Nasjonalsosialisme (nazisme) er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon,Blamires, Cyprian; Jackson, Paul (2006): World Fascism: A Historical Encyclopedia: Volume 1. Santa Barbara, California, USA: ABC-CLIO, Inc.Allan Bullock & Stephen Trombley, ed. "Lebensraum." The New Fontana Dictionary of Modern Thought (1999), p. 473. antisemittisme, førerprinsippet og antikommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes som en form for fascisme.Hans Fredrik Dahl: Hva er fascisme? Et essay om fascismens historie og sosiologi. Pax 1972. ISBN13 9788253004785Holborn, H. (1964). Origins and Political Character of Nazi Ideology. Political Science Quarterly, 79(4), 542–554.Marten, H. G. (1999). Racism, social darwinism, anti‐semitism and Aryan supremacy. The International journal of the history of sport, 16(2), 23–41. Både nazisme og fascisme er høyreekstreme ideologier.Rydgren, J. (2004). Explaining the emergence of radical right-wing populist parties: The case of Denmark. West European Politics, 27(3), 474–502.Mudde, C. (1995). Right‐wing extremism analyzed. European Journal of Political Research, 27(2), 203–224.Rush, G. B. (1967). Status consistency and right-wing extremism. American Sociological Review, 32(1):86–92.Hagtvet, B. (1994). Right-wing extremism in Europe. Journal of Peace Research, 31(3), 241–246.Bjørgo, T. (2011). Dreams and disillusionment: engagement in and disengagement from militant extremist groups. Crime, law and social change, 55(4), 277–285.
Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier eller grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.Ellinas, A. A. (2015). Neo-Nazism in an established democracy: the persistence of golden dawn in Greece. South European Society and Politics, 20(1), 1–20.Petrou, M., & Kandylis, G. (2016). Violence and Extreme-right Activism: The Neo-Nazi Golden Dawn in a Greek Rural Community. Journal of Intercultural Studies, 37(6), 589–604.
Nazistene ønsket å skape et hierarkisk organisert «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) for alle etniske tyskere. Sosiale motsetninger ble forsøkt lagt lokk på, og de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk» ble utryddet.Proctor, Robert (1999), The Nazi War on Cancer, Princeton University Press, .Schaler, Jeffrey A. (2004), Szasz Under Fire: A Psychiatric Abolitionist Faces His Critics, Open Court Publishing, Szollosi-Janze, Margit (2001), Science in the Third Reich, Berg Publishers, Tillman, Barrett (2004), Brassey's D-Day Encyclopedia: The Normandy Invasion A-Z, Potomac Books Inc., Uekoetter, Frank (2006): The Green and the Brown: A History of Conservation in Nazi Germany, Cambridge University Press, Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter.Francis Ludwig Carsten, The Rise of Fascism, University of California Press, 1982, p. 137. Hitler quote from Sunday Express. Nazi-regimet støttet privat eiendomsrett både av ideologiske årsaker, og deres overbevisning om at privat eiendomsrett fører til effektivitet, tekniske fremskritt, og kostnadsbevissthet.Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 408–409 Nazistene privatiserte en rekke store selskaper innen skipsverft-, gruve-, stål-, rederi-, og banksektoren, i motsetning til nasjonaliseringstendensen i andre kapitalistiske vestlige land i 1930-årene. Også den tyske jernbanen, den gangen verdens største offentlig eide selskap, ble privatisert.Bel, Germà (2010). «Against the mainstream: Nazi privatization in 1930s Germany». ‘’The Economic History Review’’ 63 (1). Wiley-Blackwell.Side 3–8.
Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.
Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.
Etymologi miniatyr|Adolf Hitlers ideologiske selvbiografi Mein Kampf ble en av byggeklossene i nasjonalsosialismen. Boka ble første gang utgitt i to bind i 1925 og 1927. Det norske ordet nazisme har opprinnelse fra tysk der Nazi er en kortform av Nationalsozialist («nasjonalsosialisme»). Utbredelsen av ordet er også påvirket av det engelske nazism. Opprinnelsen for det norske ordet nazist er forkortelsen Nazi som i Tyskland ble brukt som et slanguttrykk for tilhengerne av nasjonalsosialismen, utledet som en analogi til Sozi, et nedsettende slanguttrykk for sosialist eller sosialdemokrat.
Medlemmer av NSDAP omtalte seg hovedsakelig som nasjonalsosialister, mens nazi-betegnelsen på det tyske regimet oppsto særlig i tyske eksilmiljøer og blant politiske flyktninger i utlandet. Gjennom dette miljøet, og gjennom andre språk, ble begrepet tatt tilbake til Tyskland etter krigen.
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei miniatyr|Hitlers død betydde slutten på nasjonalsosialismen og markerte starten på nynazismen. Nazismen er uløselig knyttet til Adolf Hitler, Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, og det diktatoriske «Tredje rike» partiet hans skapte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
I januar 1919 meldte Hitler seg inn i mikropartiet Deutsche Arbeiterpartei (Tysk Arbeiderparti), som ble stiftet samme år i München. Navnet var identisk med navnet til et annet lokalt parti som hadde blitt stiftet 15 år tidligere i Trautenau.Hitler. Eine Biographie, (1973) , norsk overs. s. 26f.
I 1920 skiftet det navn til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, NSDAP. Både Tysklands nederlag i første verdenskrig, men særlig de følgende politiske og økonomiske krisene i perioden 1929 til 1932, førte til en stor oppslutning. I 1933 lyktes partiet å komme til makten.
Hitler vevde sammen etnisk nasjonalisme og rasisme i en militaristisk ideologi for å bidra til å oppnå sine målsettinger. Han ledet landet inn i den andre verdenskrig, og begikk selvmord den 30. april 1945. Etter krigen ble noen prominente nasjonalsosialister dømt for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten ved domstolen i Nürnberg.
I dag er nasjonalsosialistiske partier forbudt i Tyskland, men politiske partier og bevegelser med liknende ideologi fortsetter å operere, både i Tyskland og i andre land etter den andre verdenskrig. Disse nasjonalsosialistiske strømninger kalles på norsk nynazisme. Såkalte «historiske revisjonister» bedriver med historieforfalskning, og sprer propaganda som har særlig vekt på å benekte Holocaust.
Nøkkelelementer i nasjonalsosialistisk ideologi
Nasjonalsosialismen hadde mye til felles med den italienske fascismen, og deres totalitære ideologi pekte ut kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen, og jødene som fiender.
Den russiske revolusjon i 1917 skapte en stor oppmerksomhet rundt og interesse for Lenins versjon av marxismen, det fikk mange sosialister til å godta revolusjonære prinsipper. Den bayerske sovjetrepublikk 1918–1919, og spartakistopprøret i 1919 i Berlin var begge manifestasjoner av den russiske revolusjonen. Frikorpsene, som var løst organiserte paramilitære grupper bestående hovedsakelig av tidligere soldater fra første verdenskrig, ble brukt til å knuse Den bayerske sovjetrepublikk og spartakistopprøret. Flere ledere av frikorpsene, inklusive Ernst Röhm, ble senere sentrale skikkelser i NSDAP og senere Waffen-SS. Den nasjonalsosialistiske bevegelsen vokste derfor ut av motstanden mot det kommunistinspirerte opprøret som skjedde i Tyskland i etterkant av første verdenskrig.
Nederlaget i første verdenskrig, og den påfølgende Versaillestraktaten, bidro til såret nasjonal stolthet, men også til nasjonalsosialistenes appell. Dolkestøtslegenden, som hadde sitt opphav i den rasistiske, elitistiske, og ultranasjonalistiske Völkischbevegelsen, hevdet at kommunistene og jødene hadde forrådt Tysklands armé under første verdenskrig med Novemberrevolusjonen. Weimarrepublikken og demokratiet fikk også skylden for krigsnederlaget. Den nasjonalsosialistiske propagandaen fremstilte senere Weimarrepublikken som «en sump av korrupsjon, degenerasjon, nasjonal ydmykelse, nådeløs forfølgelse av ærlig 'nasjonal opposisjon' — fjorten år med styre av jøder, marxister, og 'kulturbolsjevister' som ble til sist feid bort av den nasjonalsosialistiske bevegelsen under Adolf Hitler og seieren for den 'nasjonale revolusjon' i 1933».Kolb, Eberhard: The Weimar Republic, side 140, New York: Routledge, 2005,
Videre ønsket nasjonalsosialismen å bygge et volksgemeinschaft (folkefellesskap) ved å eliminere «rasefremmede» elementer. Dette inkluderte kommunister, sosialdemokrater og liberalere, og særlig jøder. Nazistene hevdet at jødene «undergravde den germanske rasen, både biologisk (som en «parasittisk» rase), politisk (gjennom marxismen) og økonomisk (gjennom den internasjonale finanskapitalen).» Holocaust var derfor et mål for volksgemeinschaft. Volksgemeinschaft skulle, ifølge nasjonalsosialistene, beskytte tysk næringsliv, gi sosioøkonomisk sikkerhet, og bekjempe klassekampen.
Ifølge Mein Kampf skal Hitler ha utviklet sine politiske teorier etter nøye studier av politikken til den østerriksk-ungarske stat. Hitler var født innenfor denne staten (bodde i Østerrike til 1913) og trodde at et etnisk og språklig mangfold hadde svekket staten. Videre så han demokratiet som en destabiliserende kraft fordi demokratiet la makt i hendene på etniske minoriteter som han påstod hadde incentiver til videre svekking og destabilisering av staten.
Volksgemeinschaft Det nasjonalsosialistiske Tyskland var grunnlagt på det rasistisk definerte begrepet «det germanske folk». Dette er et sentralt prinsipp i Mein Kampf, symbolisert av mottoet Ein Volk, ein Reich, ein Führer (et folk, et rike, en fører).
Nazistene ønsket en gjenfødelse av «tysk nasjonal enhet» gjennom et «volksgemeinschaft»(folkefellesskap)«A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83. – hvor målet var å bygge en stat direkte underlagt «føreren».Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 165, Pax 1971 Volksgemeinschaft-konseptet var bygd på ideen om menneskers ulikhet, og ideen om at kamp mellom såkalte «raser» og nasjoner er historiens drivkraft. Nazistene ønsket å organisere og transformere Tyskland til et våpen i «førerens» hender slik at landet, i deres øyne, ble uovervinnelig. Alle tyskere blir i dette konseptet ansvarlige overfor «føreren» men ikke motsatt. I et volksgemeinschaft er «føreren» folkeviljen og den «sanne volksgemeinschaft».Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 167, Pax 1971