Matteo Ricci (kinesisk: 利瑪竇, pinyin: Lì Mǎdòu, stilnavn: 西泰, Xītài; født 6. oktober 1552 i Macerata i Kirkestaten – nå i Italia, død 11. mai 1610 i Beijing i Kina) var en jesuittprest som var misjonær i Kina. Han ble foregangsmannen for og selve prototypen på den jesuittiske kinamisjonær under det sene Ming-dynastiet og tidlige Qing-dynastiet: En misjon der man strakk seg meget langt og utviste tålmodighet hva gjaldt å tilpasse seg selv det folk de hadde satt seg fore å evangelisere.

Ricci fikk stor betydning for spredningen av europeisk kultur og vitenskap i Kina, og (indirekte) stor innflytelse for kunnskapen om kinesisk kultur i Europa. I sitt oversetterarbeide kom han til å skape en rekke oversettelser av vestlige ord i kinesisk som fortsatt brukes i dag. Han introduserte også vestlig kartografi til Kina og var den første som trykte et verdenskart og konstruerte en globus i Kina. Riccis misjonsstrategi gikk ut på å argumentere overfor hoffet og mandarin-klassen om kristendommens fortrinn ved å tilegne seg kinesisk språk og kultur slik at han kunne omvende statstjenestemenn. Vestlig astronomi, matematikk, malerkunst og kartografi ble sett på som nyttige redskaper i arbeidet med å overbevise hoffet om nytten av vestlig kultur. Ricci og hans medarbeidere tonet ned forskjellen mellom det rådende konfucianske verdisystem og katolisismen, noe som i liten grad møtte forståelse hos den religiøse ledelse i Europa. I motsetning til mange senere misjonærer så han det var viktig å tilrettelegge katolisismen i henhold til kinesisk kultur dersom kristendommen skulle kunne slå rot. Han forfattet en trosfremstilling, Tiānzhǔ Shiyi, som var betydningsfull blant gruppen av kristne kinesere.

Biografi Oppvekst og studier Matteo Ricci kom fra en fremstående familie i sin hjemby Macerata nær Ancona, og fikk sin første utdannelse ved jesuittkollegiet der. Han ble i en alder av 16 år sendt av sin far til Roma for å studere jus, og ble undervist av jesuittene fra 1568. Men i stedet for å holde seg til rettstudiene, trådte han inn i jesuittenes novisiat Sant'Andrea den 15. august 1571. Etter studier ved Collegium Romanum, der hans professor i matematikk var Christoffer Clavius, og videre studier i teologi, de fri kunster, filosofi, kosmologi og astronomi, ble han i 1577 bestemt for misjonene.

thumb|Igreja de Bom Jesus, en av Goas eldste kirker.

Utsendt som misjonær (1577) Han dro fra Roma den 18. mai 1577 for aldri mer å vende tilbake. Etter en mellomstasjon ved universitetet i Coimbra i Portugal, der jesuittenes asiamisjoner fikk sin siste forberedelse før utreise, seilte han sammen med andre jesuitter ut fra Lisboa den 28. mars 1578. Han ankom den 13. september samme år til Goa i India, og der studerte han teologi. Midtveis i teologistudiene ble han presteviet i Cochin lenger sør på Indiakysten den 25. juli 1580.

thumb|left|Ming-Kina i 1580

Imens begynte kirkens misjonsstrategi i forhold til Kina å endre seg på radikalt vis. Landet var fremdeles nærmest hermetisk lukket for vestlige utlendinger, unntaket var en periodisk handelsmesse i Kanton.

thumb|Portrett av pater Alessandro Valignano.

Pater Alessandro Valignano, som siden august 1573 var ansvarlig for alle jesuittenes misjoner i Øst-Asia, ønsket seg forsterkinger til den portugisiske byen Macao i det sørlige Kina. I 1579 tilkalte han først en av pater Riccis studiekamerater i Roma, pater Pompilio (Michele) Ruggieri, som også var i Goa. Pater Valignano hadde det syn at tidligere misjonsfremstøt hadde slått feil fordi misjonærer var utilstrekkelig kulturelt forberedt til asiatisk kultur. Valignano gav forordning om en grundig forberedelse av de nye menn som skulle sendes inn. Etter intensive språkstudier kunne pater Ruggieri foreta en rekke reiser inn i Sør-Kina.

Ankomst til Macao (1582) I 1582, så snart han hadde fullført sine teologiske studier, ble han med i den gruppe jesuitter som da ble kalt til Kina av pater Valignano (som hadde vært hans novisemester i Roma). Pater Ricci kom til den portugisiske byen Macao i det sørlige Kina den 7. august samme år, og begynte straks å studere kinesisk språk og kultur. Han ble noe så sjeldent som en vestens mann som behersket den kinesiske klassiske skrivestil.

thumb|Ruinene etter den gamle jesuittkirken São Paulo i Macao

Pater Ricci var slett ikke den første som i den nyere tid forsøkte å etablere den katolske tro blant kineserne. Etter jesuittmisjonæren Frans Xaviers død på en øy nær Macao den 27. november 1552 hadde mange mislykkede misjonsfremstøt funnet sted. Den første misjonæren som slapp inn var jesuittpateren Melchior Nuñez Barreto, som kom så langt som til Kanton to ganger i 1555 og tilbragte en måned der hver gang. En dominikaner, pater Gaspar da Cruz, ble også tillatt et månedslangt opphold i Kanton, men uten å få lov til å danne noe kristent fellesskap der. Også andre, jesuitter, augustinere og fransiskanere, betrådte kinesisk mark i 1568, 1575, 1579 og 1582, bare for å bli tvunget, noen ganger med makt, å trekke seg ut igjen.

Misjonær i Zhaoqing (1583) Men sammen med sin medbror og landsmann pater Michele Ruggieri klarte Matteo Ricci den 10. september 1583 å etablere seg i Zhaoqing, residensbyen for den kinesiske visekonge for de to provinsene Guangdong og Guangxi i Sør-Kina. Ruggieri hadde kommet til Macao i 1579, og også han hadde fordypet seg grundig i det kinesiske språk, og hadde under to besøk i Kanton i 1580 og 1581 blitt tolerert av mandarinene der.

Ruggieri hadde oppholdt seg en kort periode i Zhaoqing året før (1582), sammen med jesuitten Francisco Passius. De slo seg ned i Tiān níng sì (Den himmelske freds tempel, 天宁寺). De to jesuittene ble beordret til å kle seg i buddhistmunkers gevanter og rake seg på hodet. De ble jaget vekk noen måneder etter, etter den stedlige guvernørens død.

Også Ricci kledte seg etter anvisning i buddhistmunkers klær og glattbarberte sitt hode.

Etter å ha gått gjennom mange vanskeligheter og med hjelp fra provinsguvernøren Wang Pan, fikk de etter to år, i mai 1585, tillatelse fra myndighetene til å bygge hus og en kirke i Zhaoqing. Dette var den første kristne byggevirksomhet i Kina etter fransiskaner misjonens tid på 1200-tallet.

Den første kirken ble bygget på det sted som i dag heter Huàtǎ, der det var en stor pagode også kjent som Chongxitǎ («lykkepagoden»). Ricci og Ruggieri brukte det meste av sin tid til å bli bedre kjent med kinesiske skikker og tradisjoner. Noen av deres lokale disipler tok til å oversette navnet til den kristne Gud som «Tiānzhǔ» (Himmelens Herre). De godtok dette.

Senere oversatte de de ti bud til kinesisk for dem som var interesserte i den katolske religion. De lokale myndigheter la merke til at selv om Ricci og Ruggieri var vel innsatt i Vestens vitenskaper og teknologi, hengav de seg inngående studier av det kinesiske språk og kinesiske vitenskapelig litteratur. De var fulle av beundring over de to utlendingenes iherdighet.

Guvernøren Wang Pan var også imponert over deres åndelige øvelser, og gav dem som æresbevisning to skrifttavler. Den ene, som skulle henges opp over inngangsdøren, hadde teksten «Xian huà sì» (tempelet til de helliges blomst). Misjonærene fortolket dette buddhistiske uttrykket som en Mariatittel. Den andre tavlen, med teksten «Xi lai jing tu» (Det rene land fra Vesten) ble hengt opp i den midtre salen.

thumb|Et av Matteo Riccis verdenskart.

Ricci fikk raskt ry på seg blant kineserne for sin tekniske og vitenskapelige innsikt. Han fremviste slike noviteter som venetianske prismer, europeiske bøker og malerier og gravurer, solur, klokker, og gjorde ferdig den første versjon av sitt verdenskart: Det store kart over de ti tusen land. Alt dette tiltrakk en stadig tilstrømning av vitebegjærlige kinesiske mandariner. Den alminnelige tanke blant kineserne hadde vært at jorden var flat: Riccis kart åpnet dem for en helt ny virkelighetsoppfatning. Hans kart, som skulle gjennomgå en rekke korrekturer og forbedringer, innledet en helt ny era i kinesisk kartografi. De fikk nå en bedre forståelse om landmassene og verdenshavene.

Dette var bare en begynnelse: Over årene i Kina skulle han gjøre kineserne kjent med en rekke utviklinger innen europeisk vitenskap, blant annet innen matematikk, og han utgav også mange verker om kristendommen på kinesisk. Han introduserte trigonometriske og astronomiske instrumenter, og forfattet skrifter om astrolabiet, sfærene, mål og isoperimetri. Mange av hans verker ble høyt skattet av keiseren og hans hoff.

thumb|Kvinner ved Ming-hoffet cirka 1580

Riccis misjonskonsept Vel så viktig er det at pater Ricci etter sine første få år i Kina ikke lenger var med på at buddhismen var nøkkelen til en kateketisk adaptasjon av kristendommen i det kinesiske samfunn. Hans visjon ble å vinne den konfucianske elite for kristendommen. Keiserhoffets medlemmer og de høylærde mandariner hadde grundig bakgrunn i konfuciansk tanke ikke minst på grunn av pensumet for mandarineksamenene. Den magnet Ricci ville benytte, var den vekt kineserne la på lærdom og kunnskap. Etter hvert som den intellektuelle elite åpnet seg for kristendommen regnet pater Ricci med at de brede folkeslag ville følge etter. Dette var en misjonsstrategi som fra da av kom til å prege de katolske misjoner i Kina, særlig det misjonsarbeid som ble foretatt av jesuittene.

Ricci skrev senere at det «vitenskapelig orienterte» apostolat som han og andre hadde innledet, var meget mer verdt enn å vinne over tusenvis av konvertitter enkeltvis, for hans apostolat var den metode som etterhvert kunne lede til «den universelle konversjon av hele keiserriket en bloc». Hele hans innsats i Kina må leses i dette perspektiv.

Det er således illustrerende at det i den tidlige fase slett ikke ble jaktet på masseomvendelser. Tilnærmingen ble en annen enn den hadde vært i Japan. I 1585, etter to og et halvt års virke i landet, kunne Zhaoqing-misjonen bare melde om rundt tyve døpte. Det ble gitt langvarig og grundig undervisning, og jesuittene var særlig innrettet mot eliten. Ikke i slik grad at de neglisjerte det alminnelige folk: Tvert i mot var den aller første kineser som ble døpt av jesuittene, en fra de aller laveste klasser, en stakkar som var blitt etterlatt i veikanten døende av en alvorlig sykdom.

Matteo Ricci forble i Zhaoqing i seks år. Omkring 80 kinesere ble konvertert til kristendommen av ham.

thumb

Forvisning fra Zhaoqing, ferd nordover (1589) Menigheten i Zhaoqing forble liten, og for det meste var befolkningen heller avvisende, om ikke til tider fiendtlig innstilt. Pater Ricci ble mer og mer overbevist om at skulle man komme noen vei og få opprettet en stabil misjon i Kina, måtte man innhente tillatelse fra keiseren i Beijing. Men Beijing var langt unna. I 1588 ble pater Ruggeri sendt til Roma for å se om ikke et offisielt sendebud fra Europa vel ville nå raskere og sikrere frem til keiserhoffet enn de vanlige misjonærer som arbeidet seg møysommelig nordover fra Sør-Kina.

I forbindelse med lokale politiske utskiftninger, kom en ny visekonge som ikke ville ha jesuittene boende i Zhaoqing. Etter at de var blitt utvist fra Zhaoqing, begynte pater Ricci en målbevisst ferd nordover. Han og hans ledsagere grunnla en rekke nye misjonsstasjoner lenger nord i landet. Først kom de til Shaozhou, lenger nord i Guangdong-provinsen (1589), og der bygde han en kirke, og den ble reist i kinesisk arkitektonisk stil – ikke bare fordi det ble billigere, men også for at pater Ricci ønsket å gi uttrykk for sin overbevisning om at kristendommen ikke var lenket til den vestlige kultur. Det var også her at de to to første jesuittiske lekbrødre sluttet seg til ham; Zhong Mingren (kalt Bastian Fernandes da han ble døpt i Macao) og Huang Mingsha (Francisco Martins). Den sistnevnte skulle senere, under en kort kristenforfølgelse i 1606, bli jesuittenes første martyr i Kina.