thumb|Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. thumb|De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk: : برقة; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya. I antikken var området også omtalt som Pentapolis; det var en del av provinsen Creta et Cyrenaica under den romerske perioden, senere inndelt i Libia Pentapolis og Libia Sicca. I den islamske perioden ble området kjent som Barqa etter byen Barka. Kyrenaika ble i oldtiden kolonisert av grekere, som grunnla flere byer i området, blant annet Kyrene. Under den andre verdenskrig utspilte mesteparten av ørkenkrigen seg i dette området.
Kyrenaika ble navnet på en administrativ divisjon av Italiensk Libya (italiensk: Libia Italiana) fra 1927 og til 1943, deretter var området under britisk militær og sivil administrasjon fra 1943 og til 1951, og til sist en del av kongedømmet Libya fra 1951 og til 1963. I bredere forstand, som er fortsatt i bruk, består Kyrenaika av hele den østlige delen av Libya, inkludert distriktet Kufra. Kyrenaika ligger inntil Tripolitania i nordvest og Fezzan i sørvest. Regionen som pleide å være Kyrenaika offisielt til 1963 er i dag oppdelt i flere shabiyat, kommuner.
Kyrenaika var stedet hvor borgerkrigen i Libya begynte som et opprør i februar 2011. For størstedelen av krigen var hovedkvarteret til Det nasjonale overgangsrådet i byen Benghazi.«Endgame in Tripoli». The Economist. 24. februar 2011.
Geografi thumb|left|Satellittbilde av Libya med Kyrenaika på høyre side, vist med det mørke middelhavskysten i nord og det store ørkenområdet i midten og i sør. Geologisk er Kyrenaika rester av en masse med kalkstein fra epoken miocen (34–23 millioner år siden) som vippet bratt opp fra Middelhavet og faller mot innlandet med en gradvis nedsenkning til havnivået igjen.
Denne massen er inndelt i to blokker. Jebel Akhdar («De grønne fjellene») strekker seg parallelt til kysten fra Sidrabukten i vest til Bombabukten i øst, og når en høyde på 872 meter. Det er ikke en sammenhengende slette ned mot kysten, den lengste stripen går fra fordypning ved Sidrabukten bortenfor Benghazi til Tolmeitha. Deretter, unntatt for mindre deltaområder ved Susa og Derna, er kysten bratt. En bratt skråning skiller kysten fra et relativt jevnt flatt platå kalt for Marjsletten som ligger på rundt 300 moh. Overfor denne sletten ligger et dypt innsnitt på rundt 700 moh som har de høyeste toppene på fjellkjeden.Gimingham, C. H., & K. Walton (1954): «Environment and the Structure of Scrub Communities on the Limestone Plateaux of Northern Cyrenaica» i: Journal of Ecology, Vol. 42, No. 2, juli 1954
thumb|Jebel Akhdar, «det grønne fjell» i Libya. thumb|Den libyske ørken Jebel Akhdar og dens tilstående kyst er en del av skoglandet til Middelhavets økoregion og har et middelhavsklima med varme, tørre somre og relativt milde og våte vintre.«Mediterranean woodlands and forests». WWF Scientific Report. Floraen i denne delen av Kyrenaika består av blant annet skog, busker, grønne middelhavskratt (garriga), stepper, og savanner med spredte vekster av eik. Krattskog dominerer de ikke kultiverte jordbruksområdene ved skråningene og slettene langs kysten.El-Darier, S. M. & El-Mogaspi, F.M. (2009): «Ethnobotany and Relative Importance of Some Endemic Plant Species at El-Jabal El-Akhdar Region (Libya)» i: World Journal of Agricultural Sciences 5 (3): 353-360, 2009, s. 353-360. Små områder med kratt og underskog finnes ved de nordlige skråningene ved havet og blir mer utstrakt ved det nedre platået. Fønikiaeiner, mastikstre, kermeseik og johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) er vanlige tresorter sammen med andre store buskvekster. Det øvreliggende platået har også områder med buskvekster, dominert av to typer, en er Pistacia lentiscus og den andre en blanding av den endemiske Arbutus pavarii som dominerende og skoger med sypresser, oliventrær, aleppofuru og andre vekster.Andre som Juniperus phoenicea, Quercus coccifera, Ceratonia siliqua...
Områder av rød jord (terra rossa) finnes på Marjsletten, som har gitt godt grunnlag for å dyrke hvete og bygg siden antikk tid og fram til i dag. Det er rikelig med vannkilder på høylandet. Ville oliventrær finnes i mengder og store områder med eikesevanner gir beiteområder for saueflokker og andre tamdyr til de lokale beduiner.«Cyrenaica» i: Encyclopædia Britannica 11. utg. 1911 Historisk har store områder vært dekket av skog. Skogsområdet i Jebel Akhdar har gått tilbake i senere tiår. En rapport fra 1996 fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk har beregnet at skogsområdet har blitt redusert til 320 000 hektar fra rundt 500 000 hektar, hovedsakelig ryddet for jordbruk. De loakle myndighetene for bevaring og utvikling av Jebel Akhdar har beregnet at skogsområdene minsket fra 500 000 hektar i 1976 til rundt 180 000 hektar i 2007.The Report: Libya 2008, s. 134. Oxford Business Group.
De sørvendte skråningene av Jebel Akhdar er dekket av middelhavstørre skogsland og stepper, en økoregion som ligger i overgangen mellom regioner av middelhavsklimaet i Nord-Afrika og det meget skrinne og uttørkete ørkenområdet som utgjør Sahara.«North Saharan steppe and woodlands» WWF Scientific Report. Den nedsunkne Jebel el-Akabah ligger sør og øst for Jebel Akhdar. De to høylandene er adskilt ved en fordypning. Denne østlige regionen, kjent siden antikken som Marmarika, er langt tørrere enn Jebel Akhdar, og her strekker Sahara seg helt ut til kysten. Historisk har oppsamling av salt og svampfiske vært mer viktig enn landbruk. Bomba og Tobruk har gode havner.
Sør for kysthøylandet i Kyrenaika er et stort nedsunket område som går øst-vest, strekker seg østover fra Sidrabukten og inn i Egypt. Denne regionen av Sahara er kjent som Den libyske ørken og omfatter Store sandsjø og Calanshio sandsjø. Det er noen få oaser i Den libyske ørken, blant annet Awjila (antikkens Augila) og Jaghbub.
Historie Greske byer Se Konger av Kyrene thumb|350px|Kyrenaika og dets fem byer (Pentapolis), i tillegg havnebyen Apollonia, ca 400 f.Kr. I løpet av tiden med Det nye rike i Egypt (1200-tallet f.Kr.) var libyske stammer som libuere og meshwesjere (Mešweš) i Kyrenaika nevnt i egyptiske nedtegnelser som folk gjorde hyppige fiendtlig angrep og streiftog inn i Egypt, og senere kontrollerte de 21. til de 24. dynastier.
Kyrenaika ble kolonisert av grekere fra begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Den første og viktigste kolonien var Kyrene, etablert en gang rundt 631 f.Kr. av koloniseter fra den greske øya Thera (dagens Santorini). De måtte forlate sin øy grunnet hungersnød.Ring, Trudy et al. (1996): "Cyrene (Gebel Akhdar, Libya)" i: International Dictionary of Historic Places: Volume 4: Middle East and Africa, Fitzroy Dearborn Publishers, Chicago, ISBN 1-884964-03-6. s. 194 Deres leder het Aristoteles, men tok eller ble kjent som Battos, som på libysk betyr konge.Detaljer om opprettelsen av Kyrene er fortalt om i fjerde bok i Herodotos' Historier. Hans dynasti, battaidene, fortsatte som arvemonarki i flere generasjoner til tross for motstand fra grekere i nabobyer.
Den østlige delen av provinsen ble kalt for Marmarika (ingen betydelig by), mens den viktige delen lå i vest, bestående av fem byer, derav kjent som Pentapolis: Kyrene (nær dagens landsby Shahat) med sin havn i Apollonia (dagens Marsa Susa), Arsinoe eller Tevkira (Tocra), Euesperides eller Berenike (nær dagens Benghazi), Balagrae (Bayda) og Barka (Marj) – hvor den fremste var hovedstaden, den eponymiske Kyrene. Begrepet «Pentapolis» fortsatte å bli benyttet som et synonym for Kyrenaika. Sør for Pentapolis gikk landet gradvis inn libyske stammeområder i og i utkanten av Sahara, inkludert det faraoiske orakelet Ammonium (som i dag ligger på egyptisk område).
thumb|left|Kong Arkesilaos overvåker forberedelsen silfion, et legemiddel som var stor eksportvare i antikkens Kyrene. Lakonisk svartfigur kylix, 560–550 f.Kr.Bedre utgave av kylixen Regionen produserte hvete, bygg, olivenolje, vin, fiken, appelsiner, ull, sauer, kyr, og en viktig eksportvare i silfion eller silphium (en Ferula-art), en medisinsk urt som hadde abortframkallende virkning, foruten også hadde antatt afrodisisk effekt. Den vokste kun i Kyrenaika.<ref name="Ring, Trudy 1996">Ring, Trudy, Robert M. Salkin & Sharon La Boda (1996): «Cyrene (Gebel Akhdar, Libya)» i: International Dictionary of Historic Places, Volume 4: Middle East and Africa. Fitzroy Dearborn Publishers, Chicago and London.</ref> Urten ble avbildet på de fleste mynter fra Kyrene, og var bokstavelig verd sin vekt i sølv. Virksomheten var et kongelig monopol og utgjorde landets rikdom og stolthet. Det var slik etterspørsel etter silfion at det ble høstet til utryddelse. Arkesilaos II (ca 568–550 f.Kr.) er avbildet på en kopp (i dag i Cabinet des Médailles, Paris) mens han overvåker vekt og lasting av silfon, pakket i skinn, klart for eksport.Lykoudis, Maria: «In Search of Silphion» (PDF) «Battos' silfion» ble et fast gresk uttrykk for ekstrem rikdom med henvisning til Battos I, den første konge av Kyrene.
Kyrene ble en av de store intellektuelle og kunstneriske sentrene i den greske verden. Polis var kjent for sin medisinske skole, lærde akademier, og arkitektur, som omfattet en del av fineste eksemplene på hellenistisk kunst. Kyreneikere var en filosofiske skole av tenkere som fremmet en lære om moralsk livsglede som definerte lykke og lyst som summen av menneskelig velbehag og fravær av ubehag, grunnlagt av Aristippos fra Kyrene.«Cyrenaica and the Greeks», The Library of Congress Country Studies: Libya. 2001. Andre kjente innfødte fra Kyrene var poeten og bibliotekaren Kallimakhos, som arbeidet ved biblioteket i Alexandria, og matematikerne Theodoros og Eratosthenes.
I 525 f.Kr. ble Pentapolis underlagt Perserriket etter at perserne hadde erobret Egypt. Kyrenaika fortsatte som et persisk klientkongedømme. I 440 f.Kr. reiste folket i Kyrene seg opp mot eneveldet til Arkesilaos IV, drepte ham og hans sønn og avsluttet det battiaske dynasti ved å innføre en demokratisk republikk. I 332 f.Kr. mottok Aleksander den store tributt og underkastelse av byene i Kyrenaika etter at han hadde erobret Egypt. Pentapolis ble formelt annektert av den greske farao Ptolemaios I Soter i Egypt, og han lot Kyrenaika bli styrt av guvernører fra sitt ptolemeiske dynasti. Kyrenaika gjorde seg kortvarig uavhengig under Magas av Kyrene, en stesønn av Ptolemaios Soter, men ble på nytt underlagt det ptolemeiske kongedømme etter Magas' død. Det ble skilt ut som et eget kongerike fra Egypt av farao Ptolemaios VIII Fyskon for at hans sønn, Ptolemaios Apion, skulle få sin eget rike. Han døde uten arvinger i 96 f.Kr. og lot den romerske republikk arve Kyrenaika i håp om at det var det beste for landet.
Romersk provins thumb|Creta et Cyrenaica innenfor Romerriket på 100-tallet e.Kr. thumb|Kart over og i romersk tid. Det latinske navnet Cyrenaica (Kyrenaika) er datert til 100-tallet f.Kr. Det eksisterer en del forvirring om nøyaktig hvilket område og hvor stort det var som Roma arvet. Ved 78 f.Kr. var det organisert som en administrativ provins sammen med Kreta kalt for Creta et Cyrenaica. Det ble en senatorisk provins i 20 f.Kr. som dets langt mer prominente vestlige nabo Africa proconsularis (bestående av dagens Tunisia og den vestlige delen av Libya), og i motsetning til Egypt ble det en keiserlig besittelse sui generis under en særskilt guvernør som ble kalt praefectus augustalis i 30 f.Kr.