Taylor Mac BowyerSvich, Caridad. "Glamming it Up with Taylor Mac." American Theatre. November 2008. (født 1973) er en amerikansk skuespiller, dramatiker, performancekunstner, regissør, produsent og singer-songwriter, hovedsakelig virksom i New York. I 2017 mottok Mac et såkalt «Genius Grant» fra John D. and Catherine T. MacArthur Foundation. Mac var finalist til Pulitzerprisen for drama i 2017.
Tidlig liv Mac ble født som Taylor Mac Bowyer i Laguna Beach i California og vokste opp i Stockton. Mac er barn av Joy Aldrich og Vietnam-veteranen løytnant Robert Mac Bowyer. Macs mor startet en privat kunstskole som påvirket Macs tidlige estetikk ved å omfavne collage og lære elevene å bygge videre på feil i stedet for å forsøke å viske dem ut.Svich, Caridad. "Glamming it Up with Taylor Mac." American Theatre. November 2008. Mac flyttet til New York i 1994 for å studere ved American Academy of Dramatic Arts. Etter endt utdanning begynte Mac å arbeide som skuespiller og skrev skuespillene The Hot Month (1999), The Levee (2000) og The Face of Liberalism (2003).Edgecomb, Sean F. (2012) "The Ridiculous Performance of Taylor Mac." Theatre Journal. Volume 64, Number 4. Johns Hopkins University Press, 2012. pp. 549–563.
Karriere Macs arbeid har blitt beskrevet som en kamp mot konformitet og kategorisering.Fitzgerald, James. (2010) "The Lily's Revenge." Theatre Journal. Volume 62, Number 3. pp. 457–458 Arbeidene trekker på former som commedia dell’arte, moderne musikalteater og dragkunst, og Mac har nevnt Charles Ludlam, Theater of the Ridiculous og teaterhistorien helt tilbake til gresk teater som profesjonelle inspirasjonskilder.Taylor Mac. "Taylor Mac. Interview for Theaterjones.com. Video by Mark Lowry. 2010. Macs verk har blitt fremført ved Lincoln Center i New York, Public Theater, Operahuset i Sydney, American Repertory Theater, Södra Teatern i Stockholm, Spoleto-festivalen og en rekke andre scener både i USA og internasjonalt.
Mac beskriver seg selv som en «fool» og «collagist» – en som setter sammen ulike former og uttrykk – og kombinerer former og kostymer for å skape et komplekst og til tider motsetningsfylt visuelt og auditivt uttrykk.Svich, Caridad. "Glamming it Up with Taylor Mac." American Theatre. November 2008. Mac har motsatt seg kategorisering fra pressen. Etter å ha blitt beskrevet som en blanding av Ziggy Stardust og Tiny Tim, skapte Mac forestillingen Comparison Is Violence, or the Ziggy Stardust Meets Tiny Tim Songbook.Armstrong-Morris, Greg. "The incomparable Taylor Mac" XTRA! Pink Triangle Press. 26. januar 2012.
Mac turnerte i Europa med forestillingene The Be(A)st of Taylor Mac og The Young Ladies Of. Deretter utviklet Mac The Lily's Revenge, en kombinasjon av «camp-ekstravaganza» og «komisk selvironi», sentrert rundt heltereisen til en lilje som river seg opp med roten for å kjempe mot nostalgi.Svich, Caridad. "Glamming it Up with Taylor Mac." American Theatre. November 2008. The Lily's Revenge ble satt opp på HERE Arts Center, med Taylor Mac i rollen som liljen.
I 2014 ble Mac nominert til Lucille Lortel Outstanding Lead Actor Award og Drama League Distinguished Performance Award for sin opptreden i Foundry Theaters oppsetning av Bertolt Brechts The Good Person of Szechwan. Mac spilte også i Classic Stage Companys oppsetning av En midtsommernattsdrøm.
Taylor Mac skapte og ledet også den politiske vaudevilleforestillingen Live Patriot Acts: Patriots Gone Wiiiiildd!, som ble fremført samtidig med Det republikanske partiets landsmøte i 2004.
Siden minst 2012 har Mac og musikalsk leder og arrangør Matt Ray utviklet A 24-Decade History of Popular Music, en forestilling som tar for seg populærmusikk i USA fra 1776 til 2016, med én time viet til hvert tiår og et tilhørende kostyme designet av Macs mangeårige samarbeidspartner Machine Dazzle. Verket kulminerte i en 24 timer lang forestilling 8.–9. oktober 2016, med én time viet til hvert tiår."Taylor Mac's History of American Pop Music in 24 Hours." Kurt Andersen, Interviewer. Aired 22. august 2014. Accessed 9. juli 2015.
Wesley Morris i The New York Times skrev om den 24 timer lange konserten: «Mr. Mac ga meg en av de største opplevelsene i mitt liv. Jeg har sovet på det, og jeg er sikker. Det var ikke bare den fysiske prestasjonen. Selv om – kom igjen: 246 sanger som spenner over 240 år i 24 timer i strekk, inkludert korte pauser for å spise, drikke og gå på toalettet, og med en start i 1776 med et stort band og en avslutning med Mac alene i 2016, hvor judy fremførte originale sanger på piano og ukulele.»Morris, Wesley Review: Taylor Mac's 24-Hour Concert Was One of the Great Experiences of My Life New York Times. 11. oktober 2016
I 2017 var forestillingen finalist til Pulitzerprisen for drama. Den kom på femteplass på en liste laget av skribenter i The Guardian over de beste teaterverkene siden år 2000.
Den 29. oktober 2018, i forkant av mellomvalget i USA, fremførte Taylor Mac en coverversjon av Patti Smiths «People Have the Power» etter å ha vært gjest i The Late Show with Stephen Colbert.
I 2019 hadde Macs første Broadway-skuespill, Gary, A Sequel to Titus Andronicus, premiere 11. april, med Nathan Lane i tittelrollen. Utgangspunktet er et blikk på hvem som må rydde opp etter alle de døde kroppene etter blodbadet i Shakespeares Titus Andronicus – et stykke der nesten alle blir drept. Den svarte komedien ble avsluttet i juni 2019 etter både svært positive og svært negative anmeldelser.
I 2020, under koronapandemien, utviklet Mac den sosialt distanserte virtuelle forestillingen Holiday Sauce … Pandemic!. Iført et kostyme inspirert av Giuseppe Arcimboldo og med tilsvarende inspirert sminke ledet Mac en serie direktesendte og forhåndsinnspilte innslag. Sendingen ble filmet ved Park Avenue Armory og bestilt av det norske Kulturdepartementet og Nationaltheatret i Oslo som en del av Ibsenfestivalen.
I 2022 ble Mac omtalt i boken 50 Key Figures in Queer US Theatre, med en profil skrevet av teaterforskeren Sean F. Edgecomb.
Privatliv Mac bruker «judy» (med liten forbokstav) som kjønnspronomen. Ifølge en profil i The Washington Post fra 2018 er «Mac komfortabel med he». Mac har blitt påvirket av Radical Faeries-bevegelsen og benytter «Radical Faerie realness ritual» i forestillingene sine. Referanser
Eksterne lenker Taylor Macs nettside Biografi på nettsiden til New Dramatists Intervju på WNYCs og Public Radio Internationals Studio 360 med Kurt Andersen
Kategori:Dramatikere fra USA Kategori:Skuespillere fra USA Kategori:Dragartister Kategori:Den internasjonale Ibsenprisen