Amartya Kumar Sen (født 1933) er en indisk økonom. Han ble i 1998 tildelt Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for sine arbeid om hungersnød, utviklingsteori, velferdsøkonomi, mekanismer som skaper fattigdom og bidrag til politisk liberalisme. Han ble i 2020 tildelt de tyske bokhandlernes fredspris.
Fra 1998 til 2004 var han «Master of Trinity College» ved University of Cambridge, den første akademiker fra Asia som ledet et college ved «Oxbridge». Sen er også dypt engasjert i debatten om globalisering. Sen har gitt foredrag for om globalisering for seniorledere i Verdensbanken, men har også vist sin interesse for reform ved å bli ærespresident i den humanitære organisasjonen Oxfam.
I tillegg til sine mange bidrag til utviklingsøkonomi har Sen også levert viktige studier i ulikhet mellom kjønnene; og han bruker vanligvis hunnkjønnspronomen når han refererer til abstrakte personer. Han regnes også som en feministisk økonom.
Sen er professor ved Harvard University. Sen har også undervist ved Jadavpur University, Delhi School of Economics, London School of Economics, og University of Oxford. Sens bøker har blitt oversatt til mer enn tretti språk.
«Økonomisk teori er (…) alltid politisk ladet. I dag er de implisitte målene ofte knyttet til vekst, sysselsetting og lav inflasjon. De kunne like gjerne ha vært bærekraft, jevn fordeling og finansiell stabilitet - avhengig av hvilken skole man tar utgangspunkt i. Hvis nyutdannede økonomer får en større bevissthet om fagets politiske natur, får vi spillerom til å løse flere presserende samfunnsproblemer. (…) Amartya Sen er en av mange som har rettet den samme kritikken mot fagets innbilte vitenskapelige nøytralitet».
Han er gift med Emma Georgina Rothschild, professor i økonomisk historie ved Harvard, datter av Victor Rothschild og halvsøster av Jacob Rothschild.
Bakgrunn og utdannelse thumb|left|Amartya Sen Sen ble født i Santiniketan i Vest-Bengal, en universitetsby etablert av poeten Rabindranath Tagore, en annen indisk nobelprisvinner. Sens foreldre kom opprinnelig fra Wari, Dhaka, i dagens Bangladesh, faren underviste i kjemi og ble etter hvert professor. Sen gikk på Tagores skole og hans holdninger ble farget av skolens ideologi; vitebegjær og nysgjerrighet var viktigere enn karakterer. Sen begynte videre utdanning ved «St Gregory's High School» i Dhaka i 1941, men da engelsk India ble delt i to stater ved selvstendighet i 1947 flyttet han med sine foreldre til India. Sen studerte ved Visva-Bharati University, Presidency College i Calcutta og ved Delhi School of Economics før han flyttet til Trinity College i Cambridge, hvor han avla Bachelor of Arts i 1956 og deretter Ph.D. i 1959.
Sen har undervist i økonomi ved University of Calcutta, Jadavpur University, Delhi, University of Oxford, London School of Economics, Harvard University og var «Master of Trinity College» mellom 1998 og 2004. I 2004 vendte Sen tilbake til Harvard.
Viktige arbeid
Sens arbeid i slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene var med og utviklet teorien om sosiale valg, som først kom til sin rett med arbeidet av den amerikanske økonomen Kenneth Arrow.
I 1981 publiserte Sen Poverty and Famines: An Essay on Entitlement and Deprivation, en bok hvor han viste at hungersnød ikke bare kommer fra mangel på mat, men også fra ulikheter etablert i mekanismene for distribusjon av mat. Sens interesse for hungersnød kom fra personlige erfaringer. Han var ni år gammel da han ble vitne til hungersnøden i Bengal i 1943, hvor tre millioner omkom. I boken viser Sen at det var nok mat i India under hungersnøden, men at distribusjonen ble forstyrret ved at grupper av landarbeidere mistet arbeidet og følgelig ikke hadde penger til å kjøpe mat.
I sin undersøkelse av hungersnøden fokuserte Sen på «positiv frihet», en persons faktiske mulighet til å gjøre noe, i stedet for «negativ frihet» som er vanlig i økonomi og som kun ser på ikke-innblanding. I hungersnøden i Bengal ble ikke landarbeidernes «negative frihet» til å kjøpe mat berørt. De ble uansett rammet av sult, siden de ikke hadde «positiv frihet» til å gjøre noe med situasjonen.
Sens arbeid i utviklingsøkonomi har også betydd mye; blant annet med etableringen av Human Development Report som utgis av United Nations Development Programme. Denne årlige rapporten som rangerer verdens land etter en rekke økonomiske og sosiale statistiske verdier har hentet mye fra Sens bidrag på området økonomisk registrering av fattigdom og ulikhet.
Sens revolusjonerende bidrag til utviklingsøkonomi er begrepet «capability approach», behandlet i hans artikkel «Equality of What». Han argumenterer for at regjeringer bør måles mot innbyggernes faktiske muligheter. Det er fordi tradisjonell utviklingshjelp alltid vil gå foran menneskerettigheter så lenge definisjonen av termer er usikker. I USA har for eksempel innbyggerne en teoretisk rett til å stemme ved valg, men for Sen er dette temmelig meningsløst. For at innbyggerne skal ha en mulighet til å stemme, må de først ha «funksjonalitet». Slik «funksjonalitet» kan variere fra det generelle; som tilgang til utdanning, til det spesielle som transport til valglokalet. Bare når slike hindre har blitt fjernet kan man virkelig si at innbyggerne kan velge fritt. Det er da opp til samfunnet at hver innbyggers grunnleggende kapasitet garanteres av samfunnet.
Utmerkelser Sen ble i 1999 tildelt Bharat Ratna, Indias fremste sivile utmerkelse. I 2000 ble han utnevnt til medlem av den britiske Order of the Companions of Honour. I 2021 ble han tildelt Fyrstinnen av Asturias' pris for samfunnsvitenskap.
Bibliografi
Sen, Amartya, Collective Choice and Social Welfare, San Francisco, Holden-Day, 1970 Sen, Amartya, On Economic Inequality, New York, Norton, 1973 Sen, Amartya, Poverty and Famines : An Essay on Entitlements and Deprivation, Oxford, Clarendon Press, 1982 Sen, Amartya, Choice, Welfare and Measurement, Oxford, Basil Blackwell, 1982 Sen, Amartya, Food Economics and Entitlements, Helsinki, Wider Working Paper 1, 1986 Sen, Amartya, On Ethics and Economics, Oxford, Basil Blackwell, 1987. Drèze, Jean and Sen, Amartya, Hunger and Public Action. Oxford: Clarendon Press. 1989. Sen, Amartya, More Than 100 Million Women Are Missing. New York Review of Books, 1990. Sen, Amartya, Inequality Reexamined, Oxford, Oxford University Press, 1992. Nussbaum, Martha, and Sen, Amartya. The Quality of Life. Oxford: Clarendon Press, 1993 Sen, Amartya, Reason Before Identity (The Romanes Lecture for 1998), Oxford, Oxford University Press, 1999. ISBN 0-19-951389-9 Sen, Amartya, Development as Freedom, Oxford, Oxford University Press, 1999 Review Sen, Amartya, Rationality and Freedom, Harvard, Harvard Belknap Press, 2002 Sen, Amartya, The Argumentative Indian, London: Allen Lane, 2005. Sen, Amartya, Identity and Violence. The Illusion of Destiny New York W&W Norton.
Referanser
Eksterne lenker
Amartya Sen: «The Possibility of Social Choice», Nobelforedrag (engelsk) Amartya Sens artikler fra «the New York review of books» (engelsk) Amartya Sen: Democracy as a Universal Value (engelsk) Amartya Sen: Global Justice: Beyond International Equity (engelsk) Amartya Sen: Satyajit Ray and the art of Universalism: Our Culture, Their Culture (engelsk) Amartya Sen: India through its Calendars (engelsk) A Kerala experience (engelsk) Frontline issue on Amartya Sen (engelsk) S. P. J. Batterbury and J. L. Fernando: Amartya Sen (engelsk) Profile in The Guardian (engelsk) Vamsicharan Vakulabharanam, Sripad Motiram: Progressive, but Problematic An Appreciation and Critique of Amartya Sen Human Development and Capability Association (engelsk) Interview for Asia Society by Nermeen Shaikh (engelsk) Reflections of an economist; Interview by David Barsamian of Alternative Radio (engelsk) Interview on IT Conversations, audio (engelsk) Immigration and Development, with Amartya Sen, on Open Source (radio show) audio, (engelsk)]
Kategori:Indiske økonomer Kategori:Professorer ved Harvard University Kategori:Indiske nobelprisvinnere Kategori:Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel Kategori:Order of the Companions of Honour Kategori:Personer fra Birbhum District i Vest-Bengal Kategori:Professorer ved London School of Economics Kategori:Professorer ved Cornell University Kategori:Friedenspreis des Deutschen Buchhandels