miniatyr|Utsyn over Jarenvatnet, en liten innsjø i Gran kommune.

Hadeland er et distrikt i den sørlige enden av Randsfjorden. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker og Lunner i Akershus og Gran i Innlandet, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner.

Dagens distrikt har til sammen innbyggere (1. januar 2024) og måler ca. km², fordelt på de tre kommunene.

Lunner og Gran tilhører bo- og arbeidsmarkedsregion Oslo/Bærum, mens Jevnaker tilhører Ringerike.

Geografi Hadeland grenser til Oslo og Nittedal i sør, Ringerike i vest, Toten og Søndre Land i nord, og Hurdal og Nannestad i øst. Deler av Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø, går gjennom store deler av Hadeland. Den munner ut i Randselva ved Jevnaker.

Den 25 km langer Viggadalen, med elva Vigga, er sentral på Hadeland. Dalen er en av få på Østlandet som heller nordover, og har en rekke rike landbruksområder. Den starter ved Grua og ender i Røykenvika ved Randsfjorden.

De sentrale delene av Hadeland er omgitt av åser: Veståsen vest for Randsfjorden, åsene i nord og nordøst mot Land og Toten, Øståsen øst for Viggadalen, Romeriksåsen sørøst for Grua og øst for Harestua, Nordmarka i sør mot Oslo. Området fra Mylla ned til Harestuvatnet og videre til Stryken er geografisk tilknyttet Hakadal via Myllselva.

Høyeste topper er Lushaugen med sine 812 m og Skreihaugen med 779 m – begge på grensen til Hurdal, Framstadsæterfjellet på 793 m, Svarthaugen på 791 m, samt de mer kjente Høgkorset på 757 m og Hvalebykampen på 771 m (med et fall ned til Jarenvannet under 3 km unna i luftlinje på ca. 570 høydemetre). Alle disse toppene ligger i Gran kommune, hvor mange topper finnes på mellom 700 og 770 moh. Lunner har en del topper på mellom 600 og 700 m så som Paradiskollen på 670 m og Branntjernhøgda på 640 m, mens Svarttjernshøgda på 717 m er høyeste toppen i Jevnaker og Nordmarka.

Geologi

miniatyr|Geologisk kart over Hadeland fra 1908.

Hadeland tilhører en av de fem mest fruktbare såkalte silurbygdene på Østlandet, og er også et av de mest fruktbare jordbruksområdene i hele landet. Bygdene har forsynt for eksempel Oslo-området med mat, drikke og andre varer i århundrer. Grunnen er de vulkanske bergartene i området, samt den kalkholdige jorden som utskilles fra nærliggende bergrunn av kalkfjell. I området er det flere utdødde vulkaner som har bidratt til det gode jordsmonnet, slik som Sølvsberget, Brandbukampen, Buhammeren, Onsberget og Ballangrudkollen. Hadeland er geologisk en del av Oslofeltet.

Stedsnavn Stedsnavnene Hadeland og Hadafylke regnes som avledet av norrønt haðar, «hader», tolket i betydningen «krigere».Sven Krohn: «Folk og forsvar», De første nordmenn (s. 84], Schibsted, Oslo 1975, ISBN 82-516-0557-1 Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen Dynnasteinen fra ca. 1050: «Gunvor Thiriksdatter gjorde bru etter Astrid, sin datter. Hun var den hendigste møy på Hadeland.»Store norske leksikon (2005-07): «Dynnasteinen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. juli 2024 fra

Professor Haakon Shetelig holdt i 1919 et foredrag med tittelen «Et norsk folkevandringsrike» der han diskuterte en kontinental skikk med branngraver som ble innført på Østlandet fra 100-tallet e.Kr. Branngravene lå uten de gamle ættegravplassene, og det ble lagt ned våpen og iblant romerske bronsekar, som kjent fra germansk-romersk kultur på kontinentet. Professor Shetelig tolket dette som graver til skandinaviske krigere som hadde vært auxilia, leiesoldater, på kontinentet. Shetelig mente de hjemvendte krigerne hadde grunnlagt et rike der, og at navnet Hadeland derfor kan tolkes som «krigernes land». Men etter andre verdenskrig antas det av blant andre Asbjørn Herteig at de mange romerske bronsekjelene, sverdene og drikkebegrene som er funnet i Norden, i større grad skyldes handel og kulturell påvirkning enn folkeforflytninger. DNA-forskning viser likevel at datidens mennesker flyttet en god del på seg.Dagfinn Skre: «Den romerske erfaring: krigerfølger i Skandinavia 180-450 e.Kr.» Herre og drott (s. 38-39), desember 2023

I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hadene. Bygdeborgene på Mjøsas østside kan minne om et felles forsvarsverk mot angrep fra flatbygdene på Hadeland og Toten; og uttrykket «villtotninger»<ref>[https://naob.no/ordbok/villtotning «villtotning», NAOB.no]</ref> har overlevd.Sven Krohn: «Folk og forsvar», De første nordmenn (s. 84]

Historie Det gode jordsmonnet i Hadeland har ført til et tidlig og intensivt jordbruk, og en rik forhistorie. Mye tyder på at Hadeland har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på Granavollen. Dette området inkluderte også Toten, Land, Hurdal og tidvis andre nærliggende områder som Ringerike, Gjøvik og deler av Valdres. Granavollen har trolig vært et stort religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Småkongen Halvdan Svarte skal ha gått gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida, noe som er behørig referert til av Snorre. En av flere Halvdanshauger på Østlandet ligger på Tingelstad, og etter sigende skal deler av høvdingens kropp ligge begravet der.

For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men grunnet vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etter hvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kultur, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m., ble flere områder skilt ut, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig Hakadal til Romerike/Nittedal, og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte Haðafylki og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive Modum og Krødsherad), Valdres og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.

Under det tyske angrepet på Norge i 1940 var det harde kamper i Hadeland, spesielt kampene i Lunner. Ved Stryken, Harestua og Bjørgeseter falt 12 norske, og 31 tyske soldater, mellom 14. og 17. april. De norske styrkene lyktes med å stanse de tyske fremrykningene, til tross for en overlegen tysk styrke. Det ble likevel beordret tilbaketrekning 17. april, av frykt for et tysk gjennombrudd sør for Jevnaker, noe som ville begrense mulighetene for tilbaketrekning for styrkene ved Bjørgeseter.

Motstandsbevegelsen hadde flere treningsleirer og slipp-plasser for forsyninger fra fly i Hadeland. Både Kompani Linge, den velkjente Oslogjengen og Osvald-gruppen var involvert i forberedelser i Hadeland og i Hadelands nordlige del av Nordmarka med utførelse av sabotasjeaksjoner i Hadeland og i Oslo-området, for å hindre produksjon av forsyninger, lamme viktige tyske installasjoner og institusjoner, samt binde opp tyske styrker.

Rudsetra ved Harestua spilte en viktig rolle i motstandskampen, blant annet som skjulested for radiosenderen BETA fra 1941. Den ble også brukt som base for flyslipp for Secret Intelligence Service'', og for våpenslipp til Milorg D13. Den fungerte også som skjulested for sentralledelsen i Norges Kommunistiske Parti og Osvald-gruppen.

Kommuner Hadeland er inndelt i tre kommuner:

NummerKartNavnAdm.senterFolketallAreal (km2)FylkeMålform323625px|center|Jevnaker kommune JevnakerAkershusBokmål323425px|center|Lunner kommune RoaAkershusBokmål344625px|center|Gran kommune JarenInnlandetBokmål

I 1838 ble Hadeland inndelt i kommunene Gran og Jevnaker. I 1897 ble Brandbu utskilt fra Gran. I 1898 ble Lunner utskilt fra Jevnaker. I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, med unntak for Furulund krets (Vestre Grans områder vest for Randsfjorden) som ble innlemmet i Jevnaker.

Det har flere ganger vært diskutert en sammenslåing av kommunene på Hadeland. I 2015 ble det gjennomført en folkeavstemning om sammenslåing av Lunner og Gran, hvor det ble et flertall mot sammenslåing i begge kommuner.

Alle tre kommuner tilhørte Oppland fylke frem til 2020. I forbindelse med regionreformen søkte Lunner og Jevnaker om å få bli en del av Viken, mens Gran ble en del av Innlandet. Etter oppløsningen av Viken i 2024 tilhører Lunner og Jevnaker Akershus fylke.

I juni 2024 vedtok kommunestyret i Gran om å søke om fylkesbytte fra Innlandet til Akershus. Statsforvalteren i Innlandet anbefalte regjeringen i mars 2025 om å godkjenne søknaden. I juni 2025 bekreftet regjeringen at de kommer til å innvilge søknaden om fylkesbytte. Med at kun Stortinget kan vedta fylkesbytter så vil Stortinget behandle saken om fylkesbytte for Gran i løpet av våren 2026.

Interkommunalt politisk råd (IPR) Hadeland nært og naturlig IPR er et samarbeid mellom Lunner, Jevnaker og Gran kommune, Innlandet fylkeskommune og Akershus fylkeskommune. Jevnaker deltar også i Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen

I 2023 vedtok de tre kommunene Hadelandserklæringen.

Prostier og bispedømmer Gran og Lunner tilhører Hadeland og Land prosti under Hamar bispedømme.

Jevnaker tilhører Ringerike prosti og Tunsberg bispedømme (fra 01.01.2022). Tidligere Hadeland og Land prosti og Hamar bispedømme.

Skoler Gran Bjoneroa skole Brandbu barneskole Brandbu ungdomsskole Fredheim skole Gran ungdomsskole Jaren skole Trintom skole Hadeland videregående skole (2012-d.d.) Hadeland folkehøgskole (1906-d.d.). Endret navn fra Vestoppland folkehøgskole 2011. Nedlagte skoler i Gran:

Grymyr skole (-2026) Moen skole (-2026) Sanne skole (-2026) Brandbu videregående skole (-2012) Gran videregående skole (-2012) Statens skogskole, Brandbu (1950-2002). Endret navn fra Oppland skogskole i 1976.

Jevnaker Jevnaker ungdomsskole (1958/1966/2025-d.d) Toso skole (1976/1980/1998-d.d.) Bergerbakken skole (1997-d.d.)

Nedlagte skoler i Jevnaker: Bratval skole (1849-1965) Furulund skole (1890-1961) Glassverkskolen (1871-1942) Greftegreff skole (1880-1958) Kistefoss skole (1899-1958) Randsfjord skole (1880-1961) Sandviken skole (1879-1955) Sogn skole (1882-1958) Fortsettelsesskolen, Solbakken/Bøndernes hus (1921-1941) Framhaldsskolen, Bøndernes hus/Sentralskolen (1946-1967)

Lunner Harestua skole Grua skole Lunner ungdomsskole Lunner barneskole Nedlagte skoler i Lunner:

Roa videregående skole (-2012)

Tettsteder Jevnaker (Nesbakken) og Brandbu/Jaren er de to største tettstedene på Hadeland, med rett i underkant av 5000 innbyggere. Deretter følger Harestua med 2318 innbyggere, Gran med 1655 innbyggere, Grua med 1507 innbyggere og Roa med 961 innbyggere. Gran er regionens viktigste handelssenter. Mindre steder er Røykenvik, Bleiken, Bjoneroa, Grymyr, Grindvoll, Sløvika og Onsaker.

Kultur og aktiviteter Hadeland Glassverk er en av Norges mest besøke turistattraksjoner, med rundt 500 000 besøkende i året. På Jevnaker ligger også Kistefos-Museet, med skulpturpark, industrimuseum og gallerier. Museet har de siste årene blitt en internasjonal anerkjent formidler av samtidskunst. I Gran er Hadeland Folkemuseum, Tingelstad gamle kirke og Søsterkirkene viktige attraksjoner. I Lunner ligger Bergverksmuseet på Grua, med guidede turer i de gamle gruvene, samt Solobservatoriet på Harestua.

Hadeland har rekrasjonsområder ved flere av innsjøene, som Randsfjorden, Jarenvatnet og Harestuvatnet. I tillegg til mindre vann i åsene rundt, som Mylla, Skjerva, Vassbråa og Gulsjøen. Fjorda er et område hvor mange innsjøer henger sammen, med til sammen rundt 17 mil med strandlinje. Sammen med Lygna, er disse områdene også populære hytteområder.