Arabisk kalligrafi er den kunstneriske praksisen med håndskrift og kalligrafi basert på det arabiske alfabetet. På arabisk kalles det khatt (arabisk: خَطّ), et ord som er avledet fra begreper som «linje», «design» eller «konstruksjon». Kufisk skrift er den eldste formen for arabisk skrift. Arabisk kalligrafi er kjent og verdsatt for sitt mangfold og sitt utviklingspotensial. I arabisk kultur er den knyttet til blant annet religion, kunst, arkitektur, utdanning og håndverk, som igjen har spilt en viktig rolle i dens videre utvikling.

Selv om det meste av islamsk kalligrafi er på arabisk, og det meste av arabisk kalligrafi er islamsk, er de to ikke identiske. Koptiske og andre kristne manuskripter på arabisk har også gjort bruk av arabisk kalligrafi. På samme måte finnes det islamsk kalligrafi på persisk og osmantyrkisk.

Det arabiske alfabetet

Det arabiske alfabetet er et av de mest brukte skriftsystemene i verden. Det antas at alfabetet ble utviklet rundt det 4. århundret e.Kr. Alfabetet består av 28 bokstaver som skrives fra høyre mot venstre. Hver bokstav kan skrives på fire ulike måter, avhengig av hvor den står i et ord. De fire plasseringene er først, midt, sist og isolert. Alle bokstavene kan forbindes på høyre side (det vil si med den foregående bokstaven), men enkelte kan ikke forbindes på venstre side (det vil si med den påfølgende bokstaven).مؤلف. (11. november 2022). The Arabic Alphabet: A guide to the phonology and orthography of MSA and Lebanese Arabic. Lebanese Arabic Institute. https://www.lebanesearabicinstitute.com/arabic-alphabet/

Tre bokstaver kan i bestemte sammenhenger representere lange vokaler: ālif (ا), wāw (و) og yā (ي).مؤلف. (11. november 2022). The Arabic Alphabet: A guide to the phonology and orthography of MSA and Lebanese Arabic. Lebanese Arabic Institute. https://www.lebanesearabicinstitute.com/arabic-alphabet/

Redskaper Pennene som brukes til arabisk kalligrafi, skiller seg fra dem som brukes i latinsk kalligrafi. Kalligrafiredskapene består av ulike typer penner og kalligrafiblekk. Den vanligste kalligrafipennen er qalam. Khamish-penn Khamish-pennen, også kjent som en sivpenn, brukes av arabiske, tyrkiske og iranske kalligrafer. Sivet som brukes til pennen, vokser langs elver. Denne typen penn har vært brukt i over 500 år, men det er en tidkrevende prosess å klargjøre den. Java-penn Java-pennen er kjent for sin hardhet og evne til å lage skarpe kanter. Pennen egner seg godt til små skriftstiler. Handam-penn Handam-pennen har samme styrke som Java-pennen. Den egner seg til alle typer skrift. Celi-penn Celi-pennen brukes til stor skrift innen arabisk kalligrafi. Disse pennene er laget av hardt tre og blir skåret til og boret.

Utvikling Arabisk kalligrafi utviklet seg over en periode på 13 århundrer, fra å være et verktøy for kommunikasjon og dokumentasjon til å bli en kunstform. Den ble også tatt i bruk innen flere andre fagområder, som matematikk og astronomi. Kalligrafi er en sentral form for dekorasjon i islamsk kunst, blant annet innen dekorativ utforming og arkitektur. Historikere regner Qutba al-Muharrir som den tidligste arabiske kalligrafen. Utviklingen av arabisk kalligrafi førte til fremveksten av en rekke ulike skrifttyper, blant annet kursivskrifter som Nastaliq og Ruqah, samt mer kvadratiske og kantete skrifttyper som kufisk. De språklige egenskapene til de arabiske skriftene er felles for alle skrifttypene, selv om stilene varierer. Skrifttyper Kufisk

Kufisk skrift ble opprinnelig brukt til inskripsjoner på stein og metall og fikk navnet sitt fordi den oppsto i byen Kufa i Irak. Denne skriften er en av de eldste som er brukt innen arabisk og islamsk kalligrafi. På grunn av dette har stilen gjennomgått mange utviklinger og endringer gjennom historien, ettersom det ble gjort mange forsøk på å perfeksjonere den. Dette førte samtidig til utviklingen av en rekke ulike varianter av skriften, blant annet blomsterkufisk, kvadratisk kufisk og knutekufisk, i tillegg til mange andre. Det finnes derfor flere særtrekk som kjennetegner den kufiske skriften.

Den kufiske stilen har nesten utelukkende blitt brukt til arabisk, i motsetning til andre språk, som persisk og urdu, som skrives med skriftsystemer som er utviklet fra arabisk. Et enkelt unntak er en samling persiske vers som finnes på en bygning i Ghazni fra 1000-tallet.

Naskh

Naskh, eller Naskhī, skal ifølge enkelte kilder ha oppstått i Mekka og Medina. Skriften brukes som en kursiv skrift, blant annet på papyrus og papir. Opprinnelsen til stilen er omdiskutert blant forskere, men noen mener at den opprinnelig utviklet seg fra Thuluth-skriften. Nyere funn i Jabal Sala i Medina har imidlertid vist at Naskh-skriften er eldre enn Thuluth-skriften, og at den eksisterte før Ibn Muqla al-Shirazi.

En av de viktigste bruksområdene for denne skriften var å skrive Koranen, men den ble også brukt til inskripsjoner på metallgjenstander, tre og andre dekorative objekter. De viktigste utviklingsperiodene for denne skriften var det 3. og 4. århundret etter hijra (AH), samtidig med utviklingen av andre populære og beslektede stiler som Rayhani, Thuluth og Muhaqqaq.

Andre skrifttyper

Thuluth-, Nasta'liq- og Diwaniskrift er andre skrifttyper som brukes til arabisk skrift. Thuluth-skriften, som ble brukt i middelalderen, regnes som en av de eldste eksisterende skrifttypene. Den ble brukt i moskeer og i korantekster på grunn av skriftens karakteristiske utseende.

Nastaliqskriften brukes i større grad til persisk enn til arabisk. På grunn av den karakteristiske helningen ned mot venstre skiller skriften seg fra andre skrifttyper.

Diwani-skriften ble utviklet under Det osmanske rike. Linjeføringen og bokstavformene i denne skriften skaper et tett og sammenvevd uttrykk. På grunn av dette kan den være vanskelig å lese, ettersom bokstavene flettes inn i hverandre.

Noen andre eksempler: Rayhani-skrift Muhaqqaq-skrift Ruq'ah-skrift

Arv Typedesign og sats Arabisk kalligrafi er en viktig inspirasjonskilde for utformingen av arabiske skrifttyper. Et eksempel er skrifttypen Amiri, som er inspirert av Naskh-skriften som ble brukt ved Amiri Press i Kairo. Overgangen fra arabisk kalligrafi til arabiske skrifttyper innebærer flere tekniske utfordringer.

Den islamske verden og sivilisasjonen Arabisk kalligrafi regnes som en viktig drivkraft bak utviklingen av arabisk skriftkunst. De tidligste eksemplene på arabisk kalligrafi finnes blant annet i koraneksemplarer som stammer fra det første århundret etter islams åpenbaring, slik som Birmingham-koranmanuskriptet, Codex Parisino-Petropolitanus og flere andre. Arabisk kalligrafi kan også finnes i moskeer, der koranvers eller ayah er inngravert som en del av selve arkitekturen.

Det mest kjente eksempelet på arabisk kalligrafi på et islamsk gudshus er Kabaen i Mekka i Saudi-Arabia.

Når arabisk kalligrafi knyttes til den islamske verden, omtales den ofte som islamsk kalligrafi.

Kunst El Seed, en fransk-tunisisk graffitikunstner, bruker arabisk kalligrafi i flere av sine kunstprosjekter. Han arbeider i en stil som kalles calligraffiti. Hurufiyya-bevegelsen (الحروفية, «bokstaver») har siden begynnelsen av 1900-tallet brukt kunstnerisk bearbeiding av arabisk kalligrafi og typografi som et abstrakt kunstnerisk uttrykk.

Taking Shape: Abstraction From the Arab World, 1950s–1980s, en installasjon ved Grey Art Gallery ved New York University i 2020, undersøkte hvordan arabisk kalligrafi, med sin lange historie innen visuell kunst, har påvirket abstrakt kunst i den arabiske verden. For Madiha Omar var det arabiske alfabetet et middel til å uttrykke en sekulær identitet og ta i bruk vestlig malerkunst på en ny måte, mens Omar El-Nagdi utforsket den iboende guddommeligheten i arabisk kalligrafi.

Moderne eksempler

Referanser

Litteratur Osborn, J.R.; Letters of Light: Arabic Script in Calligraphy, Print, and Digital Design (2017), Harvard University Press. Eksterne lenker

Kategori:Kalligrafi Kategori:Arabisk