thumb|Ruiner av kornisk tinngruve thumb|Vannhjul ved kaia Morwellham Quay, en gang brukt til å knuse manganmalm.

Gruvedrift i Cornwall i England går tilbake til tidlig/midtre bronsealderen, da metallhandlere fra det østlige Middelhavet skal ha kommet til Cornwall og Devon før 1000 f.Kr. Carey, Chris; Tsoraki, Christina et al (mai 2023): «Beaker and Early Bronze Age Tin Exploitation in Cornwall: Cassiterite Processing Identified through Microwear and pXRF Analyses», European Journal of Archaeology. 26 (2): 147–167. doi:10.1017/eaa.2022.30. ISSN 1461-9571. De kjente Storbritannia som Kassiterides, gammelgresk Κασσιτερίδες,«Tinnøyene» eller «et sted med tinn». Kassiterides (fra κασσίτερος, kassíteros «tinn») er et gammelt geografisk navn som brukes for å referere til en gruppe øyer hvis nøyaktige plassering er ukjent, men som man trodde lå et sted nær vestkysten av Europa. Smith, George (1860): The Cassiterides: An Inquiry into the Commercial Operations of the Phoenicians in Western Europe, et svar på W.D. Cooleys publiserte skepsis til den høyt verdsatte oppfatningen av Cornwalls rolle som kilde til fønikisk tinn, ble trykket på nytt i 2008. Κασσιτερίδας betyr ganske enkelt «steder med tinn», men Herodotos (5.115) beskriver dem som «νήσους οἶδα Κασσιτερίδας» eller «tinnøyer». Moderne teorier mener at øyene er De britiske øyer.Ἱστορίαι, Scaife.perseus.org.

Etter at man begynte å bruke metall på De britiske øyer kom det meste av tinnet, kobberet og arsenikken som ble brukt fra Cornwall og den vestligste delen av Devon. Det første tinnet som ble tatt ut lå i avsetninger i grusen på bunnen av elver, men man begynte raskt med dagbrudd og små gruver. Fra 1500-tallet har det vært fullt utviklede underjordiske gruver i området. Senere ble kobber også utvunnet. Noe tinnutvinning fortsatte lenge etter at utvinningen av andre metaller hadde blitt ulønnsom, men tok slutt på slutten av 1900-tallet. Verdens tinnkartells kollaps i 1986 var spikeren i kisten for kornisk tinngruvedrift.«The Rise and Fall of Cornish Tin Mining», BBC 24. september 2014 Likevel ble det i 2021 ble det annonsert at en ny gruve utvant litiumkarbonat av batterikvalitet, mer enn 20 år etter at den siste tinngruven i South Crofty i Cornwall ble stengt i 1998.Belda, Christina (20 januar 2021): «UK produces first-ever battery grade lithium carbonate in Cornwall», FastMarkets MB.

I tillegg har arbeidet med å gjenåpne Hemerdon-gruven for utvinning av wolfram og tinn sørvest i Devon startet.«Work starts at multi-million pound Plymouth mine» , Plymouth Herald. 15. mars 2014. I lys av den økonomiske betydningen av gruver og steinbrudd er det utført geologiske studier; rundt førti forskjellige mineraler er blitt identifisert fra typelokaliteter i Cornwall (eksempelvis bournonitt fra St. Endellion i nordlige Cornwall).«Bournonite», Mindat.org«Bournonite from Treore Mine, St Endellion», Mindat.org Gruvedrift av magmatiske og metamorfe bergarter har også vært en betydelig industri. På 1900-tallet var utvinning av leirematerialet kaolin, bestående hovedsakelig av kaolinitt, viktig økonomisk.Dehaine, Q.; Filippov, L.O. (15. mai 2015): «Rare earth (La, Ce, Nd) and rare metals (Sn, Nb, W) as by-product of kaolin production, Cornwall: Part1: Selection and characterisation of the valuable stream», Minerals Engineering, 76, doi:10.1016/j.mineng.2014.10.006,s. 141-153

Geologi thumb|upright|left|Et av de bevarte maskinhusene ved landsbyen Pool, vest i Cornwall, som huser en 30-tommers motor. thumb|Poldice-gruven i Gwennap. thumb|Enkelte gruveområder er rekultivert

Inntrengningen av granitt i de omkringliggende sedimentære bergarteneHenley, S. (1976): Rediscovery of a Granite Dyke at Perranporth, Cornwall, Transactions of the Royal Geological Society of Cornwall, XX(4), s. 286–299 ga opphav til omfattende geologisk metamorfose og mineralisering.Durrance, E.M., et al. (1982): «Hydrothermal Circulation and Post-magmatic Changes in Granites of South-west England», Proceedings of the Ussher Society, 5(3), s. 304–320 Som et resultat var Cornwall et av de viktigste gruveområdene i Europa fram til tidlig på 1900-tallet. Det antas at tinnmalm (kassiteritt) ble utvunnet i Cornwall så tidlig som i bronsealderen.Barber, Martyn (2002): Bronze and the Bronze Age. Tempus Publishing Ltd.; ISBN 978-0752425078; s. 98.

I årenes løp har mange andre metaller (som bly og sink) blitt utvunnet i Cornwall.Barton (1963) Alquifou (basert, sammen med ordet alkohol, på det arabiske ordet «al-kuhl») er en blymalm som finnes i Cornwall, og brukes av keramikere for å gi keramikk en grønn glasur. Chisholm, Hugh, red. (1911): Alquifou, Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. Som et resultat av både naturlige og menneskelige prosesser er forurensning av tungmetall tilstede over store deler av grevskapet, med nivåer av arsen som varierer i henhold til geologiske formasjoner og deres påfølgende utnyttelse på 1800- og 1900-tallet. Selv om arsen historisk sett har blitt utvunnet for bruk i maling, ugressmidler og insektmidler (spesielt ved landsbyen Botallack vest i Cornwall på slutten av 1800-tallet), var det generelt et biprodukt av tinn- og kobberforedling. Arsen og andre uønskede tungmetaller ble ofte deponert i gruveavfallsdeponier nær gruven de ble utvunnet fra.Jobson, Daniel (10. september 2021): «The Problem with Arsenic in Cornwall», Ground Consultants Limited.

Katastrofer I de metallholdige gruvene i Cornwall skjedde en av de verste ulykkene i gruven East Wheal Rose i 1846, hvor 39 menn ble drept av en plutselig flom; ved Levant-gruven i 1919, hvor 31 ble drept og mange skadet i en fahrkunstCorin, John (1992): Levant, a Champion Cornish Mine. The Trevithick Society. ISBN 0-904040-37-2; s. 40–44. (en type personheis som var mye benyttet i gruver, også i Norge); 12 ble drept ved Wheal Agar i 1883 da et bur falt ned i en sjakt;[ Vivian, John (1970): "The Wheal Agar Skip Disaster, Tales of the Cornish Miners. St. Austell: H. E. Warne Ltd.; s. 22–24.og syv ble drept ved Dolcoath-gruven ved Camborne i 1893, da en gruve kollapset.Vivian, John (1970): «When the Bottom of Dolcoath Fell In», Tales of the Cornish Miners. St Austell: H. E. Warne Ltd.; s. 38–40.

Verdensarvsteder I 1999 ble gruvelandskapet i Cornwall og West Devon tilføyet på listen over steder den britiske regjeringen ønsket å få definert som verdensarvsteder. Den 13. juli 2006 la UNESCO området inn på sin liste.Centre, UNESCO World Heritage: and West Devon Mining Landscape», UNESCO World Heritage Centre

Dette verdensarvstedet er unikt ved at det dekker en teknikk som eksporteres over hele verden, herunder Mexico og Peru, og består av en løype som knytter sammen gruveområder fra Land's End i Cornwall, gjennom Porthtowan og St. Agnes opp langs grevskapets ryggrad til elvedalen Tamar som danner grensen mot Devon. Der utvikles den historiske eksporthavnen Morwellham ved siden av den tidligere kobbergruven Devon Great Consols for å demonstrere arten og omfanget av virksomheten, med den østlige porten til verdensarvstedet forankret i den gamle tinnbyen Tavistock, basen for Devons eget gullrush på 1800-tallet.ReganMears, Kelly: «Must-go UNESCO sites in the UK», The Ttravel Pocket Guide Thompson, Andrew (januar 2014): «Tavistock World Heritage Site Key Centre Steering Group Interpretation Strategy» (PDF), Tavistock.gov.uk

Heartlands, et stort prosjekt regenerering verdt det 35 millioner pund, finansiert av National Lottery, og inngangsporten til verdensarvstedet Cornwall and West Devon Mining Landscape, åpnet for publikum 20. april 2012. Denne gratis besøksattraksjonen hadde vært under planlegging i 14 år (siden South Crofty-gruven stengte i 1998).«Heartlands World Heritage Site» , Heartlandscornwall.com. Dog annonserte parken den 5. januar 2024 at den skulle stenge på grunn av økonomiske vanskeligheter. Morris, Jonathan (5. januar 2024): «£35m community site to close most facilities», BBC Etter at den solgte unna eiendeler, kontrolleres parken nå av Cornwall Council. Dixon, David (18. mars 2025): «National Trust in talks to run Heartlands site», BBC

Referanser

Litteratur Barton, D. Bradford (1961): A History of Copper Mining in Cornwall & Devon. Truro: Truro Bookshop; 2. utg. Truro, 1968; 3. utg. Truro, 1978. Earl, Bryan (1994): Cornish Mining: the techniques of metal mining in the West of England, past and present (2. utg.). St Austell: Cornish Hillside Publications. ISBN 0-9519419-3-3. Hatcher, John (1973): English Tin Production and Trade before 1550. Oxford: Clarendon Press. Laing, L.R. (1968): «A Greek tin trade with Cornwall», Cornish Archaeology; 7, s. 15–22.

Eksterne lenker

Cornish Mining

Kategori:Cornwall Kategori:Verdensarven i Storbritannia Cornwall