thumb|350px|President Kennedy, førstedamen Jacqueline Kennedy, guvernør John Connally og hans kone Nellie Connally i limousinen kort tid før attentatet. Attentatet mot president John F. Kennedy skjedde fredag 22. november 1963 kl 12:30 CST (18:30 UTC) i Dallas i Texas mens presidentfølget kjørte gjennom Dealey Plaza. President John F. Kennedy ble truffet av to skudd, ett gjennom halsen og ett i hodet. Kennedy ble erklært død en halv time senere, kl 13:00 CST.
Ifølge undersøkelsene til Warren-kommisjonen (1963–64) var Lee Harvey Oswald attentatmannen. Det er fortsatt mange som mener attentatet var en konspirasjon.
Bakgrunnen for besøket Hensikten med Kennedys besøk var blant annet å samle støtte til nominasjonen før presidentvalget i 1964. Ved valget i 1960 hadde Kennedy vunnet delstaten Texas med knapp margin, selv om han stilte med texaneren Lyndon B. Johnson som visepresesidentkandidat. Texas er en av de mest folkerike statene i USA, og hadde på det tidspunkt hele 24 valgmannsstemmer i det kollegiet som til slutt velger presidenten (bare staten California har flere valgmannsstemmer).
I Texas var det vokst fram to motstridende fløyer i Det demokratiske parti, representert ved hhv. den liberale senatoren Ralph Yarborough og den konservative guvernøren John Connally (gikk senere over til Det republikanske parti). Hvis ikke Kennedy klarte å forene partiet, kunne han neppe regne med å vinne Texas på nytt i 1964.
Kennedys besøk til Texas ble planlagt i oktober 1963. I løpet av to dager skulle Kennedy og Johnson besøke fem større byer, blant dem Dallas. I Dallas skulle de kjøre i en bilkortesje gjennom byen. Bilkortesjens rute sto på trykk i begge Dallas-avisene 19. november, mens et detaljert kart over ruten ble publisert 21. november 1963.
Bilkortesjen Air Force One ankom flyplassen Love Field utenfor Dallas kl. 11:40 CST. Planen var at presidenten skulle dra i en bilkortesje fra flyplassen gjennom byen til en varemesse, hvor han skulle holde tale. Kennedy og fru Jacqueline satt i baksetet på presidentens bil. Foran dem satt Guvernør Connally og fru Nellie på klappseter. I en bil lenger bak i kortesjen kom visepresident Johnson med fru Lady Bird og senator Yarborough.
Bilkortesjen ankom Houston Street like før kl. 12:30 CST. Etter to kvartaler svingte kortesjen 120 grader inn på Elm Street forbi skoleboklageret (Texas School Book Depository).
Attentatet Presidentens bil hadde bare kjørt ca. 60 meter på Elm Street mot jernbaneundergangen (the triple underpass) før det smalt første gang. Mange trodde det var fyrverkeri eller smell fra et eksosrør, men de som hadde hørt lyden før, skjønte at det var skudd fra et våpen. Det smalt to ganger til. Da det siste skuddet falt, hadde presidentens bil kjørt ca. 80 meter på Elm Street.
Det var mange øyenvitner til selve attentatet. En av dem var Abraham Zapruder, som stod på et betongelement på grasbakken (the grassy knoll) ved Elm Street. Han filmet attentatet. Zapruder-filmen, som først ble offentlig tilgjengelig i 1975, er studert bilde for bilde. Filmen viser:
President Kennedy er først synlig i filmbilde 133. Guvernør Connally reagerer på noe (filmbilde 160): Han sitter og ser mot venstre, men plutselig snur han hodet mot høyre. I vitneavhør sa han at han hørte skudd. Like etter forsvinner bilen bak et veiskilt (Stemmons freeway). I det samme bilen med personene er synlige igjen (filmbilde 223–224), reagerer både Kennedy og Connally momentant og samtidig: Kennedy løfter begge sine knyttede hender mot halsen mens Connally rykker til, vrir seg mot høyre og åpner munnen. Studerer man filmbildene nøye, ser man at Connallys jakke «slår ut» på hans høyre side. Det samsvarer med hans skuddsår i brystet. Jacqueline lener seg så mot Kennedy før det tredje og siste skudd treffer han i hodet (filmbilde 313) og slår ut den fremre, høyre del av hodeskallen i en sky av blod. Kennedy rykker til før han faller sammen i setet mot sin kone. Jacqueline reiser seg av setet og kryper bak på presidentbilens bagasjelokk, mens Secret Service-agent Clint Hill løper til, klatrer opp på stigbøylen bak – skyver Jacqueline fram i setet, mens bilen forsvinner ved jernbaneundergangen.
Attentatet tok knappe 8 sekunder.
Snikskytterens rede Det var flere vitner som observerte en mannsperson i skoleboklagerets sørøstre vindu i 6. etasje. Vitnet Howard L. Brennan satt rett vis-à-vis skoleboklageret. Han så at en person skjøt (det siste skuddet) fra vinduet, og varslet politiet. Han ga signalement, og beskrivelsen av attentatmannen ble sendt ut på politiradio flere ganger, første gang kl. 12:45 CST. (Brennans beskrivelser er gitt i hans bok Eyewitness to history).
Politimannen Marrion L. Baker kjørte motorsykkel i presidentens bilkortesje i Dallas. Han kom bak pressebussen og var like foran skoleboklageret da han hørte det han oppfattet som geværskudd. Han hørte tre skudd, som han mente kom ovenfra. Han så at duer fløy opp fra taket på bygningen. Han parkerte umiddelbart foran skoleboklageret og løp inn. Skoleboklagerets direktør Roy Truly hjalp Baker med å finne fram inne i bygningen. De løp opp trappene, og i 2. etasje traff de på Oswald, som sto ved en brusautomat med en Coca-Cola flaske i hånden. Da hadde det gått knappe 2 minutter siden skuddene falt. Truly sa at Oswald jobbet der (Oswald ble ansatt i skoleboklageret 16. oktober 1963). Baker oppfattet at Truly «gikk god» for Oswald. De løp videre opp trappene og ut på taket. Baker mente at skuddene neppe kunne kommet herfra, og returnerte ned igjen. Da han kom ned konstaterte han at bygningen var sikret med politivakt ved inngangen.
Bygningen ble deretter gjennomsøkt. Etter kort tid fant politimannen Luke Mooney «snikskytterens rede» (snipers nest) i det sørøstre hjørnet i 6. etasje i skoleboklageret:
Bokkasser var plassert slik at ingen kunne se vinduet hvis de sto i gangen utenfor. Bokkasser var plassert slik at en person kunne sitte og se ut av vinduet. Bokkasser var plassert slik at en person kunne få støtte for et gevær. Det lå tre brukte geværpatroner ved vinduet. Det lå matrester fra en lunsjpose (kylling) på samme sted.
En halv time etter attentatet fant politimenn et gevær skjult mellom andre bokkasser i 6. etasje i skolebokbygningen. Geværet ble først beskrevet som en 6,57 Mauser, men ble dagen etter identifisert som en Carcano M91 rifle i kaliber 6,5 x 52 mm Carcano.
Et TV-team ankom åstedet kort tid etter funnene og fikk filme fritt.
Mordvåpenet Carcano-rifla som ble funnet i 6. etasje i skoleboklageret ble brukt under attentatet mot president Kennedy. Ballistiske eksperter fra FBI har knyttet rifla, med serienummer C2766, til den kula som ble funnet på Guvernør Connallys båre på Parkland hospital, bevis «CE399» (den berømte «single bullet»), til kulefragmenter funnet i presidentens bil og til de tomhylser som ble funnet i skoleboklagerets 6. etasje.
FBI fant det bevist at Klein Sporting Goods Co. hadde sendt en Carcano-rifle med serienummer C2766 til en person kalt «A.Hidell» med postboksadresse 2915 i Dallas. Lee Harvey Oswald hadde leid denne postboksen fra 9. oktober 1962 under aliaset «A. Hidell» (det er funnet falske id-papirer hvor Oswald fremstår som «A. Hidell»). Skrifteksperter konstaterte at det var Oswalds egen håndskrift på postordren (og konvolutten) fra «A. Hidell». Oswald hadde kjøpt en Smith & Wesson .38 special revolver på samme måte i januar 1963, også denne i navnet til «A. Hidell».
FBI identifiserte Oswalds håndavtrykk på skjeftet og løpet av Carcano-rifla. Det ble også funnet fiber fra Oswalds T-skjorte på treskjeftet.
Det ble funnet flere bilder av Oswald der han poserte med den samme rifla i bakgården hvor han bodde. Oswalds kone, Marina, fortalte Warren-kommisjonen at det var hun som hadde tatt bildene.
Carcano-rifla ble oppbevart i garasjen til Michael og Ruth Paine i Dallas, hvor Marina Oswald bodde på det tidspunkt.
Warren-kommisjonen mener at Oswald hentet geværet i garasjen torsdag 21. november, og at han dagen etter smuglet våpenet inn i skoleboklageret i en papirpose. Oswald sa til en kollega at det var gardinstenger i posen. Papirposen, med Oswalds fingeravtrykk, ble senere funnet i 6. etasje i skoleboklageret.
Skuddene Tre skudd Warren-kommisjonen fastslo at det var avfyrt tre skudd mot presidentens kortesje. De baserte sine opplysninger på avhør av vitner. Nær 90% av vitnene sa at de hadde hørt tre skudd. Noen mente bare to. Bare svært få mente de hadde hørt «flere enn tre» skudd.
Warren-kommisjonen fastslo videre at skuddene kom fra skoleboklageret. Også denne konklusjonen var basert på avhør av vitner. Langt over halvparten (54%) mente skuddene kom derfra. Det var også mange (35%) som mente de kom fra grasbakken ved Elm Street. Warren-kommisjonen mente at uoverensstemmelsene kunne forklares med ekko mellom bygningene. De som sto nærmest skoleboklageret var overbevist om at skuddene kom fra denne bygningen.
Både antall skudd og lokaliseringen av dem har vært gjenstand for diskusjon.
Presidentens bil ankom Parkland Memorial Hospital ca. 5 minutter etter attentatet. Guvernør Connally ble bragt inn først, deretter presidenten. Presidentens liv sto ikke til å redde. Han ble erklært død kl. 13:00 CST. Connally var hardt såret, men overlevde etter operasjoner.
Legene på Parkland konstaterte at presidenten hadde to skuddsår: Et skudd hadde truffet han i nakken og hadde gått ut i strupen. Et annet hadde truffet han i hodet. Legene konstaterte at Connally hadde flere skader: Han hadde skuddsår i ryggen, brystet, armen og låret.
Også vitnet James Tague, som sto ved jernbaneundergangen ved Dealy plaza (foran presidentbilen), fikk en mindre skade i høyre kinn, enten av et fragment av en kule, eller av steinsprut fra en kule. Warren-kommisjonen mener at dette var det første skuddet, det som bommet på presidenten.
Den «magiske» kula Warren-kommisjonen mente at skudd nr. to, det som traff Kennedy i nakken, også forårsaket alle skader på Connally.
Denne forklaringen – «the single bullet theory» – har vært gjenstand for omfattende debatt. Kritikere mener at kula må ha svingt flere ganger for å kunne forårsake alle skuddskadene. Det er lite sannsynlig, og de mener det derfor kun kan forklares med flere attentatmenn enn Oswald, med andre ord en konspirasjon. Dette er hovedtema i filmen J.F.K. – saken fortsetter av regissør Oliver Stone.
Denne teorien stemmer bare hvis Connally hadde sittet i nøyaktig samme posisjon som Kennedy (dvs. i samme høyde og like langt til høyre). Det er imidlertid ikke tilfelle hvis man ser på klappsetene i presidentbilen, på bilder fra kortesjen og Zapruders film: Connally satt både lavere og litt til venstre for Kennedy. Han satt dessuten med kroppen på skrå vendt mot publikum til høyre for seg. Det er derfor godt sannsynlig at den samme kula kunne forårsaket skadene på Kennedy og Connally. Connallys og Kennedys innbyrdes posisjoner stemmer ganske godt med en direkte linje fra presidentbilen til «snikskytterens rede» i skoleboklageret.
Obduksjonen President Kennedys døde legeme ble fraktet fra Parkland Memorial Hospital allerede kl 14:00 CST til Air Force One på Love Field-flyplassen.
Kisten ble fraktet med fly sammen med den nye president Lyndon B. Johnson og Jacqueline Kennedy til Washington, D.C.. Den døde president ble deretter fraktet til Bethesda Naval Hospital for obduksjon.
Tre patologer på Bethesda gjennomførte obduksjonen, og slo fast at president Kennedy var drept av et skudd som hadde gått inn i bakhodet (lite hull) og hadde sprengt ut fremre, høyre del av hjernen. Dette er dokumentert ved foto og røntgenbilder.
Patologene slo også fast at en kule hadde truffet Kennedy i nakken («back above the shoulder blade»). Kulen hadde gått ut i strupen («front (anterior) neck»). Dette er dokumentert ved foto.