sotsvart stokkmaur skogstokkmaur jordstokkmaur
Stokkmaur (Camponotus sp.) er en slekt av maur. Som navnet sier lever de i stokker eller tykke greiner, vanligvis av bartrær.
Utseende Stokkmaur er generelt store maurarter. Utseende kan hos norske arter minne om rød skogmaur, men stokkmaur har en noe kraftigere bygget kropp, enn de andre norske artene av maur, hodet og kjevene til arbeidere er store og brede. Stokkmaur er også nærmest helt svarte.
Levevis Stokkmaur kan etablere sitt bol i levende bartrær med etablerte råtesoppskader, men gamle trær med råteangrep og stubber er stokkmaurens naturlige tilholdssted. Stokkmaur kan også etablere reir i bygninger. De har hovedfokus på å lage reiret i råtesoppskadet treverk fordi det er lett å hule ut, men de kan også utvide reiret inn i friskt treverk når det er mange nok arbeidere i reiret. Stokkmaur kan også lage reir i enkelte moderne isolasjonsmaterialer som ekspandert polystyren, ekstrudert polystyren og polyuretanskum - særlig hvis disse materialene er fuktskadet og det er varmekabler i konstruksjonen. Stokkmaur er sosiale insekter og de nyklekte larvene fores og stelles. Et maursamfunnet kan bestå av mange tusen individer.
Norske stokkmaur Det er observert tre arter av stokkmaur i Norge, men bare to er vanlige. Skogstokkmaur, eller vanlig stokkmaur, (Camponotus herculeanus) er den desidert vanligste arten i Norge. Den finnes over hele landet der det vokser barskog. Den er tofarget med rødbrunt midtstykke og sort hode og bakkropp. Det er primært denne arten som angriper og gjør skade på hus og hytter. Jordstokkmaur (Camponotus ligniperda) er også veldig vanlig, men trives best i lavlandet i de sørligere delene av Norge. Den er svært lik skogstokkmauren av utseende (rødbrun og sort), men er gjerne ørlite grann større og har et litt blankere uttrykk. Den bygger oftere koloniene sine direkte i jorda eller under steiner i stedet for kun i treverk, men det er denne typen stokkmaur som oftest står bak stokkmaurangrep i boliger i Sør-Norge. Sotstokkmaur, eller sotsvart stokkmaur, (Camponotus vagus) er en ekstremt sjelden art i Norge som skiller seg ut ved å være helt ensfarget sort (uten rødbrune partier). Den ble oppdaget for første gang i Norge på Hvaler i Østfold i 1998, og det er stort sett bare i dette varme kystområdet den har blitt observert.
Fordi stokkmaur regelmessig etablerer seg i bygninger, regnes de som skadedyr. Utbedringen av et slikt angrep foregår i to trinn, først må selve maursamfunnet bekjempes, vanligvis ved hjelp av gift, før hule og svekkede trekonstruksjoner må skiftes ut eller repareres.
Skadedyr thumb|Stokkmaur i bolig. thumb|Denne stokken er bebodd av stokkmaur, banker man på stokken kommer det ut fint melaktig trefiber
Hus og hytter i skogterreng med bartrær kan bli angrepet av stokkmaur. Den befruktede hunnen (dronningen) kan etablere et samfunn i en råteangrepet bjelke. Etter hvert som maursamfunnet vokser, vil maurene utvide sitt bol til friskt treverk i huset.
Stokkmaur lever ikke av trevirke slik treborende insekter vanligvis gjør. De finner mat andre steder, som regel ute i skogen. Derfor går det alltid stier ut fra et stokkmaursamfunn, men de kan gå under jorden og kan derfor være godt skjult. Symptomer på angrep av stokkmaur i hus, oppdages ved at:
Det kan høres lyder som krasling i en veggene. Enkelte maur kryper omkring inne i huset. Flygende maur samler seg i grupper ute på husveggene når maurene svermer. Det samler seg avfall som gnag av treverk (spon), rester av døde insekter og maur samt pupperester i huset.
miniatyr|Skogstokkmaurreir i tømmerstokk Ved et angrep må en finne stedet hvor de har sitt bol, der dronningen holder til. Det kan være nødvendig å bryte opp gulv eller vegger. Når stedet er funnet, bør treverk som er angrepet fjernes. Bruk av insektgift er som regel verken nødvendig eller hensiktsmessig. Det er viktig å huske på at stokkmaur kan etablere flere reirplasser i en bygning. Dette er grunnen til at enkelte tror at maurene lett rømmer fra et reir som blir utbedret og deretter lager et nytt reir en annen plass i bygningen. For å gjennomføre en god bekjempelse, må man ha fokus på aktuelle reirplasser og fjerne skadede materialer. Da vil forutsetningene for tilstedeværelse for stokkmaurene reduseres så kraftig at det er store sjanser for en vellykket bekjempelse. Grunnlaget for en forsvarlig bekjempelse er at man tar seg tid til en god bygningsteknisk undersøkelse og vurdering før noen tiltak gjennomføres. Man bør dessuten følge med på forholdene etter at tiltak er utført for å sikre at hele problemet er løst.
Systematisk inndeling med noen europeiske arter miniatyr|Stokkmaur har uthulet impregnert 48X198 Av omkring 900 arter, finnes bare tre i Norge, hvorav to er vanlige. Oversikten her omfatter noen av de vanligste artene i Europa.
Familie Maur (Formicidae) Underfamilie Formicinae Slekten Stokkmaur Camponotus Camponotus aethiops (Latreille, 1798) Camponotus fallax (Nylander, 1856) Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge Camponotus lateralis (Oliver, 1792) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) – finnes i Norge Camponotus piceus (Leach, 1825) Camponotus truncatus (Spinola, 1808) Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763) – finnes i Norge
Referanser
Litteratur Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8 Ervik, Kenneth. 2003. Effektiv bekjempelse av maur. Tønsberg skadedyrkontroll. 81 sider. ISBN 9788299665902 Mattsson, Johan. 2010. Treskadeinsekter i bygninger. Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring. Mycoteam. 150 sider. ISBN 978-82-91070-12-4
Eksterne lenker
Skogforsk, Norsk institutt for skogforskning.
Kategori:Maur Kategori:Skadedyr