Miklós Horthy av Nagybánya (1868–1957) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Kongedømmet Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 mens Ungarn formelt var et monarki uten monark.
Under første verdenskrig var han øverstkommanderende for Østerrike-Ungarns marine og etter krigen ledet han motrevolusjonen mot Béla Kuns kommunister. Horthy førte en konservativ og autoritær politikk, der han balanserte mellom de konservative og de radikale på høyresiden. Valgene var manipulert for å holde det regjerende partiet ved makten. Under hans ledelse ble Ungarn alliert med Tyskland under Adolf Hitler. Ungarn deltok på tysk side i angrepet på Sovjetunionen og etter tysk press ble en stor del av Ungarns jødiske befolkning deportert til utryddelselsleirer. Mot slutten av andre verdenskrig ble han internert i Tyskland og deretter av de allierte; Horthy ble deretter sluppet fri uten rettsoppgjør, og levde resten av livet i Portugal.
Bakgrunn Han ble født som Miklós Horthy av Nagybánya (tysk Nikolaus von Horthy von Nagybánya, ungarsk Vitéz Nagybányai Horthy Miklós) 18. juni 1868 i Kenderes i fylket Jász-Nagykun-Szolnok i Kongedømmet Ungarn i en gammel ungarsk protestantisk adelsfamilie. Kongeriket Ungarn inngikk den gang i unionen Østerrike-Ungarn.
Virke i Østerrike-Ungarn
miniatyr|venstre|upright=0.5|Horthys kone Magdolna Purgly (1881–1959).
Horthy var utdannet offiser i marinen og utmerket seg under Balkan-krisen 1908–1909. Som ung mann reiste Horthy mye rundt i verden, og tjenestegjorde som diplomat for det keiserlige og kongelige østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet i Tyrkia og andre land. Fra 1911 til 1913 var han personlig adjutant for keiser Frans Josef, som han hadde stor respekt for, ifølge egne memoarer. Horthy utmerket seg som admiral i dobbeltmonarkiets tjeneste under første verdenskrig, da han slo den italienske marinen flere ganger. Horthy ble i 1914 sjef for panserkrysseren Novara (den mest moderne i dobbelmonarkiets flåte). Han utmerket seg ved det store sjøslaget 14.–15. mai 1917 ved Otranto i Adriaterhavet. I 1918 slo han med hard hånd ned et opprør blant matroser i Cattaro. I 1918 ble han kontreadmiral og sjef for Østerrike-Ungarns flåte. Ved avslutningen av krigen trakk han seg tilbake til sitt gods i byen Kenderes i Jász-Nagykun-Szolnok.
Mellomkrigstiden
miniatyr|venstre|upright=0.6|Miklós Horthy i 1921.
Revolusjon og motrevolusjon Slutten på krigen førte til at Ungarn ble et land uten tilgang til sjøen, og det var derfor liten bruk for Horthys tjenester som admiral. Han ble fremdeles ansett som en krigshelt. Da kommunistene under Béla Kun grep makten i hovedstaden Budapest i 1919, organiserte Horthy som krigsminister i den kontrarevolusjonære nasjonalkomiteen i Szeged en styrke og stormet byen og avsatte rødegardistene. Den kontrarevolusjonære regjeringen i Szeged ble ledet av Dezső Pattantyús-Ábrahám med Pál Teleki som utenriksminister. I august 1919 besto Horthys kontrarevolusjonære styrker av knapt 30.000 soldater. Szeged var på den tid besatt av franske styrker som i praksis støttet Horthys motrevolusjon. Horthy flyttet for sikkerhets skyld hovedkvarteret til vestsiden av Donau av frykt for at rumenske styrker skulle innta Szeged.
Horthys styrker ble forent med de 25.000 soldatene under Antal Lehár (bror av komponisten Franz Lehár) ved Ungarns vestlige grense. Horthy og hans hær var rettet mot både Bela Kuns rødegardister og mot rumenske styrker i landet. Etterhvert som Horthy tok kontroll over stadig større deler av Ungarn ble "rød" terror avløst av «hvit» terror høsten 1919. En del av de «hvite» hevnaksjonene skjedde utenfor Horthys kontroll og var til dels rettet mot jøder begrunnet med at Bela Kun og 32 av hans «folkekommissærer» var jøder. Hevnaksjonene vakt oppsikt og forferdelse i utlandet. Ententemaktene støttet Horthy. Kommunistledere ble dømt til døden eller sendt i eksil. Kommunistpartiet ble forbudt i 1921. Blant andre Imre Nagy reiste til Moskva, mens Janos Kadar holdt seg på frifot i Ungarn.
Ved fredskonferansen 23. oktober sendte Storbritannia diplomaten George Clerk til Budapest; Clerk hadde i oppdrag å få til en bred koalisjonsregjering og få de rumenske styrkene til å trekke seg ut av Budapest og østover. Etter press fra ententemaktene forlot de rumenske styrkene 14. november Budapest og 16. november 1919 marsjerte Horthy med sin styrke inn i Budapest. Horthy red i front inn i byen på en hvit hest. Etter en uke dannet den kristelig-sosiale politikeren Károly Huszár en bredt sammensatt regjering. Clemenceau oppfordret Huszár til å sende representanter til fredskonferansen i Paris i januar 1920.
miniatyr|Antal Lehár (1876–1962) støttet først Horthy. Han forlot landet etter å ha støttet Karl I i forsøket på å skyve Horthy til side.
Horthy som riksforstander I mars 1920 proklamerte Ungarns parlament landet som monarki igjen, men ententen og nabostatene motsatte seg at habsburgerne skulle få innta tronen. Etter press fra ententen ble ikke keiser-konge Karl IV tilbakekalt fra sitt eksil. Istedet ble Horthy 1. mars 1920 utnevnt som riksforstander (regent) med vide fullmakter og på ubestemt tid inntil tronen ble besatt. Valget av Horthy skjedde inne i parlamentet med væpnede vakter tilstede. Embetet som riksforstander var tenkt som midlertidig ordning. I 1921 ble det klart at ordningen trolig ville bli permanent og Horthy så for seg etablering av sitt eget familiedynasti. Tyve år senere fikk han embetet på livstid. Tiden fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 (da han ble avsatt) kalles Horthy-tiden.
Han var som riksforstander i kongedømmet Ungarn landets statsoverhode og ledet landets forsvar, representerte Ungarn internasjonalt og kunne innkalle og oppløst parlamentet samt komme med lovforslag. Statsministrene sto ansvarlig bare overfor Horthy selv.Bigler, R. M. (1974). Heil Hitler und Heil Horthy!. East European Quarterly, 8(3), 251.
Han tilhørte sterkt konservativ kretser som var typisk for den konservative ungarske lavadelen. Det ble ikke gjennomført noen sosiale reformer i Horthys regjeringstid. Han motsatte seg demokratiske reformer og forfulgte nokså åpenlyst venstreorienterte. Styret i mellomkrigstiden omtales som kristelig og nasjonalt orientert. Trolig satt hans personlige syn og personlighet klart preg på politikken i mellomkrigstidens Ungarn. Utenrikspolitikken under Horthy var revisjonistisk med mål om å justere landegrensene og revidere fredstraktaten etter første verdenskrig. Den revisjonsistiske politikken var et viktig grunnlag for Horthys relativt brede støtte i befolkningen. Trianon-traktaten ble ansett som svært urettferdig av den ungarske befolkningen.
Huszár gikk av 1. mars 1920 og Horthy utnevnte Sándor Simonyi-Semadam til statsminister med Pál Teleki som utenriksminister. Simonyi-Semadams regjering undertegnet den svært upopulære Trianon-traktaten og ble presset til å gå av etter kort tid. Pál Teleki ble 19. juli 1920 ny statsminister med Imre Csáky som utenriksminister. Småbrukerpartiet var største i parlamentet og flere ledende representanter for bondebefolkningen var statsråder. Parlamentet gjorde etter kort tid en lovendring som betydelig utvidet Horthys myndighetsområde. I september 1920 vedtok parlamentet en numerus clausus som bestemte at andelen studenter fra ulike folkegrupper ved universitetene skulle stå i forhold til folkegruppens andel av den samlede befolkningen: Bestemmelsen var antisemittisk fordi den tok sikte på å begrense andelen jødiske studenter (som var langt høyere enn de 6 % av befolkningen jødene utgjorde).
Kamp om tronen Gyula Gömbös, Horthys allierte, var motstander av habsburgerne og ville ha en fritt valgt ungarsk konge i stedet. Horthy som hadde etablert et nytt maktapparat var lite interessert i å lå habsburgerne komme tilbake. Oppmuntret av monarkistene (også kalt «legitimistene») kom Karl I av Østerrike-Ungarn inkognito til Szombathely vest i Ungarn 26. mars 1921 og reiste deretter til Budapest med plan om å overta makten fra Horthy. Ententemaktene erklærte 3. april at de ikke ville godta en habsburger på tronen, hvorpå Horthy forklarte Karl at Ungarns lille hær på 35.000 soldater ikke ville kunne motstå en eventuell intervensjon fra utlandet. Horthy ga inntrykk av å være lojal mot Karl. Karl forlot derpå Ungarn 5. april 1921. Dette kuppforsøket fra Karl førte til at Telekis regjering gikk av 13. april og Teleki holdt seg unna politikk til 1938. Horthy utnevnte István Bethlen til statsminister etter Teleki.
Karl gjorde i oktober 1921 et nytt forsøk på å innta tronen. Han unngikk grensekontrollen ved å fly et sveitsisk Junkers F13 til Sopron. Karl samlet en hær av lojalister ledet av Antal Lehár og marsjerte mot Budapest. Horthy erklærte da unntakstilstand og fikk generalløytnant Pál Hegedüs til trekke tilbake støtten til Karl. Etter kortvarige kamper ved Budaörs gikk Karl med på våpenhvile. Nabolandene Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia ville ikke tillate at habsburgerne kom tilbake på tronen. Tsjekkoslovakiske myndigheter mobiliserte på bakgrunn av disse urolighetene sine styrker og krevde at Ungarn måtte avvæpnes. Karl ble tatt til fang og holdt en periode i husarrest ved Tihany-klosteret før han ble sendt ut av landet og endte med vestmaktenes hjelp i eksil på Madeira. De mislykkede kuppet styrket Horthys stilling og fremsto for befolkningen som det beste alternative til en konge. Parlamentet vedtok at habsburgerne ikke hadde noen rett til den ungarske tronen.
Fascismen og nazismen Horthy sympatiserte med den fremvoksende fascismen i Italia og opprettet vennskapelige forbindelser med Mussolini. Senere innledet han samarbeid med Tyskland under Hitlers ledelse. Han utnevnte en rekke protyske ministre i 1930-årene. Da tyske myndigheter krevde at områder tatt fra dem av andre land etter krigen skulle gis tilbake, sluttet Horthy seg sammen med dem. I november 1938 kunne han reannektere en tredjedel av Slovakia, som før krigen hadde vært ungarsk, og fire måneder senere tok han også Ruthenia. Grenseendringer skjedde også på bekostning av Jugoslavia. Etter at Horthy skjøv kommunistene fra makten i 1919 blomstret antisemittismen opp i landet, noe Horthy tolererte og dro nytte av. Bela Kun og mange av kommunistene var jøder slik at kommunismen ble fremstilt som et jødiske komplott.
I 1932 ble Horthy presset til å innsette den populære nasjonalisten og høyreekstremisten Gyula Gömbös som statsminister. Gömbös og Horthy hadde tidlig i 1920-årene stått hverandre nært politiske og vært allierte, mens Horthy utover i 1920-årene hadde lagt seg nærmere den mer moderate Bethlen. Gömbös anse seg som en ungarsk nasjonalsosialist, og under ham ble politikken mer radikal og styreformen enda mer autoritær.
Horthys autoritære regime og undetrykking av liberale politikere og jøder førte til at en del akademikere forlot Ungarn. Legen Franz Alexander flyttet til Tyskland (i det psykoanalytiske fagmiljøet med Melanie Klein og Wilhelm Reich) og slo seg deretter ned i USA. Matematikeren John von Neumann og fysikeren Edward Teller forlot Ungarn til fordel for USA. Samfunnsøkonomen Karl Polanyi reiste til Storbritannia i 1930. Fysikeren Leó Szilárd reiste til Storbritannia i 1933. John von Neumann nevnte antisemittismen, usikkerheten og undertrykkingen under Horthy som grunner til at han forlot fødelandet.
Andre verdenskrig
miniatyr|Horthy på besøk hos Adolf Hitler, Kiel, 1938.
I 1940 forberedte Ungarn seg på å gå til krig mot Romania for å ta tilbake en annen tapt provins, Transilvania. Tyske myndigheter intervenerte og sørget for en avtale som ga Ungarn halvparten av det omstridte området, uten at det ble løsnet et skudd. I mai 1941 ble Ungarn fullverdig medlem av Aksemaktene, og som sådan alliert også med Romania.