thumb|Jorden sett fra verdensrommet. Verdens historie, eller menneskehetens historie dekker historien til planeten jorden og menneskene på den fra de tidligste tider og fram til i dag. Det har levd mennesker på jorden i mer enn 2 millioner år, men det er kun et øyeblikk i jordklodens samlede historie som strekker seg over et enormt stort tidsrom på bortimot 4700 millioner år. Kun i de siste 5000 år har menneskene etterlatt seg skriftlige nedtegnelser om seg selv. Arkeologi kan fortelle om den kompliserte utviklingsprosess som førte fram til skapelsen av menneskearten, homo sapiens, som befolker bortimot hele Jorden i dag.Menneskets historie. De sidste to millioner år. Det beste fra Reader's Digest, København 1974. ISBN 87-7411-049-7. s.6-7
Verdens historie utgjør studiet av skriftlige nedtegnelser fra historisk tid og framover, foruten informasjon og kunnskap samlet fra andre kilder, som arkeologi som strekker seg i lengre tid tilbake enn historisk tid. Oldtidens nedtegnede historie begynner med oppfinnelsen av skriftsystemer,Webster, H. (1921): World history. Boston: D.C. Heath. Side 27 men røttene til den menneskelige sivilisasjon går tilbake til perioden før skriften — til menneskehetens historie i paleolittisk tid, eller tidlig steinalder. Senere, i neolittisk tid, eller jordbrukssteinalderen, begynte overgangen fra samfunn bestående av jegere og samlere til samfunn bestående av jordbruk (en gang i tiden mellom 8000 og 5000 f.Kr.) i området den fruktbare halvmåne i Midtøsten.Tudge, Colin (1998): Neanderthals, Bandits and Farmers: How Agriculture Really Began. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 0-297-84258-7.Bellwood, Peter (2004): First Farmers: The Origins of Agricultural Societies, Blackwell Publishers. ISBN 0-631-20566-7 Jordbruket spredte seg til de fleste mennesker levde som bønder i faste bosetninger.Ikke alle samfunn omga livet som nomader, særlig i isolerte regioner som hadde liten tilgang på planter som kultiveres. Se Diamond, Jared (1997): Våpen, pest og stål – Menneskenes historie gjennom 13 000 år. Den relative trygghet og økte produktiviteten i bondesamfunnene gjorde det mulig for disse å ekspandere i stadig større enheter, parallelt i evolusjonen med stadig bedre transportmuligheter.
Jordbruk basert på korn, som trengte lagring mellom vekstsesongene, fremmet deling av arbeidet, vekst av en overklasse, og utvikling av byer og urbane sentre, og med dette også sivilisasjon. Den økende kompleksitet i samfunnene førte til nødvendigheten av systemer med regnskap som igjen førte til skriftsystemer og bokføring.Schmandt-Besserat, Denise (Januar–Februar 2002): «Signs of Life» (PDF) i: Archaeology Odyssey: 6–7, 63. Sivilisasjoner utviklet seg først i elvesamfunn, på breddene av elver og innsjøer hvor vannet kunne utnyttes til overrisling av åkrene. Ved 3000 f.Kr. hadde de oppstått i Midtøstens Mesopotamia,McNeill, Willam H. (1999) : «In The Beginning» i: A World History (4. utg.). New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-511615-1. s. 15 langs elven Nilen i oldtidens Egypt,Baines, John & Jaromir Malek (2000): The Cultural Atlas of Ancient Egypt (rev. utg.). Facts on File. ISBN 0-8160-4036-2.Bard, KA (1999): Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt. NY, NY: Routledge. ISBN 0-415-18589-0. og i Induskulturen langs elven Indus i den vestlige delen av det indiske subkontinent.Allchin, Raymond (red.) (1995): The Archaeology of Early Historic South Asia: The Emergence of Cities and States. New York: Cambridge University Press.Chakrabarti, D. K. (2004): Indus Civilization Sites in India: New Discoveries. Mumbai: Marg Publications. ISBN 81-85026-63-7. Tilsvarende sivilisasjoner utviklet seg antagelig langs de store elvene i Kina, men de arkeologiske bevisene for omfattende urbane konstruksjoner er mindre utvetydig her.
Vesten historie (den gamle verden), Europa i særdeleshet, men også Midtøsten og nordlige Afrika, er vanligvis inndelt i antikken og senantikken (opp til 476 e.Kr.), middelalderen, fra 400-tallet og fram til 1400-tallet, inkludert islams gullalder (ca. 750-ca 1258), og renessansen og tidlig moderne tid Rice, Eugene, F., Jr. (1970): The Foundations of Early Modern Europe: 1460–1559. W.W. Norton & Co. fra 1400-tallet til slutten av 1700-tallet, inkludert opplysningstiden; og sen moderne periode fra den industrielle revolusjon til i dag, inkludert samtidshistorie. I vestens historie har forutsetning «Romas fall» i 476 e.Kr. vanligvis blitt sett på som slutten på antikken og begynnelsen på middelalderen, men i østlige Europa var det en gradvis overgang fra Romerriket til Det bysantinske rike som ikke gikk under før langt senere. En gang rundt året 1300 framsto den europeiske renessanse.Burckhardt, Jacob (1878): The Civilization of the Renaissance in Italy , engelsk overs S.G.C Middlemore, gjenutgitt i 1990 ISBN 0-14-044534-XThe Cambridge Modern History. Vol 1: The Renaissance (1902. Uni-mannheim.de. Johann Gutenbergs oppfinnelse av den moderne trykkepresse med løse typer «What Did Gutenberg Invent?» . BBC. kom til å revolusjonere kommunikasjon og kunnskap, og førte middelalderen mot sin slutt, og fremmet den vitenskapelige revolusjonen.Grant, Edward (1996): The Foundations of Modern Science in the Middle Ages: Their Religious, Institutional, and Intellectual Contexts. Cambridge: Cambridge Univ. Pr. Ved 1700-tallet hadde akkumuleringen og ansamlingen av kunnskap og teknologi, særlig i Europa, nådde en kritisk mengde som førte med seg den industrielle revolusjon.More; Charles (2000): Understanding the Industrial Revolution , utgave online
Andre steder i verden, som oldtidens Midtøsten,William W. Hallo & William Kelly Simpson (1997): The Ancient Near East: A History, Holt Rinehart and Winston Publishers oldtidens Kina,«Ancient Asian World» . Automaticfreeweb.com og oldtidens India, er de historiske tidslinjer oppfattet annerledes. Mest kjente eksempler er Kinas fire store oppfinnelser, den islamske gullalder, og indisk matematikk. Ved 1700-tallet, grunnet den omfattende verdenshandelen og koloniseringen, kom historiene til verdens sivilisasjoner til å bli nært sammenknyttet. I de siste århundrene har veksten i kunnskap, teknologi, handel, og krigens potensielle ødeleggelser økt, skapt muligheter og farer som møter alle menneskelige samfunn på planeten.Reuters: «The State of the World» , The story of the 21st centuryScientific American Magazine (September 2005): «The Climax of Humanity» . Sciam.com.
Forhistorie Jordens skapelse På midten av 1600-tallet bekjentgjorde den britiske erkebiskop James Ussher at i henhold til hva han hadde utledet fra Bibelen skapte Gud jorden i år 4004 f.Kr. Rektor ved University of Cambridge, John Lightfoot, støttet erkebiskopen, og tilføyde at skapelsen ikke bare skjedde i 4004 f.Kr., men den 23. oktober klokken ni om morgenen.Menneskets historie. De siste to millioner år. Det beste fra Reader's Digest, København 1974. s.10
Selv med vitenskapen til hjelp har det ikke vært mulig å gi en slik nøyaktig datering, eller oppnå fullstendig enighet om jorden og solsystemets tilblivelse. Forklaringen er at antagelig begynte solsystemet som en urtåke, en masse av gass og støv som roterte og ble fortettet av tyngdekraften. Den varme som oppsto frambrakte en sol. I nærheten av solen ble tyngre grunnstoffer fortettet og dannet planeter, blant dem jorden. Jorden innledet sin tilblivelse som en masse av gassarter ved høy temperatur, rundt 4000 grader, og for rundt 4700 millioner år siden ble den nedkjølt såpass at gassartene ble flytende, og ved ytterligere nedkjøling begynte faste partikler å dukke opp på overflaten. Ved 700 grader var jordskorpen på rundt 10 km. Atmosfæren dannet nedbør som fylte havene og eroderte landjorden. Avkjølt av vannet sank jordens temperatur til i nærheten av dagens, rundt 20-30 grader. For rundt 3000 millioner år siden ebbet regnet ut. Atmosfæren besto av kulldioksid, vanndamp, metan og ammoniakk. Intet liv eksisterte på jordskorpen, og havet var kun saltvann. Stråling og elektriske utladninger førte til en blanding som ble jordens første primitive atmosfære. Aminosyrer, maursyre (eller metansyre) og urstoff ble dannet og skyllet i havet. I løpet av ytterligere noen millioner av år ble det dannet en kompleks kjemisk blanding som inneholdt alle de nødvendige bestanddeler som inngår i levende organismer.
I denne blandingen oppsto en tilfeldig kombinasjon av kjemikalier som frambrakte sammensatte molekyler som inngikk forbindelser med hverandre, og dannet strukturer som var i stand til å formere seg. I løpet av ytterligere 500 millioner år hadde disse enkeltcellene delt seg i to hovedtyper, alger og bakterier. Fra algene skjedde en fotosyntese som avga oksygen, og således ble atmosfæren dannet. Av oksygen ble det dannet ozon, som skapte et beskyttende skjold som førte til at ulike livsformer kunne leve.
For rundt 1500 millioner år siden førte disse prosessene til at jorden ble en beboelig planet. For mer enn 1200 millioner år siden fantes det organismer med mer enn én enkelt celle. For 450 millioner år siden vokste de første plantene på landjorden. Deretter kom de første fiskene med finner, som krøp på land og som utviklet lunger. For omkring 325 millioner år siden kom krypdyrene sammen med de første insektene. I denne perioden var klimaet varmt og tørt. For 150 millioner år siden var luften fylt av flyveøgler, og på landjorden streifet de store dinosaurene.
thumb|350px|Dinosaurenes tid på jorden. Vannmassene i verdenshavene har ikke endret seg, men kontinentene har forandret seg ved at de langsomt beveger seg på jordens overflate, en prosess som pågår fortsatt.Jordskjelv som naturfenomen«Jorden tippet over», Aftenposten 1. september 2006 Man antar at en gang utgjorde jordens landmasse ett enkelt kontinent, som først brakk i to, og deretter i de kontinentaldelene som er kjent i dag.
For 100 millioner år siden var de store krypdyr dominerende i forhold til alle andre dyrearter, men blant de andre eksisterte en dyreart med vekselvarme, primitive pattedyr. For 70 millioner år siden forsvant kjempeøglene litt etter litt, og pattedyrene overtok det tomrom disse etterlot seg. Pattedyrene var langt mer allsidige og tilpasset seg omgivelsene bedre enn øglene. De utviklet større hjerne og hadde følgende syklus: hun-pattedyr fødte levende avkom som diet inntil de var store nok til å klare seg selv. Ganske raskt utviklet det seg et mangfold av ulike pattedyrarter. Noe forsvant igjen, mens andre har levd videre. For rundt 70 millioner år siden kom de antagelig første skritt i retning av menneskets opprinnelse. Først utviklet en gruppe pattedyr som søkte tilflukt i skogene lemmer egnet for å klatre i trær. For rundt 40 millioner år siden dukket det opp en art primater som kan kalles menneskets felles forfedre, og førte til de store aper og mennesket. Da de første spor etter disse menneskelignende skapninger, datert til rundt 5 millioner år siden, er funnet i Afrika, er det alminnelig enighet om at mennesket har sin opprinnelse i Afrika, og derfra har fylt de fleste steder i verden.Menneskets historie. De sidste to millioner år. Det beste fra Reader's Digest, København 1974. s.11
Tidlige mennesker
Genetiske undersøkelser indikerer at apeslekten som ledet til homo sapiens avvek fra slekten som førte til sjimpanser (den nærmeste levende slektning til moderne mennesker) rundt fem millioner år siden.Chen, F.C. & Li, W.H. (2001): «Genomic divergences between humans and other hominoids and the effective population size of the common ancestor of humans and chimpanzees» i: Am J Hum Genet 68 (2): 444–456. DOI:10.1086/318206. PMC 1235277. PMID 11170892. Det er antatt at slekten australopithecina, som sannsynlig var den første aper som gikk oppreist, til sist ga kilden til menneskeslekten. Anatomiske moderne mennesker oppsto i Afrika for rundt 200 000 år siden, og nådde modernitet for rundt 50 000 år siden.Human Evolution: «Human Origins Program» i: Human Origins Initiative. Smithsonian Institution.