Mehmet V (osmantyrkisk: محمد خامس, født 2. november 1844 i Konstantinopel, død der 3. juli 1918) var den 35. sultanen av Det osmanske riket. Som mange andre potensielle tronarvinger levde han stort sett i Yildiz-palasset. Hans regjeringstid startet 27. april 1909 etter ungtyrkernes kupp mot Abd-ul-Hamid II, men han hadde liten reell politisk makt. Alle avgjørelser ble tatt av de forskjellige medlemmene av den osmanske regjeringen og til slutt under første verdenskrig av de tre pasjane Enver Pasja, Talat Pasja og Djemal Pasja. Mehmet V hadde stor interesse for kultur og fremfor alt for poesi, som var hans store lidenskap, han skrev selv mange dikt. Han ble etterfulgt av sin yngre bror Mehmet VI i 1918.
Liv og virke Fødsel, oppvekst, tidlig liv Han ble født i Topkapı-palasset i Istanbul (Konstantinopel).The Encyclopaedia Britannica, Vol.7, edited Hugh Chisholm, (1911), 3; "Constantinople, the capital of the Turkish Empire..". Som så mange andre av de potensielle tronarvinger var han henvist til et liv i palassets haremer, i hans tilfelle i 30 år. I ni av de årene var han isolert i ensomhet. I denne tiden studerte han poesi i gammel persisk stil og ble en høyt skattet dikter. På sin niårsdag ble han høytidelig omskåret i palassets eget omskjærelsesrom (Sünnet Odasi).
Han ble sultan etter at hans forgjenger Abd-ul-Hamid II hadde forsøkt å reversere ungtyrkernes revolusjon. Unktyrkerne avsatte ham, og innsatte Mehmet V.
Sultan
Hans regjering tok til den 27. april 1909, men han var i det store og hele en gallionsfigur uten politisk innflytelse, på grunn av ungtyrkernes revolusjon i 1908 (som gjeninnførte den osmanske konstitusjon og parlamentet) og særlig det det osmanske statskupp i 1913, som etablerte de tre pasjaers diktatoriske triumvirat til makt.
Mehmed Vs mest betydelige politiske handling var formelt å utrope til jihad mot ententemaktene (de allierte under første verdenskrig) den 11. november 1914, etter den osmanske regjerings beslutning om å gå inn i krigen på sentralmaktenes side.Lawrence Sondhaus: World War One: The Global Revolution, Cambridge University Press, 2011, s. 91. Han var personlig, ble det imidlertid antatt, egentlig kritisk til Enver Pasjas tyskvennlige politikk.
Dette var den siste genuine proklamasjon av jihad av en kalif, ettersom kalifatet bestod til 1924. Proklamasjonen hadde ingen merkbar innflytelse på krigen, til tross for at mange muslimer bodde i osmanske territorier. Araberne gikk etter en tid tvert i mot inn i et samarbeid med britiske styrker under araberoppstanden i 1916.
Mehmed V var vert for keiser Wilhelm II, hans allierte under krigen, i Konstantinopel den 15. oktober 1917.
Han døde fire måneder før krigsslutt. Dermed slapp han både å oppleve krigsnederlaget og Det osmanske rikes undergang.
Størstedelen av sin tid som sultan tilbragte Mehmed V. i Dolmabahçe-palasset og i Yıldız-palasset i Konstantinopel. Hans grav befinner seg i den historiske bydelen Eyüp.
Han etterlot seg to sønner: Prins Mehmed Ziyaeddin (1873–1938) og prins Ömer Hilmi (1886–1935). Hans eneste datter, prinsesse Refia (født 1888), døde allerede som spedbarn. En annen sønn, prins Mehmed Necmeddin (1878–1913), døde før ham.
Referanser
Kategori:Militär-Max-Joseph-Orden Kategori:Tyrkiske forfattere Kategori:Personer fra Det osmanske rike under første verdenskrig Kategori:Personer fra Istanbul