-2.

I 1935 vedtok Politbyrået i Sovjetunionen byggingen av Norilsk gruve- og metallurgisk kompleks. Byggingen av byen og komplekset ble gjennomført av Norillags (en av GULAGs fangeleirer) fanger, blant annet Nikolaj Urvantsev, en av forekomstens oppdagere.

I første halvdel av 1940-tallet ble produksjonen av nikkel, kobber, kobolt og platinaforbindelser etablert. I 1953 produserte Norilsk gruve- og metallurgisk kompleks 35% nikkel, 12% kobber, 30% kobolt og 90% platinaforbindelser fra den totale produksjonen av disse metallene i Sovjetunionen.

I 1960 ble det oppdaget verdens største forekomst av kobber-nikkel sulfidmalm — Talnakhskoje. I 1965 ble forekomsten Oktober oppdaget.

I 1981 ble Talnakh prosesseringsanlegg satt i drift. I 1979 ble Nadezhdinsk metallurgiske fabrikk satt i drift.

4. november 1989 vedtok Sovjetunionens ministerråd et vedtak om etableringen av et statlig konsern for produksjon av ikke-jernholdige metaller — Norilsk Nickel. Konsernet inkluderte Norilsk kompleks, kompleksene Petsjenganickel og Severonickel, Olenegorskij mekanisk anlegg, Krasnojarsk prosesseringsanlegg for ikke-jernholdige metaller og Gipronickel (Leningrad). Disse foretakene ble forent i et enkelt konsern basert på en felles teknologisk ordning for behandling av sulfid kobber-nikkel malm.

I 1993, etter forordningen av presidenten i Russland, ble konsernet Norilsk Nickel omdannet til Det russiske aksjeselskapet for produksjon av ikke-jernholdige og edle metaller Norilsk Nickel (Norilsk Nickel AS).

I 1994 ble aksjekapitalen til disse foretakene delt mellom eierne. I 1995 fikk Vladimir Potanins ONEXIM-Bank 38% av konsernets aksjekapital (51% av A-aksjene) for $170,1 millioner ved en auksjon. I 1997 ble denne pakken kjøpt av Potanins strukturer for $640 millioner.

I 2001 ble det gjennomført en restrukturering — aksjonærene i Norilsk Nickel AS utvekslet sine aksjer for aksjer i Norilsk nickel gruve- og metallurgisk selskap. Selskapets aksjer begynte å kjøpes og selges på de russiske børsene RTS og Micex.

I 2002 kjøpte Norilsk nickel det russiske gullgruveselskapet Poljus og ble den største gullprodusenten i Russland med en markedsandel på over 15%. All gullgruvedrift i Norilsk Nickel ble overført til selskapet Poljus. I 2006 ble Poljus delt opp i et eget aksjeselskap Poljus Gull.

I 2006 fikk selskapet lisens for å jobbe på Maslovskoje forekomst. Reservene på forekomsten ble registrert av staten i september 2009.

I 2007 klarte Norisk Nickel å kjøpe det kanadiske selskapet LionOre for $6,3 milliarder.

I 2009 organiserte selskapet sin egen isbryterflåte.

I 2014 ble Norilsk Nickel kvitt utenlandsk aktiva — gullgruveselskaper og et nikkkelprosjekt i Australia.

I 2016 ble den eldste nikkelfabrikken (bygget i 1942) innenfor byen Norilsk stengt, blant annet av miljøvernmessige grunner. Kostnadene for en så rask nedleggelse utgjorde 11 milliarder rubler. Samme år endret selskapet logoen og skiftet navn til Nornickel.

Norilsk Nickel er hovedprodusent og største eksportør av nikkel i Russland. Bedriften står for ca. 97 % av landets nikkelproduksjon, noe som utgjør ca. en tiendedel av verdens produksjon. Brand Finance verdsatte selskapets merke til $675 millioner. Bystrinskij gruve- og prosesseringsanlegg (Transbajkal) som er bygget for $1,5 milliarder er satt i drift. Det produserer 10 millioner tonn malm i året. Nornickel er med på topp 5-listen av miljøansvarlige russiske gruveselskaper ifølge World Wildlife Fund.

I 2018 opprettet Nornickel et fellesforetak (JV) med Russisk platina. Foretakets produksjonsmengde av platinagruppemetaller er opptil 100 tonn per år, noe som kan sammenlignes med det som Nornickel produserer selv. Foretaket består av forekomstene Maslovskoje (fra Nornickel) og Tsjernogorskoje i tillegg til den sørlige delen av Norilsk-1 (fra Russisk platina) . Men allerede i 2020 ble fellesforetaket oppløst fordi Rusal blokkerte prosjektet, og Russisk platina og Nornickel avtalte at de skulle utvikle forekomsten Tsjernogorskoje.

I 2018 kjøpte Vladimir Potanins selskap Interros 2,1% av Nornickels aksjer hos Roman Abramovitsj, og hans del utgjorde 32,9%. Samme år ble Nornickel nesten ferdig med ombyggingen av sin flyplass i byen Norilsk. Dette kostet over 12,5 milliarder rubler, hvorav 7,6 milliarder ble tatt fra statsbudsjettet. Fortum, BASF og Nornickel har signert en intensjonsavtale for å planlegge et batteriresirkuleringssamarbeid i Harjavalta i Finland for elbilmarkedet. Samarbeidet vil gjøre det mulig å møte den økende etterspørselen etter viktige metaller i elbiler på en bærekraftig måte.

I 2019 solgte Roman Abramovitsj 1,7 % av Nornickels aksjer til mange forskjellige investorer for $551 millioner, mens Potanins strukturer, Rusal, samt nærstående parter ikke kunne delta i kjøpet. Nornickel ble kåret til den beste arbeidsgiveren i Russland av magasinet Forbes (på den tiden hadde selskapet flere enn 75 000 ansatte), og ble også kåret til den 36. beste arbeidsgiveren i verden. Samme år havnet selskapet på første plass på Forbes' liste over russiske selskaper for utbetaling bonuser til toppledere. Nornickel var et ansvarlig selskap i Vinteruniversiaden 2019.

29. mai 2020 skjedde en ulykke på Kraftvarmeverk-3 eid av en av Nornickels datterselskaper, kraftverket i Norilsk. I august 2021 meldte Det russiske kriseministeriet at drivstoffutslippet var fullstendig eliminert.

Nornickel bevilget også i 2020 10,5 milliarder rubler til kampen mot koronapandemien og planla å bevilge 10 milliarder til. Samme år lanserte Nornickel et prosjekt innen digitalisering av metallsalgene og annonserte at selskapet ville bli den første emittenten av sin sveitsiske plattform for å skape sikkerhetstokens av industrielle aktiva til selskapet Atomyze.

I begynnelsen av 2021 stanset Nornickel delvis arbeid på to viktige gruver — Oktjabrskij gruve og Tajmyrskij gruve — på grunn av flom.

Sommeren 2021 produserte Nornickel det første partiet av karbonnøytralt nikkel (UNN) i metallurgisk industri.

Privatisering I 1994 ble aksjekapitalen til disse foretakene delt mellom eierne. I samsvar med privatiseringsplanen ble en del av selskapets aksjer gitt til de ansatte, en annen del ble lagt ut for salg på auksjoner. Flere enn 250 000 mennesker ble eiere av Norilsk Nickels aksjer.

Aksjemajoriteten (38%, eller 51% av A-aksjene), sikret i føderal eiendom, ble satt opp for den såkalte panteauksjonen i november 1995 (auksjoner der det ble privatisert store deler av tidligere statlige selskaper). Ifølge auksjonens resultater ble ONEXIM-Bank den nominelle eieren av den kontrollerende eierandelen i Nornickel AS.

5. august 1997 ble det holdt et kommersielt anbud med investeringsforhold der statens eierandel i Nornickel AS ble kjøpt av selskapet Swift som representerte ONEXIM-Banks interesser. Swift betalte staten $270 millioner for 38% av aksjene og oppfylte også anbudets tilleggsvilkår om finansiering av investeringsprogrammet og gjeldsbetalingen.

Det ble konkludert med at prisen som ble satt da Nornickel ble privatisert, samsvarer med verdien, og denne konklusjonen finnes i

erklæringen № 14300-2113/91 som er fremlagt av akademisk sekretær på Økonomiinstituttet ved Det russiske vitenskapsakademi D.S. Lvov; erklæringen № 93-1 som er fremlagt av rektor på Finansakademiet under Den russiske føderasjonens regjering A. G. Grjaznova.

I 1997 ble det skapt flere andre selskaper, blant annet Kola gruve- og metallurgisk selskap AS og Norilsk gruve- og metallurgisk selskap AS. Dette ble gjort for å tiltrekke seg nye investorer og innføre moderne styringmodeller.

I årene 1997–2000 gjennomførte Den russiske føderasjonens regnskapskammer (Russlands statsorgan for finanskontroll) en revisjon av Norilsk Nickels privatisering. Rapporten om resultatene av revisjonen fra 9. juni 2000 bekreftet av privatiseringen var gjennomført i samsvar med den russiske loven. Den opplyste også at den opprinnelige prisen på Norilsk Nickels aksjeblokk, satt opp for auksjonen og det kommersielle anbudet, var i samsvar med Russlands forskrifter og kunne forklares av selskapets høye gjeld på den tiden, samt høye sosiale forpliktelser i bedriften. Lignende konklusjoner ble nådd av Riksadvokatens kontor og Russlands regjering etter en rekke tilsvarende kontroller.

Det finnes imidlertid et annet synspunkt som er angitt i boken til den tidligere Regnskapskammers nestleder av J. J. Boldyrev Malurt i begeret. Det står der at Norilsk nickel da var en monopolist på nikkelmarkedet (mer enn 90% av produksjonen i Russland) og kobber (mer enn 60%), hadde en 95-100 års forsyning med malmer, et årlig overskudd på $1,5 milliarder og lønnsomhet på mer enn 70%. Derfor var den virkelige verdien av Norilsk Nickel betydelig høyere enn $180 millioner som det var solgt for. I tillegg gir J. Boldyrev en rekke fakta som peker på svindelen med transaksjoner på auksjonene (inkludert for Norilsk Nickel), som Russlands regjering drev med i 1995 for å privatisere de mest verdifulle statlige eiendelene ved å omgå loven om privatisering. Boken inneholder også et brev sendt av Regnskapskammeret til Riksadvokatens kontor med kravet til J. I. Skuratov om å møte i retten for å forsvare Russlands Interesser og si opp fiktive transaksjoner med auksjonene umiddelbart. Likevel gjorde riksadvokaten ikke dette. alt=Vladimir Putin i gruven Oktjabrskij med den administrerende direktøren i Polarfilialen av Norilsk Nickel Johnson Khagazheev (venstre)|miniatyr|Vladimir Putin i gruven Oktjabrskij med den administrerende direktøren i Polarfilialen av Norilsk Nickel Johnson Khagazheev (venstre) Senere publiserte Regnskapskammeret mange fakta som vitnet om en ulovlig privatisering av den statlige eiendommen. Men allerede i 2000 sendte Regnskapskammeret en ny rapport, som Ifølge J. J. Boldyrev, var "tydelig fabrikkert" og gjort for å "rehabilitere" de nye eierne av Norilsk Nickel, ledet av O. V. Potanin. Til tross for dette ble rapporten godkjent av styret, men J. J. Boldyrev forlot sin avvikende mening i forbindelse med det.

En lignende historie med detaljer og intervjuer om hvordan den ulovlige privatiseringen skjedde er beskrevet i David Hoffmans bok Oligarker.

Rusals inntreden i selskapets kapital og aksjonærkonflikten