Norsk narkotikaforebyggende forening (NNF) er en norsk interesseorganisasjon etablert i 1991, under navnet Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Foreningen arbeider for en straffebasert narkotikapolitikk og støtter bruk av straffereaksjoner mot personer som bruker illegale rusmidler, uten å ha tung rusmiddelavhengighet. Foreningen har vært en tydelig motstander av liberalisering av narkotikalovgivningen, herunder den foreslåtte rusreformen og rusforliket.
NNF har omtrent medlemmer, hovedsakelig fra politi- og lensmannsetaten, men uten noen formell tilknytning til politiet. Per 2023 er Jan Erik Bresil styreleder, og Geir Evanger nestleder. Politidirektør Benedicte Bjørnland ba i 2021 Justisdepartementet om å granske foreningens rolle og forholdet til politiet, etter bekymringer om mulig rolleblanding. Bresil uttalte at medlemmene opptrer som privatpersoner i foreningssammenheng.
Granskingsrapporten, lagt frem 11. januar 2023 og ledet av professor Anne-Mette Magnussen, konkluderte med at foreningen hadde hatt en uforholdsmessig rolle i opplæring av polititjenestepersoner, og at det forelå manglende rolleforståelse. Rapporten avdekket også økonomiske regelbrudd og vurderte det som et demokratisk og rettssikkerhetsmessig problem at politiets praksis hadde blitt påvirket av en privat organisasjon. I etterkant ba Bjørnland foreningen om å fjerne «politi» fra navnet. Navneendringen ble offentliggjort 5. mai 2023.
Det er uklart om opplæringen NNF har gitt polititjenestepersoner, blant annet om ransaking, har vært i samsvar med Riksadvokatens retningslinjer.
Virksomhet NNF utgir magasinet Motgift fire ganger i året. Tidligere het magasinet Informasjonsblad for Norsk narkotikapolitiforening. Foreninger arrangerer også en årlig utdanningskonferanse for sine medlemmer, og flere lokale fagdager. Videre tilbyr NNF kursing av blant annet ansatte i stat og kommuner. Fra 2014 til 2021 betalte for eksempel Bergen kommune kroner for kurs i regi av foreningen.
NNF ble stiftet den 16. november 1991 som Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Organisasjonen adresserte en mangel på kunnskap og kompetanse om rus, og så det som en viktig oppgave å formidle kunnskap til offentlige etater, næringsliv og privatpersoner. I 1990-årene var det tverrpolitisk anerkjennelse av arbeidet som NNF utførte på frivillig basis. Det var også en politisk enighet at foreningens arbeid hadde en kriminalitetsforebyggende effekt.
Selv om det allerede i 1990-årene var stemmer som talte for en mer liberal og human tilnærming til rusproblematikken, var det først i 2000-årene at denne politikken fikk skikkelig vind i seilene. I 2006 ble Foreningen for human narkotikapolitikk etablert med en agenda i klar opposisjon til NNF. Internasjonal forskning har også slått bena under mange av forestillingene om skadelig bruk av rusmidler som har dannet grunnlaget for den gjeldende politikken. Dette har ledet frem til et politisk forslag om betydelige endringer i rusmiddelpolitikken, omtalt som rusreformen, men denne har ikke blitt vedtatt grunnet manglende flertall på Stortinget. NNF har hele tiden vært en aktiv motstander av rusreformen, og argumenterer sterkt mot avkriminalisering. Parallelt med at holdningene i samfunnet har endret seg overfor rusmiddelbruk, har også støtten til NNFs arbeid avtatt, samtidig som det blant de reformvennlige har vært mistenkt at NNF med sin lobbyvirksomhet har vært tungen på vektskålen når rusreformen har blitt stemt ned to ganger.
Organisasjonen mener at omfanget av annen kriminalitet øker når politiet unnlater å gripe inn mot narkoligaer. Narkotikapolitiforeningen mener arbeidet med politireformen har bidratt til et fall i antallet anmeldte narkotikaforbrytelser. Jan Erik Bresil, leder i NNFs lokallag i Oslo, støtter endring fra straff til helsehjelp for tunge rusmiddelavhengige. Bresil mener straff for ulovlig rusmiddelbruk bør opprettholdes i norsk rusmiddelpolitikk. Foreldre vet for lite om ulovlige rusmidler, mener NNF og driver informasjonsarbeid rett mot foreldre. Foreningen er bekymret for at flere unge bruker dopingmidler i jakten på gode prestasjoner og den perfekte kropp.
Ole Røgeberg, seniorforsker ved Frischsenteret, kritiserte i desember 2013 Jan Erik Bresil fra NNF for å basere seg på «gal og utdatert kunnskap blandet med korttenkt politikk» samt «mistro til sine meningsmotstandere» i cannabisdebatten. Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, mente i januar 2015 at NNF hadde fremstilt konsekvensene av cannabislegalisering i Colorado feilaktig.
Foreningen har flere lokallag der hovedaktiviteten er det forebyggende prosjektet «Bry deg», som har som mål å forhindre at barn og unge begynner med ulovlige rusmidler.
NRK skrev i juli 2021 at foreningen i 2017 hadde møte med justisminister Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet. Temaet for møtet var bruk av narkotikahunder. Etter møtet ønsket Amundsen å gjeninnføre en omstridt praksis med narkotikahunder i skolene.
Forholdet til myndighetene Politietaten I 2000 advarte daværende ekspedisjonssjef Vidar Refvik i Justisdepartementet mot å blande rollene som politi og medlem av foreningen. Departementet støttet foreningens konferanse med til kroner årlig fra 1995.
I 2021 kom det frem at foreningen fra 2001 til 2018 årlig mottok til kroner i tilskudd fra Politidirektoratet. Direktoratet har ikke støttet andre foreninger innenfor det rusmiddelpolitiske området, hvorav flere arbeider for liberalisering. Tilskuddene er ikke blitt tildelt gjennom direktoratets tilskuddsordning, men som tildeling uten konkurranse og åpen søknadsprosess.
I 2021 kom det frem at foreningen har brukt lokale politistasjoner som adresse og kontaktinformasjon for lokallag. Justisminister Monica Mæland fra Høyre svarte på problemstillingen da den ble tatt opp i Stortinget. En stortingspolitiker kritiserte foreningen for å svekke tilliten til politiets upartiske rolle ved å bruke lokale politistasjoner som kontaktadresse. Ifølge Dagbladet mottok foreningen til sammen 2,88 millioner kroner i tilskudd fra Politidirektoratet i perioden 2011–2020. Venstre tror arbeidet med rusreformen kan ha blitt urettmessig påvirket av NNF og ønsket ny behandling av reformen. Venstre krevde at foreningen fjerner «politi» fra navnet.
I 2021 kom det frem at servingssteder i Kristiansand kunne slippe prikkbelastning etter skjenkekontroll dersom stedet hadde hengt opp et skilt fra foreningen. Skiltet viste at utelivet var med på en avtale med kommunen, Arbeidstilsynet og politiet, og forpliktet serveringsstedet til å vise nulltoleranse overfor ulovlige rusmidler inkludert klær og effekter som fremmet legalisering. Serveringsstedet forpliktet seg gjennom avtalen til å bortvise gjester med bestemte politiske holdninger til ulovlige rusmidler. Avtalen ble utformet i samarbeid med foreningen som ikke var part i avtalen. Foreningen hadde tidligere vært involvert i tilsvarende samarbeid blant annet i Haugesund. I 2018 ble det kjent at skjenkesteder i Tromsø bortviste personer med klær som promoterte legalisering av cannabis. Bakgrunnen var et samarbeid mellom NNF, kommunen og utelivsbransjen. Det var ikke lovhjemmel for å bortvise personer med «legaliseringseffekter». Advokat John Christian Elden har kalt avtalen grunnlovsstridig da det bryter med ytringsfriheten å bortvise personer for å fronte et politisk budskap.
I 2021 kom det frem at medlemmer ansatt i politiet har fått kontingenten trukket fra lønn av politiets egen administrasjon. Søknad om medlemskap forutsatt at ansattnummer i politiet ble oppgitt. VG rapporterte i 2021 at deltakelse på foreningens konferanser ga poeng i politiets lønnssystem med mulighet for lønnsopprykk. Konferansen var kun åpen for medlemmer av foreningen. Advokatforeningen tror at NNF kan ha påvirket politiet til å bruke ulovlige ransakingsmetoder i forbindelse med narkotikasaker. Forsvarsadvokater i Advokatforeningen mener NNFs opplæring i ransakelse inneholder og misforståelser av loven. Ifølge NRK har politidirektoratet bedt politidistriktene låne ut ansatte gratis til foreningen til å holde kurs for foreningen. I 2023 kom det frem at assisterende politidirektør Håkon Skulstad var medlem 2011–2015.
Politihøgskolen Politihøgskolen har hatt publikasjoner fra NNF på pensum blant annet i kurset «Tegn og symptomer». Boken er til salgs på foreningens nettsider, der det tidligere sto at kurs i «tegn og symptomer» ble gjennomført av høyskolen og NNF i samarbeid. Våren 2023 var to publikasjoner fra NNF pensum på kurset.Universitas, 19, januar 2023.
Påtalemyndigheten I et NTB-oppslag fra 1991 stod det at riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn skulle delta på NNFs stiftelsesmøte.
I 2016 skrev NNF i forbindelse med sitt 25-årsjubileum selv i sitt medlemsblad at de siden oppstarten har fått «en god klapp på skulderen av Riksadvokaten, først ved Georg Fredrik Rieber-Mohn, og senere Tor-Aksel Busch, som alltid har stått ved den samme skulderen til NNPF».
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch har holdt taler på NNFs utdanningskonferanser. Busch har også blitt utnevnt som æresmedlem av foreningen.
Jørn Sigurd Maurud, Norges riksadvokat fra 2019, var tidligere medlem av Norsk Narkotikapolitforening. Han meldte seg inn som nyutnevnt statsadvokat i 1995. Maurud meldte seg ut i 2020 i forbindelse med den rettspolitiske diskusjonen etter rusreformforslaget, da det ble tydelig for Maurud at han ikke delte foreningens syn i rusmiddelpolitikken.
Plakatsaken En mann som i 2022 hengte opp plakater av Geir Evanger og Jan Erik Bresil (som begge var sentrale personer i NNF, og også tilknyttet politiet og påtalemyndigheten) i Oslo sentrum ble tiltalt for «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd». Evanger krevde kroner i oppreisning. I januar 2023 kom det frem at statsadvokaten som tok ut tiltalen selv er medlem av NNF. Den tiltalte er selv tidligere advokat og mente at han ikke har gjort noe galt fordi plakatene var satire innenfor ytringsfrihetens rammer. Oslo tingrett avviste 23. januar 2023 saken fordi statsadvokaten som tok ut tiltalen ble ansett som inhabil. Tingsrettsdommeren fremholdt at plakatene var politiske, satiriske ytringer og viser politisk uenighet mellom tiltalte og statsadvokaten, noe som svekker tilliten til statsadvokatens vurdering. Statsadvokaten fremholdt at hun har vært passivt medlem i foreningen og bare hadde betalt medlemsavgift. Saken kunne komme opp på nytt dersom Riksadvokaten ber en ny statsadvokat overta saken. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mente det er åpenbart at statsadvokaten var inhabil og han karakteriserer saken som komisk. Marthinussen mener plakatene klart ligger innenfor ytringsfriheten, og at det ikke burde vært tatt ut tiltale. Statsadvokaten i Hedmark og Oppland henla deretter saken etter etterforskning og ny vurdering.
Forsvaret I 2021 kom det frem at ansatte i Forsvarets narkotikagruppe er blitt oppfordret av Forsvaret til å melde seg inn i foreningen. Forsvaret har betalt kontingenten for medlemmene. Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett, har i en kommentar hevdet at denne praksisen må ha vært ulovlig fordi en statlig institusjon ikke kan benytte offentlige midler til å finansiere medlemskap i eller oppmuntre tilsatte til å støtte og engasjere seg en slik politisk organisasjon.