Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge. Det er landets eldste partiorganisasjon og ble stiftet 28. januar 1884. Frem til første verdenskrig var det Norges største parti og satt i regjering det meste av tiden. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen, kvinners stemmerett og allmenn stemmerett.Gro Hagemann, Fra halvt til helt demokrati, Norgeshistorie

Venstre står for en sosialliberal ideologi, og er opptatt av styrking av det liberale demokratiet, menneskerettighetene, mangfold og respekt for minoritetsgrupper, miljøvern, inkluderende feminisme, sosial- og skolepolitikk og et bærekraftig næringsliv med særlig vekt på småbedrifter og gründere. Venstre tilhører den borgerlige siden i norsk politikk, men står samtidig i en progressiv tradisjon, og definerer seg også som et sentrumsparti. Venstre støtter norsk medlemskap i EU og NATO. Partiet har de nest høyest utdannede velgerne blant de norske stortingspartiene, etter MDG. De har også den høyeste andelen velgere med høy inntekt.

I stortingsperioden 2025–2029 har partiet tre representanter på Stortinget. Guri Melby er partileder siden høsten 2020, mens Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik er nestledere. I oktober 2024 ble Omar Svendsen-Yagci valgt til leder for ungdomsorganisasjonen Unge Venstre.

Venstre har kontor i Venstres Hus i Oslo. Partiet er tilsluttet Den liberale internasjonale og Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party, og har sideorganisasjonene Unge Venstre, Liberale Studenter og Norges Venstrekvinnelag. Venstre spilte fra etableringen en aktiv rolle i kampen for kvinners rettigheter og ble senere det første partiet som engasjerte seg også for skeive, der Eva Kolstad var en tidlig pionér. Fra 1800-tallet hadde Venstre nære bånd til Norsk Kvinnesaksforening og i det 21. århundre bidro Venstre til etableringen av Inkluderende feminisme-initiativet og kampen for en feminisme som favner alle kjønn.

Formålsparagraf Partiet har følgende formålsparagraf:«Venstre har til formål å samle personer med et sosialt liberalt grunnsyn til innsats for fred og internasjonalt samarbeid, og for sosial, kulturell og økonomisk framgang i vårt land og i verden som helhet, samt gjennom opplysning å øke forståelsen og interessen for samfunnsspørsmål og å virke for å få Venstrefolk valgt inn i landets representative organer.»

Politisk plattform Venstres fire hovedsaker (per 2013) var skole, miljø, småbedrifter og velferd, og per 2013 beskrev partiet hovedsakene sine slik.«Politikk og hovedsaker», Venstre.no, 1. juli 2013

Sats på kunnskap: Det viktigste for en god skole er gode lærere. Da får vi en skole som satser på kunnskap og gir like muligheter til alle barn. Ta grønne valg: Venstre vil ta Norge i en ny, miljøvennlig retning. Vi vil satse på kollektivtransport og ny teknologi. Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes. Skap verdier: Venstre vil ha en moderne næringspolitikk. Vi vil legge til rette for et næringsliv som skaper nye verdier og grønn vekst. Vis varme: De fleste har det godt i Norge. Men vi måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Venstre vil ha et krafttak for å redusere antallet fattige barn.

Per 2024 definerer Venstre følgende fem temaer som sine hovedsaker:

Skole og oppvekst Klima og natur Internasjonalt samarbeid Næringsliv og velferd Frihet og muligheter

Partiet har profilert seg som et miljøparti siden begynnelsen av 1930-årene og regnes i dag som det mest progressive miljøpartiet på borgerlig side. Partiet mener at Norge må gå over fra rød til grønn skatt, det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Venstre står for en offensiv satsing på kollektivtransporten, noe partiet har fått gjennom i Oslo, hvor tilbudet har økt og prisen satt ned. Partiet hadde samferdselsministeren fra 2001 til 2005, da regjeringen satte i gang flere dobbeltspor for jernbane og Bybanen i Bergen. thumb|Ute hos velgerne, 2007

Venstre profilerer seg også som småbedriftspartiet, og særlig tidligere partileder Lars Sponheim gjorde selvstendig næringsdrivende og de mindre bedriftene til en sentral del av partiets politikk.

Partiet har også kunnskaps- og skolepolitikk som en av sine hovedsaker. Venstre var sentral i utviklingen av enhetsskolen (senere fellesskolen). Venstre jobber for å prioritere etter- og videreutdanning for lærere, og de ønsker en oppmyking i privatskoleloven.

Venstre har en del standpunkter som skiller seg ut fra resten av det politiske Norge innen personvern, rusomsorg og teknologi. Venstre er sterk motstander av EU-direktiv 2006/24/EF (Datalagringsdirektivet). Partiet var blant annet det første som gikk inn for fri fildeling. Venstre mener også at sterkt tyngede rusmiddelavhengige bør få heroin på resept.

Organisasjon alt=|miniatyr|Guri Melby ble leder i Venstre den 23. august 2020, og overtok da etter Trine Skei Grande som var leder fra 2010. Venstres leder er (per 2024) Guri Melby, opprinnelig fra Orkdal. Nestledere (per 2024) er Sveinung Rotevatn og Abid Raja. Ledertrioen ble valgt under landsmøtet 26. september 2020, og Melby etterfulgte Trine Skei Grande som hadde ledet partiet siden 2010. Generalsekretær (per 2024) er Fredrik O. Carstens.

Partiets høyeste organ er landsmøtet, som samles hvert år på vårparten, med representanter fra fylkeslagene og sideorganisasjonene. Under landsmøtet ligger landsstyret, som består av sentralstyret, en representant fra hvert fylke, representanter fra sideorganisasjonene og seks medlemmer valgt direkte av landsmøtet. Landsstyret møtes 5–6 ganger i året. Sentralstyret ligger igjen under landsstyret og består av leder, nestledere, fire styremedlemmer (samtlige valgt av landsmøtet), ett medlem fra Unge Venstre, og ett medlem fra Norges Venstrekvinnelag.

Partiet var i stortingsperioden 2021–2025 representert med åtte representanter på Stortinget, det samme antallet som det foregående Stortinget. Parlamentarisk leder var Guri Melby, med Sveinung Rotevatn som parlamentarisk nestleder. Etter stortingsvalget i 2025 har partiet tre innvalgte stortingsrepresentanter.

Venstre har sideorganisasjonene Unge Venstre, Liberale Studenter og Norges Venstrekvinnelag. I tillegg driver det et eget studie- og opplysningsforbund, Venstres studieforbund.

Partiet er medlem av Den liberale internasjonale og Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party (ALDE Party).

Antall medlemmer Medlemstall fra 1957 til 2022:https://www.nettavisen.no/nyheter/krf-og-venstre-mistet-over-2-000-medlemmer-pa-ett-ar/s/12-95-3423405087https://www.nrk.no/norge/medlemsflukt-fra-venstre_-_-de-kommer-til-a-slite-i-valgkampen-1.14458069https://www.venstre.no/artikkel/2010/12/13/medlemsvekst-for-8-ar-pa-rad/https://www.venstre.no/assets/Motebok-2-Landsmotet-2020_web.pdfhttps://www.venstre.no/assets/Moetebok-2-Venstre-LM-2021.pdfhttps://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/63c16b8cb114142d5c26c53c/venstres-medlemstall-vokste-i-2022

1957: 1972: 1973: 1974: 1975: 1976: 1977: 1978: 1979: 1980: 1981: 1990: 1991: 1992: 1993: 1994: 1995: 1996: 1997: 1998: 1999: 2000: 2001: 2002: 2003: 2004: 2005: 2006: 2007: 2008: 2009: 2010: 2011: 2012: 2013: 2014: 2015: 2016: 2017: 2018: 2019: 2020: 2021: 2022:

Stortingsrepresentanter Venstre har tre stortingsrepresentanter i perioden 2025–2029.

SeteNavnValgkretsMerknad/Suppleant2111Abid RajaAkershus968Guri MelbyOslo Parlamentarisk leder10719Grunde AlmelandOslo

Ordførere Etter kommunestyrevalget 2011 hadde partiet seks ordførere og 32 varaordførere. I perioden 2015–2019 hadde Venstre ordføreren i Bø, Eid, Fjaler, Granvin, Hurdal, Vanylven og Vestre Slidre kommuner, totalt 7 ordførere. I perioden 2019–2023 hadde Venstre to ordførere, i Stad og Vanylven. Etter kommunevalget i 2023 fikk Venstre én ordfører, i Oppdal.Venstre: Lokale folkevalgte.

Historie

Resymé Ved stortingsvalget 1885, året etter grunnleggelsen, fikk Venstre 63,4 prosent av stemmene; partiet var frem til første verdenskrig Norges største parti og satt i regjering mye av tiden. Opprinnelig utgjorde Venstre hele den parlamentariske venstresiden i norsk politikk, men med fremveksten av Arbeiderpartiet plasserte Venstre seg til høyre for dette. Fra etableringen hadde Venstre et nært forhold til Norsk Kvinnesaksforening som ble grunnlagt samme år, og partiet var sentralt i å innføre stemmerett for kvinner i samarbeid med kvinnesaksbevegelsen. Høyrefløyen i Venstre brøt ut i 1909 og dannet Frisinnede Venstre. I løpet av 1900-tallet, og spesielt i etterkrigstiden, mistet Venstre gradvis mye av oppslutningen og falt helt ut av Stortinget i 1985. Venstre var ute av Stortinget 1989–1993, da Lars Sponheim ble valgt inn som eneste Venstre-representant. Partiet var med i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering. Fra 2005 var partiet ikke med i regjeringen, og Sponheim gikk av som partileder i 2009 etter svakt valgresultat. Partiet har fra 1993 igjen vært representert på Stortinget og har deltatt i flere regjeringer.

Samling og stiftelse thumb|Johan Sverdrup var Venstres første leder. thumb|Venstres Hus i Møllergata i Oslo; arkitekt Knut Knutsen (1954)

Den såkalte Reformforeningen på Stortinget 1859–1860, under ledelse av Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland, regnes ofte som Venstres opphav. Den var en organisert, om enn kortlivet, gruppe opposisjonelle på Stortinget, som tok til orde for Norges likestilling i unionen med Sverige, samt en rekke demokratiske reformer.

Historien om Venstres fremvekst i 1860- og 1870-årene er historien om den voksende opposisjonen på Stortinget, og i folket, mot regjeringens konservative politikk. Det meste av den politiske makten i Norge på den tiden lå hos de høyere embetsmennene. Regjeringen gikk ut fra denne gruppen, og allierte seg etter hvert tett med kongen for å holde på makten. De viktigste sakene som samlet opposisjonen, var derfor av to typer. For det første var det kampen for demokratiet, der de viktigste sakene var utvidelse av stemmeretten, legdommere i rettsvesenet, økt statlig og særlig lokalt selvstyre, og fremfor alt kampen for å gi Stortinget – altså borgerne – kontroll over regjeringen og dermed også kongemakten, altså parlamentarisme. Parlamentarismen ble gradvis innført fra 1884.Norgeshistorie.no, Bjørn Arne Steine: «Parlamentarisme og partidannelser». Hentet 23. des. 2016. For det andre var mange opptatt av kulturelle spørsmål, slik som kampen for et eget norsk skriftspråk og en allmenn offentlig grunnskole for alle. De som var mot alt dette, fant etter hvert sammen i det som senere skulle bli partiet Høyre. Venstre oppsto derfor av mange forskjellige grupper, alt fra bedehusfolk på Vestlandet, avholdsfolk og målfolk, til radikale, urbane intellektuelle. Dette gjorde at partiet fra begynnelsen favnet bredt.

Selv om det har ført til sterke spenninger innad i Venstre, og flere ganger til og med splittelse, har denne arven sikret at partiet, som det eneste partiet i Norge, har stått uavhengig av særinteresser. Mannen som klarte å forene alle disse kreftene til et parti, var Johan Sverdrup. Hans lederskap gjorde det mulig å skape et fast opposisjonsparti. I 1884 måtte kongen bøye av, etter at den konservative regjeringen var stilt for riksrett, og dømt. Parlamentarismen ble innført, og Sverdrup dannet Venstres første regjering. Venstres første fylkeslag, Akershus Venstre, ble stiftet på Strømmen 30. april 1880, men Venstre som landsdekkende parti ble først samlet og stiftet 28. januar 1884. Det sier mye om Sverdrups popularitet at Venstre i 1885 kunne gå til valg på «tillit til Johan Sverdrup» – og vinne et stort flertall, hele 84 av 114 mandater. Regjeringen satt til 1889, og fikk gjennomført flere store reformer som ga grunnlaget for utviklingen av det norske samfunnet i årene fremover, for eksempel likestilling mellom bokmål og nynorsk, allmenn offentlig grunnskole, juryordningen, hemmelige valg og stemmerettsutvidelse.