thumb|Tresnitt av Jost Ammann fra den tyske militære håndbok Frundsberger Kriegsbuch fra 1525 som viser prylestraffen «spissrot» (Spiessgasse («spydgate»), Spießrutenlaufen («spydpiskeløp») eller Gassenlaufen («gåseløp») på tysk). Under spissrotgang måtte den dømte soldaten gå mellom rekkene av hånende kolleger som stakk eller pisket ham. Spissrotgang«spissrotgang» , Bokmålsordboka (fra tysk, lavtysk av Spiess, «spyd», «spisst redskap», og Rute, «kjepp»)«spissrot» Bokmålsordboka er en gammel, først og fremst militær straffemetode der den dømte måtte løpe eller gå «spissrot», det vil si gå sakte og med bar rygg mellom to rekker av soldater, og tildeles et slag med kjepp eller et spydstikk av hver.
I Gulatingsloven omtales spissrotgang for mindre tyverier, med kasting av stein eller torv. Gulatingsloven 153 I dag brukes uttrykket «spissrotgang» også om å utsettes for en nysgjerrig, kritisk eller hånende menneskemengde.
Ved fullbyrdelse av dødsstraff ble mellom 100 og 300 soldater oppstilt i to rekker, før bøddelen innledet henrettelsen med å gi den dømte tre slag på skulderen «i faderens, sønnens og den hellige ånds navn». Senere ble spydene erstattet med kjepper, og spissrotgangen benyttet som avstraffelse ved disiplinære forseelser der det var meningen at synderen skulle overleve. En offiser gikk likevel foran ham for å hindre at han gikk for fort. Ved dødsdom var det snakk om «seks ganger gjennom 300 mann i tre dager». Denne siste form for spissrotgang ble opphevet i Norge i 1814.Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 12, Cappelens forlag, ISBN 82-02-04093-0 (s. 289)
Historikk thumb|Spissrotgang (skvoz stroi) i det russiske keiserriket 1845 thumb|upright|Den amerikanske pioneren Jonathan Alder (1773–1849) løper spissrotgang (running the gauntlet) som opptaksritual blant shawnee-indianerne. Metoden hadde sin opprinnelse i den romerske militærstraffen fustuarium for å utebli fra tjeneste eller stjele fra andre soldater. Tyveri fra sivile ble derimot straffet med at soldaten fikk høyre hånd hugget av.Jonathan P. Roth: The Logistics of the Roman Army at War, Brill, 1999, s. 14 Som disiplinært virkemiddel avslørte fustuarium romernes tvil på at personlig mot strakk til for å stålsette den vanlige soldat i kampen, en tvil som merkes i Julius Cæsars Commentarii de Bello Gallico 7.52 om slaget ved Gergovia.Myles McDonnell: Roman Manliness: Virtus and the Roman Republic, Cambridge University Press, 2006, s. 65 På grunn av den offentlige ydmykelsen blant soldatkollegene var også spissrotgang en type skamstraff.
Referanser
Se også Kanossagang Pryl Kakstryking Steining Straff Ydmykelse Gapestokk
Kategori:Straffereaksjoner Kategori:Militær rett Kategori:Ord og uttrykk