Trefoldighetskirken, egentlig Hellige trefoldighets kirke, i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet i Trefoldighet sogn, Arendal prosti. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer. Den er den tredje kirken på samme lokalitet i Arendal, og alle har hatt samme navn.
Planene om bygging av dagens kirke ble vedtatt av Arendal bystyre i 1883. Grunnsteinen ble nedlagt 7. august 1885, 23. desember 1887 ble det foretatt en full test av belysningen fra 180 gassbluss, og 29. juni 1888 ble kirken vigslet av biskop Jacob Sverdrup Smitt.
Kirken ligger på Tyholmen i Arendal sentrum, i krysningen mellom Friergangen og Kirkegaten. Den er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 88 meter, Norges nest høyeste, og kirkebasaren ut mot Friergangen. Kirken er også omtalt som «Skagerrak-katedralen». Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd.
To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle, samt at man måtte velge rimeligere løsninger, blant annet i forhold til vinduer, kirkeklokker og urskiver. Planene om glassmalerier i vinduene ble skrinlagt, og det ble bestilt katedralglass i fargede mønstre i blyinnfatning istedenfor.
Opprinnelig hadde kirken 1 400 sitteplasser. I dag er antall plasser redusert til ca. 850 på grunn av gjeldende forskrifter om brannvern.
Kirken var den første i Norge som tok i bruk elektrisk oppvarming, allerede i 1894.
De to første kirkene Første Trefoldighetskirke thumb|left|Tegning av Arendal fra 1800 med den første Trefoldighetskirken Kongen ga tillatelse til bygging av byens første Trefoldighetskirke i januar 1669. Det ble protestert fra sognepresten i Holt, da Arendal tilhørte Holt prestegjeld. Han uttalte: «De byggede den for sin Magelighets Skyld, da de var blevne meget formuende». Arendalsfolket ønsket ikke å reise lang vei for å komme til kirken, og det å ha egen kirke ga også selvstendighet og identitet. Kirken ble annekskirke til Holt sogn, og ble ferdigstilt i 1670 på stedet som idag er «Anton Chr Houens plass», en minnelund over de falne fra andre verdenskrig, rett ved dagens kirke. Plassen fikk navn etter Anton Christian Houen, som donerte 12 000 kr til nytt orgel i dagens kirke.
Kirken var en Y-kirke, bygget i laftet tømmer hentet i nærområdet, og lå i retning øst-vest. Byggmester var Johannes Halsteinson fra Skjold, og prisen for hans tjeneste kostet 400 riksdaler. Den østre delen av kirken delte seg i to fløyer, i den ene var det alter og kongestol, i den andre et orgel. Prekestolen sto der fløyene møtes. Kirken ble innviet 6. desember 1670 og fikk navnet « Hellig Trefoldighetskirke».<ref>Nensether, Bjarne Karsten :På kirkevandring i Aust-Agder side 10</ref> Y-kirken er et særnorsk fenomen og kun 10 slike ble bygget, de fleste på slutten av 1600-tallet.Sæther Arne F.: Kirken som bygg og bilde - Det ble bygget 10 slike kirker hvorav 5 står fortsatt og kan ha vært en norsk spesialitet, s.38Bastrup, Olav Rune Ekeland, Olsen, Harald, Tallaksen, Harald: Trefoldighet -en menighet -tre kirker -tre hundre år, Trefoldighet menighet, 2005. Jubileumsskrift ved 300-årsjubileet for Arendal som kirkeby, s.9 kapittel: Y.kirkene - et særnorsk fenomen Ved vigselen fikk kirken i gave et votivskip (kirkeskip) og et par messinglysestaker av kjøpmann Michael Suhm, tidligere rådmann i Skien. Votivskipet har i ettertid forsvunnet, og regnes som tapt. Det tok imidlertid 35 år før byen ble eget prestegjeld i 1705.
Kirken fikk så nytt kirketårn i oppmurt stein med tårnhatt og spir i 1714. Fra starten hadde ikke kirken orgel, og da byen fikk kjøpstadstatus i 1723 ble det krav om å få et orgel. Det var dansken Peter Lorentzen Elster som fikk i oppdrag å bygge det, et 13 stemmers orgel som sto ferdig samme år som byen fikk byrettighetene. I 1736 ble den søndre fløy bygget ut, og en kontorstol med portretter av danske monarker anskaffet. Byen opplevde kraftig ekspansjon grunnet økende trelashandel og voksende rederivirksomhet med tilhørende skipsbygging. Kirken ble derfor talt for liten. Den ble revet i 1832 for å gi plass til ny kirke på samme sted.
thumb|Minnelunden «Anton Chr Houens plass», hvor de to første kirkene sto
Andre Trefoldighetskirke thumb|Grosch-kirkens interiør
Byens andre kirke ble bygget i empirestil i 1836 på samme plass som den første kirken. Denne kirken var tegnet av Christian H. Grosch, var oktogonal, og hadde 555 sitteplasser. Grunnsteinen ble nedlagt i 1833 av kronprins Oscar (senere konge av Sverige og Norge). Bygget hadde preg av sentralkirke med åttekantet grunnplan med pyramidetak. Klokketårnet var stilt inntil bygget. Innvendig var åttekantformen gjentatt med åttekantede pilarer som bar de pyramideformede takhvelvet. Det var også gallerier i to etasjer. Kirken var oppført i utmurt bindingsverk kledd med panel.
Kirken hadde ikke altertavle, men en stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-skulptur. Da kirken ble revet i 1888 ble skulpturen gitt til Froland kirke, sammen med en dåpsfigur som kom sammen med skulpturen, også laget av Thorvaldsen. Kristus-skulpturen sto der istedenfor altertavle frem til 1959, da kirken fikk sin opprinnelige altertavle fra 1700-tallet. I 1964 ble den gitt i gave i tre deler til Aust-Agder-Museet, der den fremdeles befinner seg i en del, etter at den ble montert sammen igjen av en lokal gipsmaker.Agderposten 14. januar 2012 s. 52 «Kristi Himmelfart fredag 13.»
Kirken fikk sitt orgel fra den gamle kirken, og ble så skiftet ut i 1876, da det var 150 år gammelt. Det nye orgelet ble også bygget av en danske, Claus Jensen, som ble anbefalt av orgelspesialist Ludvig Mathias Lindemann. Dette orgelet ble flyttet til Bjorbekk kirke da kirken ble revet etter at dagens kirke var ferdigstilt.
Grosch-kirken ble revet etter at den nye kirken sto ferdig, ca. 1889. Det finnes fotografier med begge kirkene.
thumb|Kirkens østside
Dagens kirke I 1880, da Arendal var på høyden som sjøfartsby, ble det bestemt å bygge ny kirke. Fra 1830 til 1880 ble folketallet i byen mer enn doblet, fra 2 000 til 4 500. Både byens skoler og den gamle kirken, som ikke var mer enn femti år gammel, hadde for dårlig kapasitet. Det var i lengre tid strid om i hvilken rekkefølge en skulle bygge. «Arendals nye almueskole» ble oppført først, og sto ferdig i 1872 på Munkehaugen i Munkegaten. Valget sto nå mellom «Arendals offentlige skole for en høyere utdannelse» og ny kirke. Det var tre tomter som var aktuelle for kirken, en tomt i Vestregate ved Blødekjær, en tomt i Kilebakken, eller den gamle kirketomten. Bystyret vedtok 7. oktober 1878 at skolen skulle bygges på tomten ved Kilebakken, og i august 1881 sto skolen ferdig. I 2011 heter den Arendal videregående skole avd. Tyholmen. Høsten 1883 ble det bestemt av formannskapet i Arendal kommune at kirken skulle bygges på Tyholmen ved den gamle kirken.
thumb|Koret med altertavlen i senter og «Kongenes tilbedelse» til høyre Det ble så utlyst en arkitektkonkurranse på design av kirken. Premiene var på 1 000 og 800 kr for de to beste forslagene. Kravene til bidragene i konkurransen var blant annet at kirken skulle være i gotisk stil, ha ett tårn, byggesummen måtte ikke overstige 150 000 kr, det skulle være 1200 sitteplasser, være plass til en kirkebasar under kirken, og plass til tre større klokker i tårnet. Konkurransen ble vunnet av den 27 år gamle arkitekten Christian Fürst som var elev av den tyske arkitekten Johannes Otzen, en toneangivende representant for nygotikken, og som slik Otzen utviklet den, gikk under navnet «Hannover-Gotik». Fürsts konkurranseutkast hadde tittelen «Excelsior» (som betyr «i høyden», «til himlene», «alltid oppad»), og som ses i Trefoldighetskirkens høye, strebende tårn og ekstremt vertikale orientering for øvrig. Andreplass i konkurransen gikk til arkitekt Herman Bacher for utkastet «Q.F.F». Trefoldighetskirken er en nesten tro kopi av Johannes Otzens St. Gertrud-kirke i Hamburg. Fürst var også arkitekt for Sagene kirke i Oslo. Byggmester Carl Wagle oppførte kirken vegg i vegg med den gamle, som først ble revet etter at den nye ble ferdigstilt.
Grunnsteinen ble nedlagt fredag 7. august 1885. Nedleggelsen ble utført ved en seremoni, og byens butikker ble anmodet om å holde stengt fra klokken 10 til 13. Menighetens voksne mannlige medlemmer ble anmodet om å møte ved Rådhuset klokken 10:30, hvor en så gikk i prosesjon frem til kirketomten.Trefoldighetskirken, Avtrykk.no, 05.08.2015
Bruk Kirken brukes til å holde gudstjenester og vanlige seremonier i Den norske kirke, som konfirmasjoner, dåp, bryllup og begravelser, men også konserter og musikkarrangementer, utstillinger og foredrag.Trefoldighet menighet - Kunsthistoriker besøker Trefoldighet Trefoldighet menighet - Stor IKON-utstilling i Trefoldighetskirken Agderposten - Musikalsk julegave I anledning det nye orgelet ble det i 2011 arrangert «Orgelfestdag».Trefoldighet menighet - Orgel for alle På 17. mai holdes det festgudstjeneste og bekransing av statuen på «Anton Chr Houens plass». I tillegg arrangeres det også 3 prostigudstjenester i året i Trefoldighetskirken.
Bygningen Trefoldighetskirken er oppført i teglstein. Den er i prinsippet en langkirke med tverrskip, men både hovedskip og tverrskip er relativt korte, noe som gjør at bygningskroppen fremstår som kompakt. Likeså har koret liten dybde og med avsneiede hjørner i overgangen til skipet. Kirken fremstår derfor som et forsøk på sammensmeltning av tre plantyper: korskirke, langkirke og sentralkirke. Kirken har 1 200 sitteplasser og er den største i Aust-Agder fylke. Den er også hovedkirke for Arendal prosti.
Eksteriør Kirken er utvendig forblendet med tegl. Taket er tekket med dobbeltfalsede kopperplater. Påvirkningen fra Otzen sees også i denne materialbruken, forblendsten ble valgt, en tegltype med særlig glatt overflate som var utviklet for å stå uten puss. Hjørner og innramninger har profiler murt i forskjellige typer formtegl. Murflatene er variert i formen og markert med bånd av glassert tegl. Huggen granitt er brukt på utsatte partier.
thumb|En av kirkens fire sandstens-kapitelér Interiør Kirken er pusset innvendig med teglforblendete hvelvbuer, søyler og hjørner. Horisontale bånd av malt treverk med utskårne ornamenter. Hovedfarge på galleribrystning er en mørk, grønnlig mellomgrå. Store deler av interiøret er tegnet av Egon Schmüser (1860–1925) som var medstudent til Fürst. Han bosatte seg i Arendal. Inventaret hadde også Otzens arbeider som forbilde, men planene ble endret underveis så den ferdige kirken skilte seg mer fra hans arbeider. Galleriene ble trukket litt frem mellom søylene slik at en fikk en balkongaktig virkning, mens gallerifronten i tverrskipet ble trukket tilbake slik at sentralrommet i krysset ble enda mer markert. Galleriene hviler på murte buer, også etter modell av Otzen.
En senere senkning og større utvidelse av det opprinnelige lille orgelgalleriet har endret rommet en del, men forsterker opplevelsen av sentralrommet. Det ble diskutert om det skulle være murte hvelv, men de ble bygget i tre understøttet av høye teglmurte buer.
thumb|Votivskipet «Varg», laget av Emil Bakken i 1969, ble betalt av Arendal Sjømannsforening og gitt i gave til kirken
Inventar Prekestol, alter og døpefont er tegnet av Schmüser og utført av snekker H.P. Larsen i Arendal. Han bygde også kirkebenkene, etter å ha vunnet en anbudsrunde hvor han hadde den laveste prisen (4 000 kr) av åtte anbud. Kontrakten slo fast at benkene skulle leveres av mest mulig kvistfrie, fullstendig tørre furumaterialer. De skulle også være kontrollert og godkjent av bygningskonduktøren. Hver enkelt sitteplass skulle beregnes til 84 x 50 centimeter.