Olav Sverre Fehn (1924–2009) var en norsk arkitekt.
Fehn drev arkitektpraksis i Oslo og var professor ved Arkitekthøgskolen fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1995. Hans stil har blitt karakterisert som «poetisk modernisme», og blant hans viktigste arbeider regnesKetil Kiran. Villa Schreiner (1959–1963) i Oslo, Hedmarksmuseet (1967–1969) på Hamar, Villa Busk (1987–1990) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992–1995) i Fjærland.
thumb|Økern aldershjem (1955) som han tegnet sammen med Geir Grung. thumb|Storhamarlåven på Hedmarksmuseet (1973) «er hans hovedverk. Med det beveget han seg bort fra den rene modernisme og skapte sitt personlige arkitekturunivers. I møte med en komplisert situasjon og et rikt historisk materiale utviklet han et byggverk som blir stående – sammen med Carlo Scarpas Castelvecchio i Verona – som selve lærestykket på hvordan ny arkitektur kan møte fortidens spor.»Ulf Grønvold. thumb|Norsk bremuseum (1992–95), Fjærland.«For ham var ikke arkitektur det tekniske ved byggeprosessen. Når han snakket om å bygge var det en beskrivelse av fenomener. I naturen var det fenomener og krefter, og byggets enkle deler skulle settes inn i den sammenhengen. Naturen var viktig og den skulle ikke såres» (Thomas Thiis Evensen«Hva kjennetegner Fehn som arkitekt?», Aftenposten, 25. februar 2009) thumb|Aukrustsenteret (1996) i Alvdal thumb|Ivar Aasen-tunet (2000) i Ørsta thumb|Tilbygg til Norsk arkitekturmuseum ved Bankplassen i Oslo.«»
Oppvekst og tidlig karriere Hans foreldre var politifullmektig John Trygve Fehn og farmasøyt Sigrid Johnsen, og Sverre Fehn vokste opp på Ulefoss og (fra 1936) i Tønsberg, hvor faren ble politimester.I Norsk biografisk leksikon oppgis det at Fehn vokste opp på Kongsberg, i Store norske leksikon angis Ulefoss som oppvekststed. Han ble utdannet arkitekt ved Statens arkitektkurs i Oslo 1946–1949 og ble tidlig preget av læreren sin, Arne Korsmo.
I 1952–1953 oppholdt han seg i Marokko, og året etter studerte han hos den franske arkitekten Jean Prouvé i Paris. Der ble han også kjent med Le Corbusiers arbeid. I 1952 dannet han og Arne Korsmo sammen med syv andre unge arkitekter gruppen PAGON, som gikk inn for ny, modernistisk arkitektur.
«» pritzkerprize.com Biography: Sverre Fehn
Gjennombruddet sitt fikk Fehn sammen med Geir Grung i 1955 med det modernistiske Økern aldershjem.
«I arbeidene fra tiden før 1958 samarbeider Fehn med Grung og arbeidene har et klart og tydelig modernistisk preg. Fra og med Villa Schreiner på begynnelsen av 1960-tallet utvikler Fehn et formspråk som er mer regionalt orientert, mer fokus på detaljer, materialer og overflater.»
Karriere 1960–2009 Hans første internasjonale bidrag var den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Brussel 1958. Fehn tegnet senere den nordiske paviljongen i Veneziabiennalens utstillingsområde, som stod ferdig i 1962. «Fehn var bare 34 år gammel da han vant konkurransen om å tegne den nordiske paviljongen i Venezia. Resultatet ble et bygg som satte Fehns navn på det internasjonale kartet. ‘Fehn ble umiddelbart internasjonalt anerkjent gjennom denne paviljongen. Og den har alltid vært viktig referanse også for Fehns selv’, sier professor Per Olaf Fjeld, ‘Det er ingenting å legge til eller trekke fra i denne bygningen, den har en arkitektonisk presisjon gjennom sin enkelthet. Samtidig er bygningen ladet med energi. Det føler man på kroppen, og den må også de objektene som stilles ut der prøve seg mot.’»Sarah Sørheim «Feiret Sverre Fehn i Venezia»; Klassekampen, 8. juni 2009
Arbeidet med Storhamarlåven på Hedmarksmuseet, som blir regnet som Fehns hovedverk, strakte seg fra 1967 til 1979. Her restaurerte han en gammel låve, og innredet den til utstillingslokaler for museet, dels ved å eksponere ruinene av en bispeborg fra middelalderen, og dels ved å skape rom til nyere museumsutstillinger. Arbeidet karakteriseres ved hvordan Fehn har forent fortiden med den moderne uttrykket: «For å kunne gripe fortiden og videre komme i dialog med den er det nødvendig å ha klar forankring i moderne arkitektur, hevder Fehn. Fortid og nåtid må spille mot hverandre. Arkitektonisk uttrykker Fehn dette ståstedet ved at han hele tiden legger til og ikke forsøker å kopiere det gamle eller lage en fortidsfiksjon. En slik tilnærmingsmåte understreker fortidsminnets autentisitet.»fehnsymposium.no Storhamarlåven
Fehn var professor ved Arkitekthøgskolen (1971–1994), og en periode også rektor. Her utførte han «en fremragende pedagogisk innsats, og han har på denne måte bidratt kanskje mer enn noen annen til den faglige utvikling hos unge norske arkitekter de seneste 20–30 år.»Ketil Kiran. «Domkirkeodden, Sverre Fehn og NAL». Aftenposten, 17. august 1998
I løpet av sin karriere tegnet Fehn bare 13 boliger: Fra Villa Schreiner (1959–1963) til Villa Kiese og Villa Busk, som begge ble ferdigstilt i 1990. «Til tross for det relativt beskjedne antallet er Fehns eneboliger klassiske. Den kanskje mest berømte av dem, Villa Busk på Bamble, er allerede fredet.»Mari Lending; Wenche Volle. «SVERRE FEHN - Naturen er blitt min skjebne»; Aftenposten, 12. juli 1998 Fehn har selv karakterisert Villa Schreiner som en «Hommage au Japon»: «Alle var opptatt av Japan og Østen på den tiden. Jeg tegnet Villa Schreiner i en tid som var preget av en mer beskjeden holdning. Den japanske arkitekturen var preget av tomme rom, enkelhet og fleksibilitet. Samspillet mellom ute og inne, måten ‹naturrommet› dannet hovedtema for både bolig og bysamfunn på, er en holdning som har virket ansporende i mitt arbeid - ikke minst i forhold til Villa Schreiner.» Villa Busk (1990),Villa Busk, bildeserie, Telemarksavisa, 15. november 2010 som Fehn tegnet for platedirektøren Terje Welle Busk, ble fredet allerede i 1993 for å bevare et viktig eksempel på samtidens arkitektur. Bygningen har blitt karakterisert som en «ridderborg»,
I arbeidene med Aukrustsenteret og Norsk Bremuseum viste Fehn en «regional orientering med fokus på materialer og overflater.»: på bremuseet skifertaket, på Aukustsenteret bruken av spontekking og rekken av furustammer. «Sverre Fehn er en universell arkitekt med regionale røtter, en poetisk modernist som bestandig utgår fra stedet - det lokale landskap og bebyggelse - når han får en byggeoppgave.»Jan Carlsen «Sverre Fehn er ingen postmodernist» Aftenposten, 19. november 1998
Fehns siste større arbeider ble samtidig de første han utførte i Oslo sentrum: restaureringen av Gyldendalhuset i Universitetsgaten, og et tilbygg til Arkitekturmuseet på Bankplassen. Ved arkitekturmuseet skapte Fehn et moderne tilbygg til Christian Heinrich Grosch' bankbygning fra 1830, og museet blir derved i kraft av sine lokaler et minnesmerke over to store norske arkitekter.nasjonalmuseet.no Fehn
Arbeider Som Fehns hovedverker regnes blant annet hans viktigste arbeider nevnes Villa Schreiner (1959–1963) i Oslo, Hedmarksmuseet (1967–1969) på Hamar, Villa Busk (1987–1990) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992–1995) i Fjærland; og også Aukrustsenteret (1996) i Alvdal og Ivar Aasen-tunet (2000) i Ørsta.
Liste over Fehns arbeider Museumsbygning for de Sandvigske Samlinger, Lillehammer 1949–1956, sammen med Geir Grung Konkurranse om Larvik krematorium, 1950 Utkast til rekkehus, Oslo, 1951 Økern aldershjem, Oslo, 1955, sammen med Geir Grung Konkurranse om en kirke i Harstad, 1953 Konkurranse om Norges Varemesse, Oslo, 1956 Norges paviljong til Verdensutstillingen i Brussel, 1956–1958 Konkurranse om Kong Haakons kirke, København, 1956–1958 Konkurranse om museumsanlegg i Léopoldville, Kongo, 1958 Den nordiske paviljong til Veneziabiennalen, 1958–1962 Villa Schreiner, Oslo, 1959–1963 Fotoforretning, Prinsens gate Oslo, 1960 Villa Underland, Ski, 1960–1962 Konkurranse om Auditorium Maximum på Norges landbrukshøgskole, Ås, 1961 Konkurranse om Spiraltoppen restaurant, Drammen, 1961 Villa A. Bødtker, Oslo,1965–1966 Villa Wessel, Oslo, 1962–1965 Bøler samfunnshus, Oslo, 1962–1972 Konkurranse om bebyggelse av Karl Johan-kvartalet, Oslo, 1963 Konkurranse om Kunstmuseum på Høvikodden, 1963 Nordisk villaparad, Norrköping, 1963–1964 Konkurranse om Eternit-typehus, 1963–1964 Villa Skagestad 1963–1964 Konkurranse om en kirke i Honningsvåg, Nordkapp, 1965 Konkurranse om regulerings- og bebyggelsesplan for boligområde i Skedsmo kommune, 1965 Konkurranse om Grieghallen, Bergen, 1965 Konkurranse om Norsk Skogbruksmuseum, Elverum, 1965–1966 Villa C. Bødtker I og II 1982–1985 Oslo, 1982–1985, Villa Sparre, Skedsmo, 1965–1967 Konkurranse om Rossabø kirke, 1966 Konkurranse om hotell og kurssenter i Riyadh, Saudi-Arabia, 1966 Konkurranse om regulerings- og bebyggelsesplan med boligtyper i Tønsberg, 1967 Nye Colosseum kino, (1963) Storhamarlåven på Hedmarksmuseet, Hamar, (1973) Villa Johnsrud, Bærum, 1968–1970 Prosjekter for enebolig Wiggen, Stockholm, 1968–1972 Konkurranse om Norges paviljong til Verdensutstillingen i Osaka, Japan, 1970 Skådalen skole, undervisnings* og veiledningssenter for hørselshemmede, Oslo, 1970–1977 Konkurranse om bebyggelse og utforming av Tullinløkka, Oslo, 1972 Middelalderutstillingen på Høvikodden, 1972 Villa Holme, Holmsbu, 1972–1975 og 1995–1996 Konkurranse om bibliotek i Trondheim, 1977 Konkurranse om Lægeforeningens kurssenter, Oslo, 1978 Utkast til overdekning av flyttblokken på Svartskogodden, 1978 Konkurranse om nytt kulturhus i Stavanger, 1979 Utkast til Bergverksmuseet, Røros, 1979 Utstillingsarkitektur, Kulturhistorisk musem, Oslo, 1979 Konkurranse om museum for Wasaskipet, Stockholm, 1982 Konkurranse om Opéra Bastille, Paris, 1983 Utstilling av kinesiske soldater, Høvikodden, 1984–1985 Teglsteinhuset, Bærum, 1986–1987 Døveskolen Skådalen skole i Holmenkollåsen, 1971–1977 Villa Kise, Skien, 1990 Villa Busk, Bamble, 1987–1990 Utkast til Verdens Ende Kunstgalleri, Tjøme, 1988 Konkurranse om ny Palazzo del Cinema i Lido,Venezia, 1989–1990 Norsk Bremuseum i Fjærland, 1992-95 Konkurranse om fritidssentrum på Mauritzberg Slot, Norrköping, 1991 Konkurranse om informasjonssenter, Borre nasjonalpark, 1993 Konkurranse om graffitimuseum/kulturhus, Borge, 1993 Aukrustsenteret i Alvdal, 1996 Konkurranse om vassdragsmuseum Suldal, 1994–1995 Utkast til kulturhistorisk informasjonssenter, Ulefoss, 1995 Konkurranse om utvidelse av Det Kongelige Teater, København, 1996 Ivar Aasen-tunet, Ørsta, 2000 Norsk museum for fotografi i Horten, 1997–2001 Gyldendal Norsk Forlags nybygg bak den gamle fasaden på Sehesteds plass i Oslo sentrum, ferdigbygd 2007, og tildelt Sundts premie for 2007–2008Sundts premie - Norske arkitekters landsforbund Nasjonalmuseet, avdeling Arkitekturmuseet ved Bankplassen, Oslo, 2008
Utmerkelser Houens fonds diplom for Hedmarksmuseet (1975), Villa Schreiner (1991) og Norsk Bremuseum (1994) Gullmedalje fra det franske arkitekturakademiet 1993 Jacobprisen fra Norsk Form 1993 Kommandør av St. Olavs Orden 1994 Statens Byggeskikkpris 1996 for Aukrustsenteret Pritzker Architecture Prize, 1997 The Pritzker Architecture Prize, offisiell hjemmeside Heinrich Tessenow-medaljen i gull i 1997 Norsk kulturråds ærespris 1998 Den første som ble tildelt Grosch-medaljen 2001 Anders Jahres kulturpris 2003 Æresmedlem av det danske kongelige akademi og av Svenska Konstakademiet (1990) Æresmedlem av det norske (1986), finske (1992), skotske (1990), britiske (1989) og amerikanske (1989) arkitektforbundet I 2008 kjøpte Nasjonalmuseet Sverre Fehns arkiv som dokumentasjon av Fehns virksomhet
Litteratur sverrefehn.info. Presentasjon av Fehns bygninger arkitektur.no. NALs bibliotek: Bibliografi over Sverre Fehn (arkivert) Sverre Fehns arbeider på Nasjonalmuseet, gjengitt på Digitalt museum Sverre Fehn. The poetry of the straight line. Helsingfors, 1992. ISBN 951-9229-73-6