Borystheninae Bothriocerinae Cixiinae

Glassvingesikader er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. De finnes over hele verden.

Utseende Små til middelsstore (3 – 11 mm), avlange sikader. Hodet er kort og bredt, pannen og ansiktet har lengdekjøler, pannen er ikke eller lite framskytende mellom de ganske store fasettøynene. Oversiden av thorax (mesonotum og scutellum) kan ha lengdekjøler. Antennene er ganske små og sitter festet på sidene av hodet under fasettøynene. Sugesnabelen er kort og peker i hvile bakover mellom forhoftene. Forvingene er store og nærmest rektangulære med avrundede hjøner. De dekker normalt hele bakkroppen. Vanligvis er de glassklare, gjerne med ett eller to brune tverrbånd, men de kan også være fargede (dog gjennomsiktige). De har et tett nett av kraftige årer og det sitter påfallende, små, brune, hårbærende knøler jevnt fordelt utover vingeårene. Bakvingene er vanligvis velutviklede, og de flyr godt. For- og mellombeina er nokså korte, bakbeina utviklet til hoppebein.

Hunner utskiller et voks lignende stoff på bakkroppen.

Levevis De fleste artene er plantesugere, men noen få er rovdyr.

Nymfene lever i jorden og suger saft av planterøtter. De voksne lever over jorden, på og av planter, hovedsakelig trær. Noen er spesialiserte på ett planteslag, mens andre kan leve på flere.

Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte. Cixidae-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Fossiler Cixiidae er en gammel gruppe, og fossiler er kjent tilbake til jura-tiden.

Skadedyr Phytoplasma er vanlige parasittene i noen arter, disse har økonomisk betydning som skadedyr på enkelte frukt, sukkerbete og liljer.

Systematisk inndeling Det er beskrevet rundt 150 slekter og nær 2000 arter, men det er sannsynlig at det kan finnes dobbelt så mange arter. I Europa er det funnet nær 150 arter, i Norge bare seks.

Nebbmunner (Hemiptera) underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk) gruppe Sikader (Auchenorrhyncha) delgruppe Fulgoromorpha familien Cixiidae underfamilien Borystheninae – ikke i Europa. underfamilien Bothriocerinae – med flekkete vinger, ligner overflatisk på båndfluer (Tephritidae). Ikke i Europa. underfamilien Cixiinae gruppe Cixiini slekten Apartus Holzinger, 2002 – to arter i Europa slekten Cixius Latreille, 1804 – 50 arter i Europa. I Norge: Cixius cunicularius (Linnaeus, 1767) Cixius distinguendus Kirschbaum, 1868 Cixius nervosus (Linnaeus, 1758) Cixius similis Kirschbaum, 1868 Cixius stigmaticus (Germar, 1818) slekten Nanocixius Wagner, 1939 – én art i Europa slekten Neocixius Wagner, 1939 – én art i Europa slekten Sardocixius Holzinger, 2002 – én art i Europa slekten Simplicixius Holzinger, 2002 -én art i Europa slekten Sphaerocixius Wagner, 1939 -én art i Europa slekten Tachycixius Wagner, 1939 – 20 arter i Europa. I Norge: Tachycixius pilosus (Olivier, 1791) slekten Trirhacus Fieber, 1875 – tre arter i Europa gruppe Duiliini slekten Duilius Stål, 1858 – seks arter i Europa gruppe Oecleini slekten Myndus Stål, 1862 – én art i Europa slekten Trigonocranus Fieber, 1875 -én art i Europa gruppe Pentastirini slekten Eumerurus Emeljanov, 1971 – to arter i Europa slekten Hyalesthes Signoret, 1865 – 17 arter i Europa slekten Mesoliarus Matsumura, 1910 – én art i Europa slekten Oliarus Stål, 1862 – 14 arter i Europa slekten Pentastira Kirschbaum, 1868 – tre arter i Europa slekten Pentastiridius Kirschbaum, 1868 – fire arter i Europa Pentastiridius leporinus (Linnaeus, 1761) – finnes i Sverige og Danmark, foreløpig ikke funnet i Norge slekten Pseudoliarus Haupt, 1927 – én art i Europa slekten Reptalus Emeljanov, 1971 – 11 arter i Europa slekten Setapius Dlabola, 1988 – fire arter i Europa

Eksterne lenker

Cixiidae arts liste (species list) (delvis tysk og engelsk språk) FLOW – Fulgoromorpha Lists On the Web Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. Billedgalleri over nordamerikanske arter Kategori:Sikader Kategori:Nebbmunner formelt beskrevet i 1839