Hemnesberget (umesamisk: Heäjmmanássja) er et tettsted og en tidligere kommune i Hemnes kommune i Helgeland i Nordland. Tettstedet befinner seg ytterst på den vestlige delen av Hemneshalvøya, en halvøy som ligger på sørsiden av Ranfjorden 37 km vest for Mo i Rana. I øst knytter fylkesvei 808 stedet sammen med Finneidfjord, E6 og resten av kommunen. Hemnesberget har god småbåthavn. Tettstedet har innbyggere per 1. januar .
Det antas at Hemnes ble kirkested på 1200-tallet. Den nåværende Hemnes kirke ble bygd i 1872. I denne fasen vokste befolkningen raskt, og Hemnesberget framsto etterhvert som en liten, men moderne småby. I 1929 ble tettstedet skilt ut som en egen kommune fra daværende Hemnes kommune. Hemnesberget overtok da kommunenavnet Hemnes. Kommunen eksisterte frem til 1964 da den ble innlemmet i den nye storkommunen Hemnes.
Samferdsel Hemnesbergets betydning var knyttet til dets sentrale plassering i Ranfjorden, i århundrene der mye ferdsel fulgte vannveien. Stedet ble et knutepunkt for mye av handelen og trafikken gjennom Nordland.
Fra 1931 til 1945 utgjorde fergeforbindelsen mellom Elsfjord og Hemnesberget en del av sambandet på riksveg 50 (dagens E6). Åpningen av Nordlandsbanen frem til Bjerka og Mo i Rana i 1942, samt ny riksvei over Korgfjellet fra 1945, endret dette trafikkgrunnlaget. Fergeforbindelsen mellom Leirvika og Hemnesberget ble lagt ned i 2014 ved åpningen av Toventunnelen. Stedet har i dag tilknytning til E6 via fylkesvei 808 (14 km). Veien ble opprustet over nasjonal transportplan, fullført til Åsen i 2007 og videre til sentrum i 2016.
Næringsliv Hemnesbergets befolkning vokste kraftig på siste halvdel av 1800-tallet, med framvekst av et variert næringsliv med små og mellomstore bedrifter. Stedet ble et handelssentrum i regionen, samtidig som treforedling, båtbygging, mekanisk industri og produksjon av bl.a møbler, vinduer og dører ble sentrale næringsveier.
Etter andre verdenskrig ble fabrikkene større, med Rana Trevarefabrikk, Hemnes Trevarefabrikk, Rana Skipsbyggeri, Præsteng og Rana Båtfabrikk. De to sistnevnte satset etterhvert på fritidsbåter i plast, som i en fase dominerte det norske båtmarkedet. På 1990-tallet ble de samlet til Rana Plast AS, som gikk konkurs i 2013. Rana Trevarefabrikk ble med tiden Trenor Vinduer og deretter Natre, Nord-Norges største vindusprodusent og stedets største arbeidsplass, inntil den ble nedlagt i 2023. Fra 1990-tallet har Nordic Comfort Products (NCP) utviklet patenterte møbler for kontor-, hotell-, skole- og konferansemarkedet. De var tidlig ute og ble en nasjonal pilotbedrift, med sin satsning på resirkulering av plast.
Kultur, idrett og media Hemnesberget har en mangfoldig kulturhistorie, der kirken, tiendebyttet, foreninger og dugnader, har skapt grunnlag for variert musikkliv, revyer, kunstforening, markedsdager og festivaler.
Blant flere kor har mannskoret eksistert i 80 år, og bidratt til stedets utvikling. Jazzen kom tidlig til Hemnes, med flere viktige band på 1950- og 60-tallet. Deretter fulgte rocken, med Freak som de mest kjente. I nyere tid har Sigrid Brennhaug og søskenbarna i Bitchy Big Boobies Bang Band markert Hemnesberget på Norgeskartet. Hemnes båt- og fjordfestival ble første gang arrangert i 1995, og året etter fulgte Hemnes jazz- og bluesfestival. Begge har siden vært populære bidrag til kulturlivet i Ranaregionen.
Hemnesberget har et idrettslag med blant annet fotball og håndball. Kunstgressbane ble offisielt åpnet i 2012. Stedet har lenge hatt lysløype, og i flere tiår er Hemnescup blitt arrangert for barn. Tilbake i 1936 ble Reintindrennet etablert, et årlig skirenn med stor deltakelse, med både fest og revy inkludert. Reintindhelga var i rundt 40 år en viktig årlig begivenhet på Hemnesberget.
Nordlands Avis ble etablert i 1893, og kom stort sett ut to ganger pr. uke til den ble innstilt i 1978. Avisen skiftet navn to ganger: Nordlands Avis (1893–1903), Ranens Tidende (1904–1914) og Nordlands Avis (1915–1978). Digitaliseringen av avisen ble gjort i samarbeid mellom Hemnes kommune og Nasjonalbiblioteket.
Historie
Det antas at Hemnes gård har røtter tilbake til Vikingtiden, og den første kirka kan ha blitt etablert på 1200-tallet.
De neste fem-seks århundrene må Hemnes ha vært et sentrumspunkt for bygdene rundt. Plikten til å møte i kirka medførte at stedet ikke bare ble religiøst viktig, men også sosial møteplass og økonomisk markedsplass. Med sogneprest fra 1738 ble stedet befestet som senter i Ranaregionen, selv om antall fastboende fortsatt var lavt.
Utover 1800-tallet fikk folk slå seg ned på prestegårdens grunn. Dette åpnet for rask folkevekst, fra 115 innbyggere i 1865 til over 1300 noen tiår senere. Byggeaktiviteten må ha vært betydelig, og antall håndverkere, småbedrifter, forretninger, kafeer og hoteller ble etterhvert høyt. Folk skapte sitt eget levebrød, med et mylder av små og mellomstore bedrifter som resultat. I 1875 ble den voksende småbyen underlagt en stringent reguleringsplan, med rette, brede gater og bygninger samlet i kvartaler, hvilket ga Hemnesberget et moderne preg.
Store deler av stedet brant ned i 1923. Det ble nasjonale innsamlinger for å støtte gjenoppbyggingen, og Hemnesberget kom seg raskt på beina igjen. Bare sytten år senere, under det tyske felttoget gjennom Norge, oppsto det den 10. mai harde krigshandlinger på Hemnesberget. I kampene ble hurtigruteskipet DS Nordnorge senket av britiske krigsskip. Noen dager senere, den 14. mai, ble hele stedet bombet av de allierte, hvorpå godt over hundre hus brant ned.
I tiårene etter krigen ble Hemnesberget mer likt andre industristeder, med en håndfull større bedrifter. Spesielt båtindustrien gjorde seg bemerket, ettersom Præsteng og Rana Båtfabrikk ble dominerende produsenter av fritidsbåter i plast, levert over hele Norge, samt til en rekke andre land. Samtidig ble tiden preget av en markant stedsutvikling, der bebyggelsen spredte seg utover et vesentlig større område enn tidligere.
Årstallsoversikt Noen årstall i Hemnesbergets historie.Det meste av opplysninger her er omtalt i bøkene/heftene som refereres i avsnittet «Litteratur om stedet og dets historie». Fra 1200-tallet – I århundrene som kirkested var Hemnes samlingspunkt for bygdefolk langs Ranfjorden og dalstrøkene rundt. 1738 – Med opprettelse av Indre Ranen Sogneprestembete blir stedet hovedkirke for et stort distrikt. Tiendebytte vokser fram. 1801 – Antall fastboende: 52, prest og klokker med familie, tjenere, håndverkere, noen husmenn ved sjøen. I tillegg en rekke brygger, naust og kirkebuer, brukt ved kirkebesøk og lagringsplass for båter og utstyr til Lofotfisket. 1814 – Iver Ancher Heltzen blir sogneprest. 1843 – Hemnesberget får postkontor. 1850 – Økende småbåtproduksjon i bygdene rundt, samtidig som det åpnes for etablering av handel på Hemnesberget. 1860 – Stedet får dampskibsanløp. 1865 – Antall fastboende: 115. I årene etter inntrer en rask befolkningsvekst. 1867 – Hemnesberget får en av Nord-Norges tre første telegrafer. 1872 – Ny og stor kirke bygges. 1875 – Antall fastboende: 405. 1878 – Lokal sparebank. 1885 – Sagbruket kjent som Hemnesbruket etableres, den første store bedriften på Hemnesberget. 1889 – Den innovative båtbyggeren Erik Iversen Fladmo, utvikler av Finneidbåten, hedres med kongens fortjenestemedalje. 1893 – Nordlands Avis blir første avis i regionen. 1895 – Helårsvei via Finneidfjord og Bjerka til Korgen. 1896 – Hemnes Ungdomslag etableres. De blir en sentral bidragsyter til stedets utvikling i flere årtier. 1900 – Antall fastboende: 837. 1905 – Den første motorbåten fra Hemnes sjøsettes fra Julius Axelsens båtbyggeri. 1910 – Årlig produseres rundt tusen småbåter, og stedets seks båtbyggerier leverer store kravellbygde skøyter med motorer og lugarer. 1912 – Kooperativ forening etableres, med mål om å bygge samvirkelag på Hemnesberget. 1914 – Antall fastboende: 1367. Befolkningen er tolvdoblet på femti år. 1914 – Stedet får elektrisk strøm levert fra Bjerka kraftverk. Den lokale industrien tar i bruk elektriske maskiner, et konkurransefortrinn. 1921 – Deler av stumfilmen Markens grøde blir spilt inn på Hemnesberget. 1921 – Hemnes Sanitetsforening og Hemnes Idrettslag blir startet. 1923 – Mer enn 120 hus og bygninger blir flammenes rov i en katastrofebrann 7. og 8. april. 1926 – Lapphellbrannen. Flere brygger og hus gikk opp i røyk. 1930 – Antall fastboende: 1077. En betydelig nedgang fra toppen femten år tidligere, men stedets livskraft øker utover 1930-tallet. 1931 – Fergeforbindelse Elsfjord–Hemnesberget åpnes. Stedet blir gjennomgangsåre for samferdsel sør/nord i Norge. 1940 – Den 10. mai blir hurtigruteskipet Nordnorge senket av engelske destroyere, mens den ligger til kai på Hemnesberget. Det oppstår harde kamper og mange mister livet. Bombingen den 10. og enda mer 14. mai medfører at store deler av bebyggelsen legges i aske. 1947 – En 83 fot stor fiskebåt er inntil da det største fartøyet levert fra båtbyggerne på Hemnesberget, fra firmaet H. Stensen & Sønner. 1948 – En av de største trevarefabrikkene i Nord-Norge, Hemnes Trevarefabrikk, brenner ned til grunnen. 1953 – Frivillig innsats gir bygging av gamleheim. Hemnes Ungdomslag er byggherre, det meste av inventaret leveres av Hemnes Sanitetsforening. 1959 – Storbrann. Rana Båtfabrikk, Hemnes Trevarefabrikk og Slipen blir flammenes rov. 1960 – Markert trafikkomlegging fra sjø til land, lokalbåtruter nedlegges. 1966 – Præsteng starter produksjon av fritidsbåter i plast. 1973 – Tre brygger / bolighus brenner ned i Odden. 1978 – Nordlands Avis på Hemnesberget legges ned 29. juni, etter 85 års drift. 1980 – Antall fastboende: 1390. 1981 – Rana Båtfabrikk leverer sin siste trebåt, med produksjonsnummer 55.240. 1983 – Lapphellas Venner stiftes, med mål om å ta vare på den gamle bebyggelsen på Lapphella. 1987 – Allaktivitetshus med idrettshall innvies. Befolkningen har bidratt med over tjue tusen dugnadstimer. 1989 – En møbelfabrikk kjøpes og flyttes til Hemnesberget. Den får navnet Nordic Comfort Products, senere omdøpt til New Comfort Products (NCP). 1995 – Molo med småbåthavn innvies. Med årene utvikles området videre, og blir en utvidet del av Hemnesbergets sentrum. 1995 – Hemnes Båt- og Fjordfestival arrangeres for første gang. 1996 – Hemnes jazz- og bluesfestival etableres, og markerer seg med ambisiøs musikkprofil. 2005 – Båtstua med fasiliteter for båtfolk på besøk åpnes, og året etter er 40 meters gjestebrygge på plass. 2007 – Rv808 Hemnes–Finneidfjord, gjenåpner etter en massiv opprustning, nå fylkesvei 808. 2007 – Øystein Meier Johannessen advarer folk mot Terra-skandalen. 2012 – Avisa Hemnes startes og kommer ut hver torsdag. Avisa dekker hele kommunen, hovedkontor i Korgen. 2014 – I november blir fergen mellom Hemnesberget og Leirvika fjernet. 2018 – Lokalavisa Hemnesværingen – dugnadsdrevet i regi av Hemnesberget Vel – legges ned, etter nesten 17 år på nett. 2021 – Hemnes idrettslag feirer 100 år og innvier nytt klubbhus, realisert gjennom storstilt dugnad. 2023 – Stedets hjørnesteinsbedrift Natre (tidligere Rana Trevarefabrikk, så Trenor) blir lagt ned.
Kulturminner Storbrannen i 1923 og krigsbrannen i 1940 medfører at mye av bygningsmassen er relativt ny. Hemnesbergets sentrum er et godt eksempel på gjenreisningsarbeidet i Norge etter krigshandlingene. Det finnes også eldre bygninger, inkludert disse: Stedets eldste bebyggelse på Lapphella fremstår som representativ og idyllisk. Interesseforeningen Lapphellas Venner har siden 1980-tallet arbeidet for å bevare den gamle trehusbebyggelsen. På Lapphella er Per Smed-stua, et komplett våningshus fra en velstående familie på Hemnesberget. Huset er fra ca. 1860 og ble gitt i gave til Hemnes kommune i 1980. Hemnes Museum overtok Ranheimbrygga fra Snorre Ranheim i 1997. En gammel handelsbrygge ved kaiet i sentrum, som i 1. etasje har utstilling av båtmotorer, samt en gammel maritim butikk i 2. etasje.