miniatyr|Passer og vinkelhake symboliserer frimureriets tradisjonelle arbeid. «G» står for geometri. miniatyr Frimureri er den virksomhet som foregår i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer.
Formålet med frimureriet er å fremme medlemmenes moralske sans ved etisk-religiøs oppdragelse, foruten å fremme forståelse og brodersinn mellom mennesker. Den første norske frimurerlosje ble stiftet 1749, den utgikk fra en dansk losje, stiftet 1743. Losjene er ifølge sitt lovverk upolitiske og det er forbudt å drøfte politikk samt sosiale eller religiøse stridsspørsmål innen losjene. Dessuten kreves at medlemmene bekjenner seg til troen på et Høyeste vesen og på sjelens udødelighet. I Norge er tilslutning til den kristne tro et krav. Bare menn kan opptas som medlemmer. Medlemmene har taushetsplikt vedrørende seremonier og symboler. De lokale losjene er organisert i ulike storlosjer.
Introduksjon Det kan settes opp visse punkter som grunnleggende er like i mesteparten av de internasjonale frimurersystemer:
Sammenslutning av voksne menn med god vandel og økonomi. Lignende organisasjoner eksisterer også for kvinner. Arbeider sammen i en organisasjon som har en pyramidal struktur. Hvert medlem innvies. Man deltar så på møter og seremonier og blir en del av broderskapet. Etterhvert får man mulighet til å stige i gradene. Alle seremonier og dets innhold og formål er hemmelige, slik at opptak i en ny grad innebærer en opplevelse som er ukjent på forhånd. Grunntanken i arbeidet er å bli bedre mennesker, ved å utvikle sin egen etikk og moral til det bedre. Samler inn pengebeløp anonymt til nødlidende. Midlene gis videre til organisasjoner som Frelsesarmeen o.l., som forvalter midlene videre. Ledes nasjonalt av en Stormester og Det høye råd. Hver enkelt losje ledes av en Ordførende Mester som høyeste leder under stormesteren. Bygger tradisjonelt på historisk grunn (selv om oppfatning av alder og opphav innad i organisasjonene varierer mye). Det er en esoterisk organisasjon med hensyn til ritualene. I de øvrige nordiske land publiseres årlig en oversikt – matrikkel, over medlemmene, med oversikt over alle losjene med årets møtedatoer og andre opplysninger om Frimurerlosjen (de skandinaviske landene anses å praktisere større åpenhet og transparens overfor samfunnet enn øvrige losjer i Europa.). Inntil matrikkelen for 2018 publiserte også Den Norske Frimurerorden medlemslistene. I 2019 er medlemslistene tatt ut, for å ivareta den nye lovgivningen rundt personvern (GDPR). Matrikkelen viser fortsatt navn på de som har verv (embedsmenn) i logene og Ordenen. Historisk har frimureriet i flere århundrer vært assosiert med overklassen, eliten, adelen og kongehusene. I dag speiler medlemmene i langt større grad den mannlige befolkningen som helhet. I Norge innehar medlemmene rundt 1500 ulike yrkesgrupper.
Ingen internasjonal organisasjon styrer de lokale losjene. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrenser, spesielt der losjene praktiserer det samme gradssystemet. Frimurere kan få et frimurerpass slik at de kan besøke samarbeidende losjer i andre land. Medlemmene instrueres gradvis i idealer av moralsk og metafysisk karakter gjennom en serie hemmelige ritualer. I de fleste grener av frimureriet har man en felles tro på et høyeste vesen. Frimureriet er en livslang skole – og i Norge, som praktiserer det svenske system, utgjør «normert» tjenestetid i de forskjellige gradene tilsammen 20 år for å bli en 10. grads broder. Gjennomsnittsalderen ved opptak i Norge er per i dag rundt 45 år.
I Det svenske frimurersystem, som praktiseres i Norge, finnes det 10 operative grader, samt en administrativ 11. grad for ordenens høyeste embedsmenn.
Historie Frimurerlosjer grunnlagt i Skottland 1599–1712
miniatyr|Den første av Frimurer-statuttene til William Schaw (1598) Frimurerlosjer eksisterte i Skottland i 1590. Av ukjente årsaker oppstod det indre uenigheter der William Schaw utstedet to statutter, og prøvde å få støtte fra Kong Jakob VI av Skottland i å rettsforfølge og forby frimurerlosjer tilhørende «den andre side». Motparten bestod blant annet av losjen St. Mary's Chapel og losjen der Patrick Copland av Udoch var stormester i 1590.
Arkiver i Skottland dokumenterer opprettelsen av minst 25 frimurerlosjer mellom 1599 og 1712:
Aitchison’s Haven, 9. januar 1599 (1. Charter (1600–1601) av St Clair) Edinburgh, 31. juli 1599 (2. Charter (1627–1628) av St Clair) St Andrews, 27. november 1599 (1. 1600–1601 og 2. 1627–1628 charter av St Clair) Kilwinning, Ayrshire, 28. desember 1599 Stirling, 28. desember 1599 (2. Charter (1627–1628) av St Clair) Haddington, 1599 (1. Charter (1600–1601) av St Clair) Dunfermline, 1600–1628 (Første (1600–1601) og andre (1627–1628) Charter av St Clair) Glasgow, 31. desember 1613 (2. Charter (1627–1628) av St Clair) Dundee, 1627–1628 (2. Charter (1627–1628) av St Clair) Linlithgow, 2. mars 1654 Scone (Perth), 24. desember 1658 Aberdeen, 1670 ? Melrose, 28. desember 1674 Canongate Kilwinning, 20. desember 1677 Inverness, 27. desember 1678 Dumfries, 20. mai 1687 Canongate and Leith, Leith and Canongate, 29. mai 1688 Kirkcudbright, ca. 1691 ? Hamilton, 25. mars, 1695 Dunblane, april 1695 Kelso, 2. juni 1701 Haughfoot, 22. desember 1702 Banff, 1703 Kilmolymock (Elgin), 27. desember 1704 Edinburgh Journeymen, 1707–1712 miniatyr|upright|Lærlingesøylen i Rosslyn-kapellet. Noen mener å se en sammenheng mellom frimureriet og Rosslyn-kapellet i Midlothian nær Edinburgh i Skottland. Steinkirken er tilegnet St. Matteus, og ble bygget av William Sinclair (1410–1484), 1. greve av Caithness og baron av Rosslyn. Byggingen startet i 1446, da kirken offisielt ble grunnlagt, og ble avsluttet i 1484, da taket ble ferdigstilt. William Sinclair skal være begravet her, men steinkisten er av nyere dato.
Kapellet er egentlig en av fire fløyer i en påbegynt korskirke, en av få som overlevde reformasjonen i Skottland. Kapellet er rikt utsmykket, med vanlige kirkelige motiver. I viktoriatiden på 1800-tallet ble det reist et tilbygg som i dag fungerer som inngang til selve kapellet. Krypten under kapellet fungerer som gravkapell for Sinclairfamilien. Man har lett etter andre underjordiske rom, men ingen har blitt funnet.Robert Fergusson: The knights templar and Scotland, 2010. [The Genealogy of the Saintclaires of Rosslyn 0 902324 63 2]
Den tidligere frimureren Arvid Ystad har i boka Frimurerne i vikingtiden (2016) lansert en ny teori om at frimureriet stammer fra den norrøne religionen som vikingene brakte med seg til De britiske øyer.Frimurerne i vikingtiden ; pax.no
Den Engelske Storlosje 1717 miniatyr|Puben Goose & Gridiron Det moderne frimureriet oppsto da fire losjer i London dannet den Engelske Storlosje den 24. juni 1717: The Apple Tree Tavern (Eple-treets gjestgiveri), Charles Street The Goose & Gridiron Ale-house (Gåsens og stekeristens pub), St. Paul katedralens kirkegård Crown Ale House (Kronens pub), nær Drury Street The Rummer & Grapes Tavern, (?) Channel Row, Westminster Stiftelsesmøtet ble holdt ved Goose & Gridiron i nærheten av St. Paul-katedralen. Anthony Sayer (* ca. 1672, † 1741 eller 1742) fungerte som Stormester, og storlosjen overtok våpenskjoldet som ble tildelt London-selskapet av Frimurere i 1473. Den 24. juni, eller Sankthans, er i dag tilegnet Johannes Døperen. I den Julianske kalender er det dagen for sommersolverv som ble feiret av før-kristne mysteriereligioner. miniatyr|Konstitusjonen til James Anderson (1723) Flertallet av storlosjens første Stormestre var skotske. I 1723 ble storlosjens konstitusjon skrevet av den presbyterianske presten James Anderson. Anderson ble født i Aberdeen, Skottland, der faren var stormester i en Aberdeen-losje.
Kanskje var den Engelske Storlosje et resultat av det skotske Jakobittiske opprør i 1715. Siden de var vel vitende om at frimureriet ble bragt til England av Jakob I av Skottland, kan opprøret ha utløst nervøsitet blant Londons frimurere, som ble tvunget til å benekte sin skotske opprinnelse, skjule sin historie og strategisk skape en ny institusjon; en storlosje som var alliert med kongen av Hannover.
En rivaliserende engelsk Storlosje 1751 Den 17. juli 1751 samlet representanter for fem losjer seg i Turk's Head Tavern, i Greek Street, Soho, London og opprettet «Det Aller Eldste og Ærværdige Samfunn av Frie og Anerkjente Murere» (The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons). Storlosjen bestod i hovedsak av irske frimurere som bodde og arbeidet i London: 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra Irland. Skismet varte frem til 1813, da de slo seg sammen til Englands forente storlosje.
Grand Orient 1733 miniatyr|høyre|Losje Bonaparte 1810 De første frimurerlosjene i Frankrike ble etablert mellom 1726 og 1730, blant annet i Bordeaux og Dunkerque.
Storlosjen i Frankrike (Grand Orient) var den første som opptok kvinner som medlemmer. Etter opprettelsen av Adopsjonens Rite i 1774 ble det utstedt edikter som anerkjente kvinner. Hertuginnen av Bourbon ble første Grand Mistress av Frankrike. Grand Orient utviklet også prinsippet om Laïcité – adskillelse av kirke og stat og fraværet av religiøs innblanding i politikk. I 1877 tillot losjen personer uten tro på et Høyere Vesen (Gud) som medlemmer. I tillegg var Grand Orient den første til å anerkjenne høygrads-systemer. Grand Orient ble ikke anerkjent av Den Engelske Landslosje. Dette skismet har vart frem til i dag. Napoleon III ble Stormester av Grand Orient, og utnevnte prins Lucien Marat og senere Marshal Magnan til å lede losjene i Frankrike. Frimurerlosjene spilte en viktig rolle i den franske revolusjon i 1789 og seinere.
Den videre historie I løpet av få årtier spredte virksomheten seg til alle deler av Europa og de europeiske koloniene. De lukkede frimurerlosjene ble mistenkt for å være arnesteder for politiske konspirasjoner. Spesielt den italienske P2-losjen (Propaganda Due) har vært omstridt. Denne losjen var knyttet til den italienske mafiaen og involvert i svindel av blant annet Vatikanbanken på 1990-tallet.
Mange losjer hevder at frimureriet stammer fra middelalderens Tempelridderorden. Da tempelridderne først på 1300-tallet ble undertrykt i Frankrike og andre steder på kontinentet, skal ordenens hemmelige tradisjoner ha blitt videreført av tempelriddere som flyktet til Skottland. Kildegrunnlaget for påstandene er imidlertid omstridte. En tradisjon sier at frimureriet påberoper seg røtter tilbake til oldtidens mysteriesamfunn og urkristendommens brorskap. Også her mangler troverdig dokumentasjon.
Symbolikk Gjennom innvielsene blir medlemmene instruert i et symbolsk kunnskapssystem. Murerfagets verktøy brukes som symboler – den rette vinkel og loddsnora betegner rettskaffen oppførsel, mens en uhugget stein representerer det uforedlede mennesket og en uthugget, kubisk byggestein det fullkomne mennesket.
Gud betegnes som Den Trefold Store Byggmester. Kandidaten får høre beretningen om hvordan byggmesteren Hiram Abiff ble drept under arbeidet med å bygge Kong Salomos Tempel i Jerusalem. De tilhørende håndgrep, ord og løsen og spesielle positurer bidrar dels til å forsterke ritualet i losjen og dels til at frimurere kan gjenkjenne hverandre utenfor losjene. Frimureriets symbolsystemer har inspirert mange kunstverk, blant annet Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, der et hovedtema er hvordan den maskuline mystikk seirer over den kvinnelige.
Ritualer Frimureriet er en lukket, rituell sammenslutning. For å bli medlem må man gjennomgå en innvielse.